Uønsket deltid øker

– Det tristeste er at bruken av uønsket deltid øker. Ufrivillig deltid er som en gjærdeig ute av kontroll. Nå er viktigste oppgave å få opp stillingsbrøkene.

2008042313250220131216045139

Seniorforsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet er oppgitt over egne funn i forhold til turnus og uønsket deltid. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) som har bedt om utredningen. Den skal gi kunnskap til ekspertutvalget som skal foreslå lovendringer og tiltak som reduserer bruken av tvungen deltid. Utvalget skal også vurdere konsekvenser i forhold til likestilling, arbeidsmiljø og arbeidskraftbehov.

Del på helgejobbinga

– Det er først og fremst små stillinger i turnuser som er roten til ondet. Eneste løsning er å øke bemanningen, eller å fordele helgearbeidet jevnere, sier Amble.

Hun er nylig ferdig med sin utredning av turnusforsøk i Helse-Norge, som har som mål å redusere bruken av deltid. Rapporten inneholder 13 studier fra hele landet.

Uønskede deltidsrester

Funn tyder på at arbeidstidsordningene i seg selv sliter ut folk. Dagens ordninger tilbyr verken fleksibilitet eller tidsvelferd. Særlig gjelder det helgene, som ofte også preges av dårlig bemanning og sykefravær.

– Tidligere fantes det hjemmeværende som tok en helg i måneden for å spe på inntektene. Nå er det gamle husmormarkedet tørket inn. Fagutdannede omsorgsarbeidere og hjelpepleiere vil ikke plukke opp deltidsrester. Dagens unge vil ha full jobb eller i det minste en høy stillingsbrøk, påpeker Amble.

Nyere undersøkelser viser at 35–50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid. I 2002 viste en Fafo-rapport at tallet var 28 prosent.

Flere årsaker

Amble peker på fem årsaker til deltidsuføret.

Arbeidstidsreformen i 1987 førte til en forkortelse fra 38 til 35,5 timers uke. Det ble tatt ut som frihelg, uten at turnusene ble lagt om.

Ansatte ønsker noe redusert stilling, gjerne ved å slippe helgjobbing. Det etterlater små stillingsbrøker.

En utvikling mot mindre organisatoriske enheter, gjør det vanskeligere å få turnuser til å gå opp. Stordriftsfordelene er borte. Før var det 25 pasienter på en avdeling.

– Det er matematisk umulig å kombinere jobbehelg hver tredje uke med avdelinger på åtte pasienter. Da blir stillingene gjennomsnittlig på 44 prosent.

Systematisk utnytting

En fjerde årsak er knyttet til problemer med å rekruttere fagfolk. Sykepleiere tilbys ofte turnus med lite helgevakter. Derved lander deltidsrestene på de svakeste profesjonene.

Tilgang på arbeid er ikke det største problemet for de deltidsansatte nå som arbeidsmarkedet er stramt. Problemet er at en stor del av arbeidstiden og derved fritiden, må planlegges på kort varsel.

– En pleier fortalte at hun hadde jaget vakter i 20 år. I en periode jobbet hun på fire forskjellige arbeidsplasser. I tillegg faller uforholdsmessig mye av arbeidet på kveld og helg.

Tre typer turnus

Utfordringen er å lage turnuser uten små stillinger tilpasset dagens bemanning og lov- og avtaleverk. Amble har trukket fram flere eksempler.

Den første er turnus basert på store stillinger. Den andre er å lage hele stillinger uten omlegging av turnus. Og den tredje typen er bevegelig arbeidstid, såkalt forhandlingsturnus.

AIDs ekspertutvalg skal legge fram sine forslag til høsten.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy