JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO reagerer kraftig på de nye planene

De vil lære mer om tariff og fagbevegelse. Men i den nye læreplanen for videregående er faget borte

KLARE MÅL: Angelica Cyliva, Justina Jukeniviute og Bilal Sheikh har forskjellig syn på trygghet. For Justina er det viktig med fast jobb for å kunne ta opp boliglån, Aneglica er villig for å gå langt for drømmejobben i en humanitær organsiasjon og Bilal vil ut i en internasjonal bedrift.

KLARE MÅL: Angelica Cyliva, Justina Jukeniviute og Bilal Sheikh har forskjellig syn på trygghet. For Justina er det viktig med fast jobb for å kunne ta opp boliglån, Aneglica er villig for å gå langt for drømmejobben i en humanitær organsiasjon og Bilal vil ut i en internasjonal bedrift.

Werner Juvik

Fagforbundet Ung frykter at ungdom kan bli utnyttet av arbeidsgiverne. Samtidig forsvinner temaet arbeids- og næringsliv fra læreplanen i videregående skole.

2019011810513420230821171436

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Er Nav en fagforening? Kan du melde seg inn i den fagforeningen du vil? Hva må arbeidsgiver gi deg når du begynner i en jobb? Arbeidslivet er så mye mer enn glansbildet av hvordan kapre drømmejobben og skrive den perfekte CVen.

Den videregående skolen får nye læreplaner fra skolestart i 2020. Kunnskapsdepartementet har bestemt hva som blir de viktigste elementene i hvert fag. Temaet arbeids- og næringsliv er med i dag, men blir ikke med videre i det reviderte forslaget til ny læreplan.

Nå reagerer også LO på at undervisning om disse emnene utgår i de nye planene.

– LO reagerer sterkt på at regjeringen vil stryke det som står i dagens læreplan om at elevene i videregående skole skal lære om partene i arbeidslivet og den norske arbeidslivsmodellen, sier LOs førstesekretær Julie Lødrup på LOs egne hjemmesider.

Tok 100 år

Det har tatt 100 år å bygge den norske arbeidslivsmodellen. I 2012 var det også 50 år siden samarbeidsprosjektet mellom LO og NHO ble etablert.

LO og NHO skriver i en felles uttalelse at de vil arbeide sammen for at arbeidsliv skal komme sterkere inn i grunnopplæringen.

Det er helt utrolig at arbeidsliv er utelatt i forslaget til ny læreplan

Fast trygg jobb er viktig

Hva kan egentlig ungdommene på videregående skole om arbeidsliv? De 13 elevene fra første og andre klasse som Fagbladet møtte i kantina på Drammen videregående har planer for drømmejobben klar.

Flere vil inn i politikken, en vil ha sin egen tannlegeklinikk og en drømmer om advokatpraksis. Andre drømmer er bistandsjobber og jobb i utlandet, jobbe med barn og unge, helsevesenet og arkitektjobb. For å nå målene er ungdommene Fagbladet møter villige til å jobbe hardt på skolen og å forsake mye.

Othilie Raaen Oegema vil bli arkitekt og ser for seg en frilanstilværelse hvis det er trygt. Mens Sana Sediq og Ilma Rogonja vil se på yrkene som trengs når de skal velge og kanskje bli lærer, psykolog eller kanskje sykepleiere for å møte eldrebølgen.

Tuva Rødset mener det er viktig å bli lykkelig av det hun skal jobbe med hvis hun skal holde på til hun blir pensjonist.

– Jeg vil ut og møte folk og ikke sitte på kontor.

Angelica Cyliva vil inn i en humanitær organisasjon og reise.

– Jeg er villig til å gå langt. Alt annet kan vente og komme etterpå.

Likevel, etter frilanskontrakter og vikariater på jakt etter drømmejobben, er det fast jobb og muligheter for boliglån som er målet for denne gjengen.

Kontrakt og vaktplan=obligatorisk

Ni av de 13 elevene har allerede forsøkt seg i arbeidslivet. Alle visste at de hadde krav på kontrakt, noe de alle hadde fått i jobber som spenner fra aktivitetsleder for barn, butikkjobber, avisbud og kjøkken.

– Jeg har ringejobb, noen ganger er jeg opptatt, og det er greit for arbeidsgiver. Jeg har jo et liv ved siden av, ler Bilal Sheikh.

Litt usikre på hva LO er, den norske modellen og trepartssamarbeid og tariff, men kunnskap om arbeidsmiljølov og turnus sitter der det skal.

– Vi vil heller lære mer om arbeidsliv. Det er viktig. Vi vil i alle fall ikke lære mindre.

Tuva Korslund Nilsen og Fredrik Husemoen går begge i første klasse på Drammen Videregående skole.

Begge lærte av foreldrene hva de hadde krav på før de gikk til sin første jobb. Resten føler de at de har lest om i avisene.

– Tariffoppgjør for eksempel – jeg ante ikke hva det var, sier Husemoen.

Velferdsmodellen som egen modul?

– Arbeidsliv med fokus på trepartssamarbeidet er bærebjelken i den norske velferdsmodellen og bør ha stor plass i faget. Denne forståelsen bør gå igjen som grunnleggende og regelmessig læring både i grunnskolen og i videregående skole, sier undervisningsinspektør Marianne Grønn til Fagbladet.

Hun var spesielt fornøyd med kuttet i antall læreplanmål som ville gi større handlings- og tolkningsrom enn tidligere planer. Samtidig sier Grønn at det kan være uheldig at temaer som for eksempel personlig økonomi og arbeidsliv i større grad kan velges vekk.

Grønn forteller at det akkurat nå foregår mye spennende arbeid rundt både struktur og innhold i videregående opplæring gjennom blant annet Lied-utvalget.

– Kanskje det er slik at vi må tenke helt nytt rundt fagene? Kanskje elevene heller skulle fullføre kortere moduler eller kurs der noe er obligatorisk og noe valgfritt. Slik kan «prinsippene for den norske velferdsmodellen» være en modul alle må ha før de er ferdig med videregående skole.

Lett å utnyttes uten kunnskap

Fagforbundet Ung er mye ute på skoler over hele landet og skolerer i arbeidsliv. Først og fremst hos dem som studerer yrkesfag.

– Når vi er ute på sommerpatrulje, møter vi mange ungdommer. Vi ser at mange ikke har kunnskap om rettighetene sine i arbeidslivet, sier Mats Monsen, leder av Fagforbundet Ung.

Konsekvensen er at ungdom mye lettere kan bli utnyttet av arbeidsgiver fordi de ikke kjenner rettigheter og vet hvor og hvordan de kan si fra. De kjenner ikke strukturene i arbeidslivet.

– Vi trenger en læreplan som gir ungdom opplæring i hvordan arbeidslivet fungerer med parter og rettigheter. Det er ingen selvfølge at de kan noe om rettigheter og plikter for at arbeidslivet skal fungere. De går på skole for å komme ut i arbeidslivet, men ikke i en skole som underviser i dette, mener Monsen.

Monsen sier at uten kunnskap er det vanskelig å være med og påvirke. Den historiske utviklingen er viktig for å vise at dagens arbeidsliv ikke har skjedd av seg selv.

– Arbeidsliv må inn i læreplanen som en del av kjerneelementet og helst allerede på ungdomsskolen, sier Monsen.

Glansbilder i media

– Slik får du drømmejobben, slik skriver du CV, slik takler du stress på jobben, slik blir du lykkelig på jobb, derfor blir du syk på jobben.

Ingrid Wergeland ramser opp eksempler på overskrifter om arbeidsliv. Hun er utdannet sosiolog og jobber som kommunikasjonssjef hos tankesmien Manifest.

– Dette er så langt unna virkeligheten som arbeidslivet kan komme. Hvis dette er fortellingen om arbeidslivet, går de på en smell når de møter virkeligheten, mener hun.

Wergeland mener det er viktig med konkret undervisning i det grunnleggende som mange ikke kjenner til når de går ut i sin første jobb. Kontrakt er viktig, og en vaktplan på deltidsjobben på gatekjøkkenet, møte punktlig på jobb og melde seg inn i en fagforening. Trepartssamarbeid og den norske modellen kan lett blir for abstrakt, mener hun.

– De som skal ut i arbeidslivet, stiller så svakt hvis de ikke har grunnleggende kunnskap i bånn. Skolen skal lære opp folk til å bli borgere i samfunnet og jobbe. Lærer de ikke om arbeidslivet på skolen er det opp til tilfeldighetene om de har det med i bagasjen hjemmefra.

Historisk tilbakeblikk:

Relasjonene mellom partene på arbeidsmarkedet i Norge har vært i utvikling siden den første fagforeningen ble etablert på slutten av 1800-tallet. To konflikter mellom eiere og fagforening kom til å prege det norske arbeidslivet: protestaksjonen i Sulitjelma i 1907 hvor 1000 arbeidere unisont sa ja til å etablere en fagforening for å få innflytelse over egne arbeids- og livsvilkår, og Menstadslaget i 1931 hvor 2000 arbeidere fra Norsk Hydro samlet seg for å protestere mot bruk av kontraktsarbeidere under en lockout.

Konfliktlinjen mellom arbeidsgivere og fagbevegelse ble gradvis forlatt. Fredsplikten, som innebar at det i en avtaleperiode ikke skulle streikes eller gjennomføres en lockout, var et skritt i retning av å skape et velorganisert arbeidsliv. Den gjensidig aksepten av fagforening og arbeidsgivere som legitime parter og motparter gjennomsyret relasjonene på arbeidsmarkedet i Norge.

Samarbeidet mellom partene på arbeidsmarkedet utviklet seg til å involvere staten.

Magma.no

Den Norske modellen/trepartssamarbeidet:

Samarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og stat også kalt trepartssamarbeidet. Den norske modellen er en grunnpilar i både økonomisk utvikling og lavt konfliktnivå.

Opprinnelig var det kun NHO og LO som satt rundt bordet, men etter hvert ble det viktig å inkludere flere organisasjoner i samarbeidet, ettersom sysselsettingen falt i jordbruket og industrien og økte i tjenestenæringene.

I dag består det organiserte trepartssamarbeidet av åtte organisasjoner som møter regjeringen: LO, YS, Unio og Akademikerne er hovedorganisasjoner for arbeidstakerne. NHO, Spekter, KS og Virke er hovedorganisasjoner for arbeidsgiverne.

Tariffavtale:

Avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Ordet kommer fra tysk Tariff, via italiensk tariffa 'regning', fra arabisk 'kunngjøring, bekjentgjørelse'

(naob.no)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy