Utviklingshemmede og sex: Rare drømmer

Habiliteringstjenesten flere steder i landet har etablert grupper av unge og voksne personer med utviklingshemning. Her lufter og løser de problemer. Hygiene, sosial omgang, følelser og seksualliv er viktige tema i disse gruppene. Fagbladet har vært med på ett slikt møte.

2007092214125520131216040746

Siri* entrer kantina, får øye på Kari og nærmer seg med raske skritt. Hun stiller seg ved enden av bordet og legger begge hendene på bordflata. Blikket er festet i øynene på Kari. Ansiktet er anspent og stemmen høyere enn vanlig. – Jeg blir redd og irritert, sier hun og lener seg framover mot spesialpedagogen. – Når jeg går ut for å pante flasker, er det noen smågutter som roper til meg. De vet hva jeg heter, men jeg kjenner dem ikke. De roper fæle ting. Da blir jeg redd. Jeg liker det ikke. Nå har hun sagt det. Nå venter hun på et svar og en løsning. – Dette skal vi snakke om i Voksengruppa etterpå, svarer Kari, og legger til at timen begynner om ti minutter. Kari er spesialpedagog og leder Voksengruppa sammen med Ola.

Siri og tre andre unge voksne med utviklingshemning har gått i Voksengruppa i to år. Sammen med Kari og Ola løser de problemer, lytter til hverandre, støtter hverandre. – Det er en veldig god stemning i gruppa, sier Kari. Hun synes alle i gruppa er gode til å bidra i samtalene, og at de har stor respekt for hverandre. – Voksengruppa fungerer som et pustehull. Her løses vi mange problemer som følger med det å bo aleine. Sånn sett håper vi å bidra litt til å lette arbeidet i boligen. Vi har tid til å høre på hverandre. Når deltakerne kommer tilbake til boligen sin om ettermiddagen, har de ikke like stort behov for å snakke om de samme temaene.

De som er med i Voksengruppa, lærer også om viktige ting i livet. De har hver sin arbeidsbok fylt med fakta om skjelettet, blodomløpet, alle sansene og pubertet. I dag er temaet seksualitet. – Seksualitet er altfor langt og vanskelig. Det er bedre å bare si sex, mener Siri. Og ingen er uenig med henne i det.

Jeg spør om Siri har hatt noen kjæreste og får vite at hun hadde flere da hun gikk på en skole noen mil unna. – Men det ble så mye.... Så nå er jeg ferdig med det. Jeg vil være aleine nå. Det synes jeg er kjempebra, sier hun. Kari støtter henne. – Hvis du synes det er best å være aleine, er det selvfølgelig greit. Det viktigste er at du vet hva du ønsker, og at du lever sånn som du selv vil.

Men Geir vil gjerne ha en kjæreste. Ola forteller at Geir nettopp har flyttet inn i egen bolig. Og så spør han Geir om hva han var mest opptatt av da han flyttet. Geir nøler, men nikker ivrig når Ola spør om ikke det var å få seg en kjæreste. – Jeg er glad i Elin. Hun er snill, forteller han. – Men du kan ikke bli kjæreste med Elin. Hvorfor kan du ikke bli kjæreste med henne? Geir svarer ikke, så Ola minner ham om at han ikke kan bli kjæreste med noen som jobber i boligen. Og så lurer han på om ikke Geir liker Signe også. Han så at hun kom bort og ga ham en kos før i dag. Jo, Geir liker jo Signe. Så kanskje de kan bli bedre kjent. – Hva kan du gjøre for å bli bedre kjent med Signe? Geir vet ikke helt hvordan han skal gå fram, så Kari foreslår at han kan invitere henne.– Invitere, ja. Det synes Geir var en god idé. – Og kanskje drikke brus, foreslår Kari. – Og synge og prate, supplerer Geir.

Også Ove kjenner ei jente som han liker godt. Når det er fest i Klubben, pleier han å danse med henne. Han blir glad når han ser henne, og hun kommer bort og gir ham en klem når de møtes. – Tror du Trude liker deg? – Ja, men vi skal ikke gifte oss! – Nei da. Kari beroliger Ove med at han godt kan ta imot en klem og danse med Trude uten at de behøver å gifte seg.

Etter at de andre har sagt litt om sine ønsker og erfaringer, og etter en rekke digresjoner om andre viktige spørsmål; vi har vært innom epilepsi, dødsfall i familien, håndball og spøkelser, er turen kommet til Ragnhild. Hun har lyttet til de andre, og når hun har hatt noe å bidra med, har hun rekt opp handa og ventet, av og til veldig lenge, før hun har fått ordet. Hun opplyser saklig at hun har en kjæreste som bor langt unna. Men de er enige om at de ikke skal ha sex. De vil heller gå på tur og se på filmer sammen.

Plutselig kommer Siri på noe som har med saken å gjøre. – Jeg har begynt å se pornofilmer på TV, sier hun skjelmsk hun før hun kaster seg framover og ler godt av seg selv. Og, Geir som har sittet stille ei stund, begynner å le så han nesten ramler av stolen. – Og etterpå får jeg så rare drømmer. Ei natt drømte jeg at det lå en naken mann under senga mi. Jeg måtte bruke langkosten for å få ham ut.

Geir har også sett pornofilmer på TV. – Hva ser du da? – Damer og gutter som koser seg og organerer.

Kari forteller at Voksengruppa ennå ikke har snakket om onani. – Det er et vanskelig ord og et vanskelig tema. Vi prøver å vente med de ulike temaene til vi merker at alle er klar for det.

Voksengruppa avslutter hvert møte med Samlivsspillet. Selv om det bare er en halv time igjen, er det ett spørsmål som må løses. Siri minner Kari om det hun fortalte i lunsjen i dag. Nå presenterer hun problemet for hele gruppa. Alle lytter. Ragnhild husker den gangen hun blei mobba og Geir satte foten ned. – Husker du at du sa de ikke skulle erte vennen din? Og Geir kan bekrefte at det husker han godt. – Ja, det er viktig å ha gode venner når en opplever noe som er vondt, sier Kari.

Men nå har Siri ventet lenge nok. – Jeg blir litt irritert når jeg forteller noe og dere begynner å snakke om noe annet. Kari tar tak i saken og spør om Siri har snakket med dem som arbeider i boligen. – Nei, de har så mye å gjøre. Jeg kan jo ikke forstyrre dem. Gruppa blir enig om at både Kari og Siri skal snakke med dem som arbeider i boligen sånn at Siri får hjelp til å ordne opp og sette en stopper for småguttene som ikke kan oppføre seg.

Fleksibel plan

Voksengruppa ble opprettet i samarbeid med habiliteringstjenesten for to år siden. Kari forklarer bakgrunnen slik: – Alle menneske opplever store og små problemer gjennom dagen. De fleste av disse finner vi en løsning på ved å kombinere kunnskap, egne erfaringer og ved å søke råd hos andre. Men mennesker med utviklingshemning har større problemer med å organisere sin tankeverden og trenger bistand til dette. Ofte stiller de mer eller mindre kompliserte spørsmål til folk de møter i forbifaren. Men det er jo ikke alle problemstillinger som kan løses i forbifarten. Det kreves tid og egne arenaer, sier hun. Dette behovet grep de ansatte fatt i for noen år siden, og de opprettet en gruppe for unge voksne. – Sammen lager vi en plan for hvert halvår, og vi har snakket om blant annet økonomi, kosthold, vennskap og forelskelse. Men det er alltid en åpning for dagsaktuelle temaer, sier spesialpedagogen.

*Alle navn i denne reportasjen er fiktive. Men Voksengruppa, som møtes jevnlig ved ett av landets aktivitetssentra, har godkjent framstillinga av ett av deres møter.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy