Utviklingshemmet: Mulighet til seksualliv

Noe av det viktigste vi som tjenesteytere kan gjøre for mennesker med utviklingshemming, er å skape et seksualvennlig miljø. Alle ansatte kan hjelpe klientene et stykke på vei.

2007092211531320131216040721

Seksualitet for mennesker med utviklingshemming blir lite vektlagt i den helse- og sosialfaglige utdanningen og ved tjenestesteder for denne målgruppen. Jeg vil med utgangspunkt i Plissit-modellen vise hvordan vi kan tilrettelegge for at mennesker med utviklingshemming får tilgang til et seksualliv. Klinisk sexolog Grethe Rønvik sier at hjelpeapparatet rundt utviklingshemmede bør snakke om kropp og sex med tjenestemottakerne. Hun påpeker at det først er når hjelpeapparatet oppdager seksuelle problemer, at de tar kontakt med spesialisthelsetjenesten (1).

Individuell plan

Personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester, har rett til en individuell plan. Planen skal sikre at klienten får et helhetlig tilbud, og den skal inneholde alle de tjenester personene har bruk for. Den skal bidra til en langsiktig og helhetlig tenkning i forhold til personers behov og gi økt trygghet og forutsigbarhet. Seksualitet og retten til et privatliv er ofte ikke tatt med i den individuelle planen (2). Å få dette inn i planen kan bidra til at det blir et tema i boliger uavhengig om det er et problem eller ikke.

Plissit-modellen

Der klienter har behov for hjelp i forhold til seksualitet og samliv, vil det dukke opp mange problemstillinger. Tjenesteytere kan være redd for å overskride moralske eller juridiske grenser (3). Undervisning om seksualitet og seksualfunksjoner bør derfor inngå som vesentlige elementer i helse- og sosialfaglige utdanninger, både medisinsk, sosialt og psykologisk. All drøfting rundt klientens seksualitet må utføres på vedkommendes egne premisser og ut fra deres behov. Det bør også tas historiske og kulturelle hensyn for å vise toleranse for andres oppfattelse av seksualitet. I tillegg til at tjenesteyterne trenger fagkompetanse, bør den hjelp som tilbys, avgrenses av den enkelte tjenesteyters trygghet på egne seksuelle grenser, holdninger og verdier. Sexologene Jack Annon og C. H. Robinson utviklet på 1970-tallet den pedagogiske Plissit-modellen. Denne modellen illustrerer ulike nivåer i fagpersonellets møte med seksuelle problemstillinger (4).

P – (Permission given). Gi tillatelse til å bringe emnet på banen. Tilrettelegge for et privatliv. Tjenesteytere bidrar til å skape et seksualvennlig miljø og tilkjennegir at de kan prate om seksualitet hvis bruker ønsker det.

LI – (Limited Information). Gi generell undervisning. Tjenesteyter gir relevante opplysninger, råd og veiledning i forbindelse med de seksuelle problemer og behov som klienten gir uttrykk for eller som blir kartlagt.

SS – (Spesific Suggestions). Gi direkte råd til klienten om hvordan spesifikke seksuelle problemer kan løses. Råd ved for eksempel bruk av hjelpemidler og opplæring i selvstendig bruk av disse. Her kreves mer kompetanse av rådgiver.

IT – (Intensiv Therapy). Krever spisskompetanse. Behandler hjelper direkte med en metode til å få klientens seksuelle behov dekket, som for eksempel håndledelse ved bruk av hjelpemidler. Dette betyr også iblant en mer permanent bistand. Oppfølging av klienten ved seksuelle overgrep kan også være aktuelt.

Hvis tjenesteyterne har behov for bistand i forhold til temaet, kan de sende henvisning til habiliteringstjenesten i det fylke de er tilknyttet. Habiliteringstjenesten gir veiledning og avholder kurs for tjenestemottakere, tjenesteytere og pårørende om seksualitet og samliv. Habiliteringstjenesten kan om nødvendig også formidle kontakt med psykolog, seksualveileder eller sexolog.

Seksualvennlig miljø

Å skape et seksualvennlig miljø er ofte den største utfordringen for klientenes nærpersoner. Det å bringe emnet på banen kan bidra til at en får avdekket vansker og utfordringer den enkelte kan ha. Det gir også mulighet for å vise at det er lov å ha behov for nærhet, kjærlighet og sex. Tjenesteyterne bør ha et forum til å diskutere felles retningslinjer og hvordan de skal etablere lik praksis i møte med klienten. Hvis en klient utøver sin seksualitet på en uhensiktsmessig måte, kan det å bli møtt med ulik praksis, skape problemer hos vedkommende. Som tjenesteytere kan vi veilede innen område P og LI, men vi må på disse nivåene også vurdere vår egen kompetanse og skaffe til veie den nødvendige kunnskap for å kunne veilede andre. Veiledning innen området seksualitet og samliv er ikke en pålagt oppgave for alle tjenesteytere (5).

Plan for opplæring

Seksualitet formes og vedlikeholdes på samme måte som andre typer atferd (6). Ved opplæring bør vi bruke prinsippene innen målrettet miljøarbeid ved kartlegging, målvalg, metodevalg, registrering og evaluering. Habiliteringstjenesten for voksne funksjonshemmede i Hedmark har utarbeidet et opplæringsprogram om samliv og seksualitet for utviklingshemmede. Målet med opplæringsprogrammet er å øke kunnskapsnivået og mestringsgraden, øke verbale ferdigheter og å forebygge uakseptabel seksuell atferd. I programmet fins et hjelpemiddel for å kartlegge kunnskap om seksualitet, SexKunntesten. Det kreves ingen spesielle ferdigheter fra tjenesteyter for å kunne gjennomføre denne testen, men det må innhentes samtykke fra testperson eller hjelpeverge (7). Habiliteringstjenesten i Oslo har brukt både SexKunntesten og opplæringsprogrammet ved henvisninger fra ulike tjenestesteder. De har også brukt opplæringsprogrammet ESS – Etikk, sex og samliv fra Exben DA (8) samt rollespill. Når en planlegger opplæring, bør en i tillegg til testresultatene ta hensyn til om kursdeltakerne blant annet kan sitte i ro og konsentrere seg over lengre tid og om de kan utføre handlinger etter instruksjon.

Bedre seksualliv

Tilpasset opplæring innen seksualitet kan bidra til at mennesker med utviklingshemming får en mer positiv opplevelse av egen sex og at de kan lære seg å oppnå tilfredsstillelse på en hensiktsmessig måte (9). Det viktigste er å starte på nivå P i Plissit-modellen. Dette innebærer at temaet blir tatt opp i personalgruppen, at det lages retningslinjer og legges til rette for at klienten kan ta opp tema som omhandler seksualitet. Når en beveger seg over til nivå LI, kan tjenesteyter gi enkle råd og informasjon. Videre kan en henvise klienten til spesialisthelsetjenesten hvis det avdekkes problemer hvor en må gi mer direkte råd og veiledning (SS- og IT-nivået).

Litteraturliste

1. Svendsen, K. (2006). Snakk om sex. Fagbladet nr. 8/2006. Oslo: Aktietrykkeriet AS 2. Kjellevold, A. (2002). Retten til en individuell plan. Bergen: Fagbokforlaget AS 3. Buttenschøn, J. (2001). Sexologi, en bog for professionelle og forældre om udviklingshæmmede menneskers sexualitet. (2. utg.) (1. oppl.). Danmark: Eiba-press 4. Ottesen, L. (2000). Omsorgsyrkene og Seksualitet – seksuell omsorg – eller avmakt. SOR Rapport nr. 2/2000. Oslo: Stiftelsen SOR 5. NOU 2001:22 (2001). Fra bruker til borger. Kap. 17. Sitert 11. oktober, 2006 fra: http://odin.dep.no/aid/norsk/dok/andre_dok/nou/03001-020008/lov017-bn.html 6. Mørch, W-T., Skår, J. E., Andersgaard, A. B., & Syse, A. (1993). Seksualitet og psykisk utviklingshemming. Opplæring, behandling og juridiske problemstillinger. Oslo: Ad Notam Gyldendal A/S 7. Fjeld, W., & Zachariassen, P. (2001). Veileder til opplæringsprogram Utviklingshemmede, samliv og seksualitet. Våler: Våler ASVO A/S 8. Barstad, B. (2004). ESS - etikk, samliv, seksualitet. Trondheim: Exben DA 9. Vildalen, S. & Eknes. J. (1995). Det de aldri lærte! Å undervise psykisk utviklingshemmede om seksualitet. Oslo: Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Bente Strømberg er vernepleierstudent ved Høgskolen i Akershus.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy