Utviklingshemmet: Små muligheter til selvstendig utfoldelse

Utviklingshemmede er vokst opp med at andre vet best. Da er det ikke lett å bli selvstendig.

2007092212382920131216040733

Normalt

Vanskelig å finne noen

Tidlig kveld

Umulig å få være aleine

Aldri back stage

Selvstendighet

Ansvar

Sunn fornuft

Nettverket

Hun snakket med energi og intelligent humor så vi i løpet av noen timer ble både klokere og gladere. Hun fortalte blant annet om hvordan hun går rundt og titter på hus og hager i nabolaget utenfor Göteborg. Hun registrerer hvor velstelt det er rundt husene og hvor fine gardiner som henger i vinduene. – Men det jeg er aller mest nysgjerrig på, er jo hvordan de har det i sengen, røper hun og ler skjelmsk. – Og det får jeg aldri vite.

Nei, vi får aldri vite noe om andre menneskers seksualliv. Vi vet bare hva de svarer når de blir spurt. Det er først når brannvesenet blir tilkalt for å få løs mannen at det går opp for oss at naboen har gjort det på en litt original måte – eller vi spør oss: Kanskje alle andre enn jeg har for vane å kle seg ut og bruke tekniske remedier – som de en sjelden gang blir bokstavelig talt fanget i. Vi er til stede på årsmøtet til Habiliteringstjenestenes Nettverk for Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv i Tromsø i mars. Etter mange års forsøk har nettverket endelig fått Lotta Löfgren-Mortenson hit for å snakke om utviklingshemmede og seksualitet. Den svenske professoren, forfatteren og sexologen har en halv dag til disposisjon. Morsomme og illustrerende historier krydrer dagen. Og gjennom en analytisk tilnærming plasserer hun en rekke spørsmålstegn ved diverse vedtatte sannheter. Og publikummerne morer seg som om det var komikeren Seinfeld de hørte på.

Lotta Löfgren-Mortenson antar at alle mennesker, også de med utviklingshemning, ønsker kjærlighet og seksualitet, men muligens på forskjellige måter. – Et menneske som er sterkt utviklingshemmet, trenger kanskje bare kroppskontakt. Moderat utviklingshemmede kan nok ha glede av å være nakne sammen som par. Jeg kjenner et par med moderat utviklingshemning. De har levd sammen i mange år. Han har tatt på brystene hennes, men jeg tror det stopper der. Det er personer med svak eller lett utviklingshemning som ønsker og som er i stand til å ha et seksualliv som også omfatter samleie. Men det er ikke lett å få til. Mennesker med utviklingshemning går sammen i barnehagen, de fortsetter i samme klasse når de begynner på skolen, og når de blir voksne og skal flytte hjemmefra, havner de i samme bolig. Kanskje har de også samme arbeidsplass. Alle de utviklingshemmede i en liten by blir som en stor søskenflokk. – Det er jo ingen spenning da, slår sexologen fast. En av de store utfordringene for ungdommer med utviklingshemning blir altså å treffe noen som de kan fatte interesse for. Men for de fleste fins ingen møteplass hvor de kan regne med å treffe en aktuell partner som ikke allerede er innlemmet i den store flokken av emosjonelt sett søsken. Da er det kanskje ikke så rart at 95 prosent av alle utviklingshemmede lever aleine hele livet.

Men det er flere grunner til at to mennesker med lett utviklingshemning ikke blir et par. – Vi har rettigheter, men måten de blir håndtert på, varierer, mener Löfgren-Mortenson. I Sverige er det for eksempel slik at de utviklingshemmede får komme på dans hver sjette uke. Da kjører de i busser fra de ulike boligene og ankommer når dansen begynner klokka sju. Personalet registrerer at de unge styrter ut på dansegolvet. Det er tydelig at dette er et populært tilbud. – Men det er jo ikke så merkelig at ikke kan vente. De vet at det er seks uker til neste mulighet. Klokka ti på kvelden er det slutt på dansen, og alle setter seg inn i den bussen de kom med. Det er ingen som blir med noen hjem etter slike dansekvelder. Löfgren-Mortenson spurte personalet hvorfor de avsluttet kvelden allerede klokka ti. Det er jo da andre ungdommer begynner å gå ut. Først fikk hun til svar at de unge ble så trøtte på den tida. – Aha, svarte jeg. Så de har alle sammen det samme trøtthetsgenet. Klokka ti slår det til, og alle vil hjem og sove. Men det var selvfølgelig en annen forklaring; turnusen var lagt opp etter personalet og arbeidsgivers behov mer enn etter brukernes.

Romantikken har dårlige kår også de tre timene festen pågår. De unge er ikke aleine, personalet er jo med. Og for at omsorgspersonene skal kunne skjøtte sitt ansvar, er dansegolvet badet i lys. – Blir det for mye kyssing på dansegolvet, kommer personalet til med tilbud om kaffe, forteller Löfgren-Mortenson. Hun var en gang vitne til at en ung mann og hans kvinne snek seg ut for å være aleine. – Jeg ventet spent på å se om de fikk en mulighet til å gjøre det andre ungdommer ville ha gjort hvis de sniker seg til å være aleine. – Men nei, det gikk ikke lang tid før en i personalgruppa fulgte etter og hentet dem inn igjen. Først kom han, skikkelig sint: "Jeg tok henne bare på brystene, og det fikk jeg lov til!" "Ja", supplerer hun og vrenger opp genseren så alle får se. "Og jeg ville at han skulle gjøre det."

Lotta Löfgren-Mortenson synes det er forståelig at bare noen ganske få utviklingshemmede ungdommer og voksne danner par, og at det bare er de med lett utviklingshemning som får oppleve å ha sex sammen med et annet menneske. – Med alle de hindringene for å møte noen og for å få være aleine, skal du være temmelig begavet for å få gjennomført et samleie. Vi andre lever et liv on stage og et liv back stage. Den muligheten har ikke mennesker med utviklingshemning. – Utviklingshemmede har liten mulighet til å etablere et privat seksualliv. Samtidig lærer vi jo alle at seksuallivet tilhører den private sfære.

– Vi vet at utvikling av selvstendighet er viktig for utviklingen av seksualitet. Men er det mulig å ha store hjelpebehov og samtidig bli selvstendig, spør Lotta Löfgren-Mortenson. – De utviklingshemmede er vant til at andre vet best. Jeg kjenner en gutt som hadde en kjæreste. Etter en tid ble han forelsket i ei annen og fortalte at han ville gjøre det slutt med den første. Jeg møtte ham igjen noen uker seinere og spurte hvordan det hadde gått. Han kunne da opplyse at han fremdeles var sammen med den første jenta for hans mor mente hun var så bra for ham. "Og hun vet jo best", slo han fast. – De utviklingshemmede er så vant med at vi andre vet best, at de spør oss om å få lov til helt vanlige ting. Og ofte får de ikke lov.

Mennesker med utviklingshemninger lever ikke isolert. Deres liv blir påvirket av samfunnets holdninger samt foresatte og personalets holdninger og kompetanse. Personalet har et ansvar for beboerne og må ta mange vanskelige valg mellom tillatelse og kontroll. Jevnt over kontrollerer kvinner mer enn menn, ifølge Lotta Löfgren-Mortenson. Omsorgssektoren er dominert av kvinner, og alle er enige om at det trengs flere menn. – Jeg opplevde en gang et personalmøte hvor temaet var beboernes seksualitet og hvilke grenser og regler de skulle ha i boligen. De kvinnelig ansatte hadde lenge ønsket noen mannlige kolleger, og nå hadde en ung mann nettopp begynt å arbeide i boligen. Personalet hadde forut for møtet flere ganger banket på dodøra til en av beboerne og sagt han ikke måtte låse døra, og at han måtte komme ut. Kvinnene sa de var for sex, men innenfor normale rammer. Og de syntes mannen var for ofte og for lenge på do. – Jeg spurte hvor ofte de syntes det var normalt at en ung mann onanerte. Kvinnene syntes kanskje en eller to ganger i døgnet. "Hold an", kom det fra den unge mannen. "Ti ganger om dagen er normalt." Noen av kvinnene reagerte med å bli litt snurt, så jeg minnet dem om hvor heldige de hadde vært som hadde fått en mann inn i personalgruppa.

Blant annet fordi vi ikke vet hva som er vanlig eller normalt, og fordi vi har svært ulike forestillinger om hva som er akseptabelt, er det krevende å håndtere andre menneskers seksualitet på en profesjonell måte. – Personalet mangler utdanning og veiledning på dette feltet. Derfor tyr vi til den såkalte sunne fornuft. Men hva er det? Jeg tror enhver personalgruppe som tar en runde på dette spørsmålet, vil bli overrasket over hvor forskjellig den sunne fornuften kan være.

Habiliteringstjenestenes Nettverk for Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv har medlemmer blant ansatte i habiliterings- og rehabiliteringstjenesten i hele landet. Formålet med nettverket er å formidle kunnskap knyttet til funksjonshemmede og seksualitet. Nettverket avholder landskonferanse og årsmøte en gang i året.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy