Uuuæææhhh!

Løvebrølet runger gjennom jungelen. Pusten er trukket godt ned i magen, og utpusten skremmer feiginger på flatmark. Helt til telefonen ringer. Sånn er yoga med barn i Starefossen barnehage i Bergen.

2007121909395920131216032430

titti.brun@fagforbundet.no

En etter en kommer de små inn i rommet til milde indiske toner og levende lys. Hilser vennlig på de tre som er plukket ut til velkomstgruppe: Namaste – godt du er her. Alle legger seg på gulvet og puster rolig og dypt. Det blir bølger på magesjøen, og bølgene beveger den lille papirbåten som seiler på magen. Slik begynner alltid halvtimen med yogaøvelser som barna har siste fredag i måneden.

– Hvis et sint eller opprørt barn stopper opp og forstår at dersom det får pustet rolig - så får barnet det bedre, så har det fått kunnskap og tro på sin påvirkningskraft over eget liv, sier Ingunn Talhaug Rasmussen, igangsetter av yogaen og styrer i Starefossen barnehage.

Pustelek Rasmussen husker godt den opprørte treåringen som følte seg så fryktelig urettferdig behandlet av en femåring som tok den røde trehjulssyklen. Pusten gikk i hiv og kast i guttungens bryst. Da spurte hun om han husket hvordan det var når magen var sjø, og båten var på sjøen i bølgene. Det gjorde han. «Prøv å puste sånn nå.» Hun kunne se hvordan barnet konsentrerte seg om å få pusten ned i magen, og hvordan han langsomt pustet roligere.

– Når vi blir redde eller sinte, er det lett at vi puster bare øverst i brystet. Gjennom puste-lekene lærer barna å få kontroll over pust og seg selv. Teknikkene gjør dem i stand til å forstå egne og andres reaksjoner. De får tro på at det går an å endre egen sinnstilstand. Dessuten lærer de koordinering, balanse og at de kan få kontroll over egen kropp, forteller Rasmussen.

Magisk skog Fra magesjøen bærer fortellingen inn i jungelen. Der lever alle slags dyr fra løver til pinnsvin og insekter, av og til bor det også indianere og svaner der.

I dag er skogens konger i jungelen. På potene som ligger flatt mot gulvet spriker fingrene. Løvene brøler med tungen strukket ut. Lyden kommer fra langt bak i nakken. Ungene sitter på kne, i ring på gulvet og brøler lykkelig vilt. Øvelsen gir god avspenning for nakke og hals.

Så forteller Rasmussen dem dypere inn i jungelen – til tigerens rike.

Og det er helt sant; plutselig er rommet fullt av smidige tigere som står på alle fire og vifter med halen, mens hode og kropp i en eneste bølgende bevegelse strekker seg i en bue – først til høyre og kikker på «fot-halen» som er strukket mot taket. Og så buer kroppen seg mykt mot venstre og kikket på den vaiende halen fra den andre siden. Ikke vanskelig å skjønne at øvelsen styrker bein, rygg, koordinasjon og pust. Det krever tross alt både muskler og konsentrasjon å leke tiger.

Riiing Det er en underlig jungel, for plutselig er den full av små indianere som sitter med beina i kors. Skuldrene er hevet til ørene, så slippes de ned. Opp igjen og pappa sier: Nei, nei, nei, sier indianerkoret mens de vrir hodet fra side til side. Og mamma sier: Jo, jo, jo, jubler indianerne og nikker iherdig opp og ned.

Men så ringer plutselig telefonene overalt, og alle sammen løfter foten til øret og snakker både om pølsemiddager og andre viktige ting.

– Jeg håper skilpadden kommer. Den er fin, jeg elsker skilpadden, sukker lille Ida. Og jommen rusler ikke skilpadden fram. Brått må den trekke seg inn i sitt skall, for der dukket tigeren med den lange svaiende halen fram igjen. Så kom katten til Ingunn og skjøt rygg.

Innimellom alle trærne som svaier i vinden. Og det er ikke lett å stå stødig på ett bein, når Bjørn blåser sommervind fra helt nedi magen. Helt til han blir svimmel og får beskjed om at nå begynner det å lukte svidd.

Kan det være grøten?

Og alle barna setter seg igjen, med beina mot hverandre og rører rundt i store bevegelser - for gryta er enorm – det kan alle se.

Julies sommerfugl Hysj. Hva var det? Å jo, det var den telefonen igjen. Og der ringer det også i mobilen, så den ene foten må legge på, så det er mulig å ta den andre til øret.

Nei, nå må det bli ro og fred i jungelen. Det er tid for å gi sommerfuglen et sted å hvile.

Og alle legger seg ned. Lukker øynene. Noen trenger å bli strøket litt på en arm eller et bein for å falle helt til ro. Men til slutt er det tydelig at det har satt seg en liten sommerfugl på alle barnas panner. Luftig lett hviler den der - på punktet mellom øynene. Det er tid for å tenke på noe fint, noe vi gleder oss til. Uroen forsvinner. Lille Julie ligger med lukkede øyne, sakte brer det seg et lite smil i den myke huden.

– Hvilken god tanke fikk du da, Julie?

– Jeg tenkte på mamma.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy