Vaktmestrene frykter for framtida

– Vaktmester Frank! roper ungene i skolegården på Gyllenborg skole i Tromsø. Han er en mann barna kjenner godt, men det kan det snart bli slutt på.

2012021613483120131214174655

Ikke målbare verdier

– Snikprivatisering

«Usynlig tjeneste»

– Ble fullstendig overkjørt

– Mer ideologi enn sparing

Tromsø kommune har laget en plan for å reorganisere vaktmesterordningen. De fleste av kommunens 58 vaktmestre skal ut av sine bygninger og inn i tre sentraler: én for bruker­oppfølging, én for driftsteknikk og én for håndverkere. Deretter skal vedlikehold av kommunens bygninger driftes etter bestiller- og utførermodell.

Det anslås at opptil 15 stillinger kan spares inn i løpet av fem år, ved ikke å reansette etter naturlig avgang.

– Tar dere bilder av Frank? spør et par nysgjerrige småjenter. De kommer bort mens fotografen jobber. Frank Hansen har vært vaktmester ved skolen og barnehagen i 11 år, mer enn hele deres liv. Han er en kjent voksenfigur for ungene i skolegården.

– Det er sånne ting som gjør at vi nesten ikke har noe hærverk utført av barna på skolen, sier Hansen.

– Slike verdier blir ikke tatt hensyn til når kommunen utreder effektivisering av tjenesten.

Vaktmestrene i Tromsø er opprørt. I hele vinter har de jobbet mot en slik omlegging. I høst troppet de opp i samlet flokk foran rådhuset og demonstrerte mot planene. Samtlige står sammen, både vaktmestre organisert i Fagforbundet og i Delta.

– Vi mener dette er ren snikprivatisering, og vi er redde for jobbene våre, sier Frank Hansen, som også er Fagforbundets tillitsvalgt for vaktmestrene i Tromsø.

Han tviler dessuten på at det egentlig er mulig å spare noe, fordi etterslepet på vedlikehold kan bli enormt stort.

– Jeg vil påstå at kommunen har en god avkastning på pengene de bruker til lønningene våre, sier Hansen.

– Det skal bli spennende å se hvordan brukerne reagerer dersom dette gjennom­føres, og virksomheten selv må bestille alle tjenester. Vi gjør mange småreparasjoner som ingen ser. For eksempel kan elever og lærere komme på jobb en dag, fullstendig uvitende om at kloakken har vært tett. Det er sånt vi fikser underveis. Jeg tror ikke de helt skjønner det, sier Hansen.

Han tror brukere og kommunen som eier av bygningen, vil oppleve mye forfall og økt etterslep på vedlikehold. Han viser til «sin» skole som et eksempel:

– Denne skolen er mer enn hundre år gammel. Den krever kontinuerlig tilsyn. Hvis ikke vil vedlikeholdsoppgavene eksplodere. I tillegg forsvinner kontrollfunksjonen som vaktmesteren gjør i dag, påpeker han.

Vaktmestrene i Tromsø deltok aktivt i å utrede hvordan ressurser og kompetanse mellom vaktmestrene kunne utnyttes bedre. Arbeidet har pågått siden 2008.

– Det ble konkludert med at samtlige vaktmestre skulle være tilknyttet sine bygg, men med faglig samarbeid mellom vaktmestrene i geografiske regioner. Det var en god prosess som inkluderte alle parter, også brukerne, og med en konklusjon som alle var enige i. I år ble alt utredningsarbeidet satt til side. Kommuneledelsen ønsket en annen modell, sier Hansen.

– En rå prosess, mener leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen. Han mener de tillitsvalgte ble gisler i utredningsarbeidet.

– De setter jo til side hva partene ble enige om, sier han, og frykter at vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygninger vil stige med en slik modell.

– Vedlikehold har i lang tid vært en salderingspost, sier han.

Leder for Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, tviler sterkt på at det fins et reelt sparepotensial ved å sentralisere vaktmestertjenester og innføre en bestiller- og utførermodell.

– En ting er at man raserer de vanskelig målbare verdiene som vaktmestrene i skoler og barnehager representerer, nemlig verdien av inngående kjennskap til «sine» bygninger og tekniske forhold i disse, samt vaktmesterens nære kontakt til miljøet, barna og lærere. Selv om man helt ser bort fra at disse verdiene raseres, så er likevel potensialet for innsparing usikkert. En slik utvikling baserer seg ofte mer på ideologi enn reelle fakta, sier Guldbrandsen.

Han viser til at det sjelden tas høyde for utgiftene til å administrere og kontrollere bestillingene, samt å kjøpe inn kompetansen som kommunen mister.

– Men mest av alt risikerer kommunen store tap i form av forfall på bygningene. I kommuner der dette er innført, meldes det om stadig større etterslep på vedlikehold. Kommunale bygninger utgjør en enorm verdi som kommuneledelsen administrerer på vegne av innbyggerne. Denne verdien er ikke til å leke med, sier Guldbrandsen.

Allerede for 15 år siden innførte Drammen en tilsvarende modell som Tromsø nå ønsker.

– Det har ikke vært problemfritt, mener leder av Fagforbundet Drammen, Elisabeth Arntzen.

Hun beskriver en annen hverdag i forhold til vedlikehold på skoler og kommunale bygninger i dag enn før 1996.

Tromsø har brukt nettopp Drammen som studiekommune.

– Det framholdes at det har blitt billigere, at det ble for dyrt med vaktmestre i bygningene, men det avhenger av hvilke poster man sammenlikner, mener Arntzen.

– Etterslepet på vedlikehold har blitt større. I dag er brukere vant med et forfall på skoler og kommunale bygninger som man ikke ville akseptert tidligere, mener hun.

Drammen tok vaktmestrene ut av skoler og barnehager og inn i Drammen Drift KF, som utfører vedlikehold. Andre vaktmestre ble overført til Drammen eiendom som står for bestillerfunksjonen.

– Den kommunale vaktmestertjenesten er så godt som forsvunnet. Vi som har jobbet i kommunen i flere år, ser endringene. Alle de småtingene som vaktmestrene gjorde før, gjøres ikke lenger, sier Arntzen.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy