MARIA WATTNE

Hizaoui er medlem av kommuneforbundet FGM og stilte til valg for det nystiftede arbeiderpartiet Parti Tunisien des Travailleurs (PTT).

– Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å stille, sier hun til Fagbladet i hovedstaden Tunis etter at valget er over og resultatet kjent. – Men så ble jeg spurt av PTT, og endte som fjerdekandidat på lista for Ben Arous-regionen.

Nye valglover

PTT ble stiftet i juni 2011, mindre enn et halvt år etter «sjasminrevolusjonen», og er like nytt som den demokratiske valgprosessen. Ifølge de nye valglovene skulle det være fem kvinner og fem menn på hver liste.

– Kravet om kjønnsfordeling gjaldt dessverre ikke hvem som skulle toppe listene, forteller Samira Hizaoui, som også er aktiv i foreningen for barns rettigheter og med i kvinnekomiteen i UGIT, tunisisk LO.

– PTT la fram lister i 27 regioner, og det var bare én eneste liste som hadde en kvinne på topp. Stort sett var det slik på de andre partienes lister også, sier hun.

Endret kvinnerolle

Kvinnene har hatt en sentral plass både i 14. januarrevolusjonen som kastet ut Ben Ali-diktaturet og i demokratiseringen som har pågått siden.

– Kvinnenes rolle har endret seg voldsomt de siste månedene. Tidligere var kvinner bare et dekorativt innslag i politikken Etter 14. januar har vi vært ute på gatene og deltatt i demonstrasjoner og aksjoner, også kvinner som ikke har politiske verv, sier Hizaoui.

– Veldig mange kvinnelige fagforeningsmedlemmer deltok. I tekstilsektoren spilte de hovedrollen i protestene. De fleste kvinner ønsker nå å delta i det offentlige liv, men mye arbeid gjenstår. Menn forandrer seg ikke over natta. De kan godta kvinner ved sin side, men ikke foran seg.

Forbløffede menn

Å drive valgkamparbeid ute blant folk var noe helt nytt for tunisierne.

– Nå fikk menn oppleve at også kvinner engasjerte seg i politikk på gata, og de kikket ganske skrått på oss. Mange var forbløffet. Men det var veldig mange kvinnelige kandidater, så mennene ble snart vant til oss, sier Samira Hizaoui.

– I fagforeningene jobber vi bak lukkede dører og diskuterer våre egne saker, men under valgkampen møtte vi hundrevis av folk på offentlige steder. Det tar tid å venne seg til det! Jeg er selv vant til å ha kontakt med fagforeningsfolk og arbeidere, men ikke å diskutere politikk med studenter, arbeidsløse, husmødre og selgere. I det store og det hele var det en veldig positiv opplevelse. Selv om ingen kvinner ble valgt inn, var selve prosessen vellykket.

– Møtte du selv noen hindringer i valgkampen?

– Jeg hadde ingen konkrete problemer. Mange menn ønsket å sikre seg kvinnenes stemmer, og til og med islamistpartiet Ennahda oppfordret kvinner til å stille til valg. Under valgkampen var dette politisk korrekt, men bare tida vil vise om ting virkelig er endret i praksis.

Frykter tilbakeslag

Samira Hizaoui er skuffet over valgresultatet. Islamistpartiet Ennahda ble valgets vinner, og fikk som største parti fordel av at andre partier mistet mandater på grunn av valgfusk. De høstet også mange sympatistemmer på å ha overlevd alle årene med undertrykking under diktaturet. Nå sitter de i regjering, og arbeider med ny grunnlov.

– Vi er mange som er urolige for at Ennahda skal innføre kvinnefiendtlige lovendringer, og vi må være på vakt. Selv om de offisielt sier at de ikke vil forandre på noe, har de samtidig gått ut med at kvinner burde si opp jobben for å få ned arbeidsløsheten. Hvis PTT hadde vunnet, ville vi ha sikret kvinner retten til arbeid, sier hun.

Mangfoldige ytringer

I ukene etter valget oppsto det bråk ved flere læresteder. På en høgskole i hovedstaden krevde islamistiske studenter kjønnsdelte klasser og ansiktsdekkende slør for kvinnelige studenter.

Samme dag som vi treffer Samira Hizaoui, demonstrerer hundrevis av kvinner med og uten slør foran rådhuset i Tunis mot angrepene på kvinners frihet, og møtes av aggressive, unge menn som har stemt på Ennahda.

– For PTT innebærer ytrings- og kulturell frihet også klesfrihet. Det bør være opp til den enkelte kvinne hvordan hun vil kle seg. Ennahda har drevet valgkamp på saker som hører hjemme i privatlivet, sier Samira Hizaoui, som allerede har begynt å tenke framover mot neste valg.

– Da skal vi sørge for å bli valgt også, smiler hun.