Valgte anbud i desperasjon

Adecco mener Klæbu fikk akkurat det de betalte for da de overlot driften av Klæbu sykehjem til vikarbyrået. I retten blir Klæbu beskrevet som en kommune desperat etter å få endene til å møtes.

2013092612101620131216235839

ola.tommeras@fagforbundet.no

Klæbu kommune var blakk. De hadde kuttet og nedbemannet der de kunne. Ansatte var bekymret og frustrerte.

Dette kom fram da Adeccos prosessfullmektig, advokat Lars Skotvedt, holdt sitt halvannen dag lange innledningsforedrag i Sør-Trøndelag tingrett.

Svaret fra flertallet av politikerne i Klæbu på den økonomisk pressede situasjonen, var å konkurranseutsette sykehjemmet – la noen private overta og håpe på ytterligere innsparinger. Nå står kommunen og Adecco i retten, og kjemper om titalls millioner. Kommunen har saksøkt vikarbyrågiganten for 33 millioner kroner – for å få dekket merkostnader på totalt 37 millioner kroner etter at kontrakten ble hevet for to år siden.

- Kjøpte en Folkevogn

- Kommunen kjøpte en Folkevogn. Da kan de ikke forvente – aller minst forlange – en standard som Mercedes, sa advokat Skotvedt i retten. Han beskrev hvordan standard og bemanning allerede var kuttet ned til beinet før Adecco overtok. Han gjennomgikk kommunens kuttvedtak i årene forut for at de satt ut anbudet og viste til medarbeiderundersøkelser som fortalte om utbredt misnøye blant de ansatte før Adecco overtok driften.

Han beskrev en kommune som allerede hadde kuttet så drastisk at sykehjemmet ble drevet med et absolutt minimum av ressurser da et flertall av politikerne mente de kunne spare enda mer ved å la private overta.

Hadde selv flere avvik

Klæbu kommune mener Adecco grovt misligholdt kontrakten om drift av Klæbu sykehjem. Etter nøyaktig ti måneder og 11 dagers drift, i samme tidsrom som Oslo og Oppegård kommuner sa opp sine kontrakter med Adecco, satt Klæbu-politikerne foten ned og hevet kontrakten. Da hadde Arbeidstilsynet og Helsetilsynet levert rapporter med sterk kritikk av driften på sykehjemmet, der det ble påpekt en rekke mangler og lovbrudd.

Advokat Skotvedt hadde imidlertid funnet fram til tidligere tilsyn, og viste til at antall avvik var flere mens hjemmet ble drevet i kommunal regi.

Store ekstrakostnader

Klæbus prosessfullmektig, advokat John Egil Bergem, gikk tidligere i detalj gjennom alle merkostnadene kommunen var påført som en følge av at de så seg nødt til å heve kontrakten med Adecco.

Kommunens regnestykke viser merkostnader til nå og for resten av den avtalte kontraktsperioden, på totalt 37.385.101 kroner. 3,8 millioner av beløpet som skulle vært betalt Adecco før kontraktshevingen, er holdt tilbake. Erstatningskravet er nå på 33,5 millioner kroner. Økningen fra tidligere varslet krav, begrunnes i at regnskapet for 2012 ikke var godkjent før i sommer.

Ville rette feilene

Kommunen hevdet Adecco hadde begått så mange lovbrudd at det var å anse som grov misligholdelse av kontrakten. Adecco svarte at de forsto at kommunen ønsket å heve kontrakten på bakgrunn av avdekkede forhold. Nå er partene uenige om hvorvidt dette var å anse som enighet om at kontrakten skulle heves eller ikke.

Advokat Skotvedt understreket at dette var det absolutt ikke enighet om. Han gikk igjennom tidslinja for de forskjellige møtene mellom kommunen og Adecco.

- Adeccos rett til å korrigere og rette påpekte mangler ble ikke innfridd, hevdet han.

Ifølge Adecco ble det gitt klar beskjed om at de la seg flate og var villig til å gjennomgå alle påpekte feil. Meldingen internt hadde vært at kontrakten skulle og måtte reddes, at alle stener skulle snus og alle feil identifiseres.

Ifølge Adecco fikk de aldri anledning til å gjøre dette. Nå står slaget både om millionene og om Adeccos rykte.

- Ansatte ville selv jobbe dobbelt

Advokat Skotvedt gjennomgikk både perioden før konkurranseutsetting, hvordan Adecco hadde driftet, kommunikasjonen mellom partene underveis og hvem og hvordan personell var rekruttert fra Sverige for å fylle hullene i arbeidsplanen.

- Det var en forutsetning for rekrutteringen fra Sverige at de ansatte fikk jobbe mer enn vanlige vakter, forklarte han.

Doble vakter uten overtid var en av lovbruddene Arbeidstilsynet viste til i sin rapport. Dette gjaldt hovedsakelig det svenske personellet, som selv skal ha forlangt å få jobbe ekstra lange vakter for å pendle til Norge.

Adeccos advokat trakk også fram arbeidsplaner tilbake til 2008 der kommunalt ansatte var oppført på doble vakter.

Det er ventet at kommunens prosessfullmektig, advokat Bergem, vil fastholde at driften før Adecco-månedene ikke er relevant.

- Generelt i omsorgs-Norge

Lars Skotvedt viste til at Klæbu og andre kommuner også drifter med avvik og lovbrudd, og refererte tidligere tilsyn.

- Poenget mitt er ikke å kritisere kommunen, men å vise retten realitetene i hvordan sykehjem drives av norske kommuner, sa Skotvedt.

Han brukte fagforeningenes motstand mot konkurranseutsettingen for å beskrive hvorfor det ikke var realistisk å forvente økt kvalitet. I et brev undertegnet FO, Delta og Fagforbundet, beskrives det som demotiverende at konkurranseutsetting er kommunens viktigste tiltak for å redde økonomien . Det vises til at ressursene allerede er altfor knappe og at de ansatte ikke kan løpe fortere.

- Mindretallet var kritisk til hele prosessen. Likevel ble konkurranseutsetting vedtatt 12. november 2009, påpekte han.

Lang og tung sak

Mye står på spill for både Klæbu kommune og Adecco. I år har den lille kommunen i Sør-Trøndelag et driftsbudsjett på 291 millioner kroner. Kravet på 33 millioner tilsvarer mer enn en tidel av budsjettet til den allerede hardt økonomisk pressede kommunen.

For Adecco er dette i tillegg siste mulighet til å reise sitt rykte som omsorgsaktør etter skandalen i februar for to år siden.

Det er satt av hele tre uker til forhandlingene i Sør-Trøndelag tingrett.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy