Venezuela etter Chavez

Valget i Venezuela ble en thriller. Helt til slutten var kampen mellom fungerende president Nicolás Maduro og opposisjonsleder Henrique Capriles tett og intensiv.

2013052908180020131216225646

I Venezuela stenges vanligvis grensene en dag før presidentvalget, men denne gangen var grensene mot Colombia og Brasil stengt i nesten en uke. På valgdagen 14. april var 125.000 sikkerhetsstyrker på plass i landets 13.600 valglokaler for å sikre et trygt og fredelig valg.

Nicolás Maduro gikk av med seieren med knapp margin. Den tidligere bussjåføren og fagforeningslederen var president Chávez’ håndplukkede etterfølger, og han måtte slåss hardt for å vise at chávismen ikke ble borte med Hugo Chávez, som døde 5. mars i år etter 15 år ved roret.

Påstander om valgfusk

Under fjorårets presidentvalg ble Henrique Capriles, en svært populær politiker og advokat, en hard motstander for Chávez. Den folkekjære presidenten måtte jobbe hardt for sin fjerde valgseier.

Førtiårige Capriles ble i 1998 – som tidenes yngste – valgt inn i parlamentet, og i 2000 var han med på å stifte partiet han i dag representerer, Movimiento Primero Justicia, som står for en moderat høyrepolitikk.

Capriles tapte denne gangen mot Maduro med bare to prosent. Dagen etter valget kom han med påstander om valgfusk, og nektet å godta valgresultatet. Han mante også til sivil motstand, og tusener av mennesker demonstrerte i gatene. I begynnelsen gikk alt fredelig for seg, men så økte volden, og sju personer ble drept.

Valgresultatet er imidlertid godkjent av valgmyndighetene. Maduro har rakt ut en hånd til Capriles, og sier at han skal være president for alle som bor i Venezuela.

Fattigdomsbekjempelse

Venezuela er helt avhengig av oljeinntekter, og landbruket står for bare 3,7 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det fins ingen langsiktige politiske planer, og store deler av oljepengene er investert utenlands.

For å løse matproblemet og garantere landet selvstendighet, opprettet Chávez AgroVenezuela, en statlig landbrukssatsing som likner på den som gjorde Paraguay rikt på 1800-tallet. På mange av jordflekkene rundt hovedstaden Caracas ble det dyrket grønnsaker som ble gitt til skoler og fattige bydeler. Unge studenter og skolebarn dyrket sin egen mat, og alle elever fikk skolemåltider fra AgroVenezuela.

Anti-imperialisme

I hele Sør-Amerika fins det spor etter Chávez’ strategi for å skaffe støtte til sin anti-imperialistiske politikk. Bankfunksjonæren Aurelio Oribe forteller om den venezuelanske banken Bandes, som har etablert seg over hele Sør-Amerika og som innvilget store industrilån til oppgradering av gamle fabrikker til dagens standard.

Banken var Chávez’ øyensten. Gjennom den skulle Venezuelas store oljeinntekter modernisere industri og forskning i hele Sør-Amerika. Arbeidereide fabrikker og uavhengighet av utenlandsk kapital var grunnlaget for et rettferdig samfunn, uttalte Chávez ved flere anledninger.

– Venezuelas utenrikspolitikk viser imidlertid tegn til endring, sier Oribe.

– Her om dagen kom det fram at Bandes har søkt om å omplassere flere hundre funksjonærer over hele kontinentet som ellers ville risikere å miste jobben.

Dersom banken faller, faller også mange prosjekter som Venezuela, Kina og Iran har investert penger og kunnskap i.

Klasseskille

Omfattende sosiale reformer og utjevningspolitikk har gitt Chávez’ parti – og dermed også hans etterfølger Maduro – sterk oppslutning blant landets store arbeiderklasse og minoriteter. På den andre siden er en stor andel av befolkningen lei av chávismen.

Universitetslektor Carmen Carrillo er blant dem som er skeptisk til lese- og skriveopplæringen som Chávez bestilte av kubanske lærere, for blant annet å bekjempe folkets avhengighet av fjernsynet.

– Kubanerne har vært viktige, men lese- og skriveopplæringen de tilbyr, er neppe upartisk. Alt blir ideologi, og informasjonen som formidles er ikke nøytral. Alt er preget av Cubas verdensbilde, der Cubas fiender blir stigmatisert og Cubas venner hyllet, sier hun.

Til tross for sin skepsis til enkelte sider ved chávismen, frykter Carmen Carrillo at landets samfunnsmodell er på vei mot kollaps.

– Etter Chávez’ bortgang er mange sosiale prosjekter skrinlagt – ingen vet om det fins penger til å fortsette med dem. Jeg er redd for at mye av det som tross alt ble oppnådd under Chávez, vil falle i grus – det er gjerne det som skjer med regimer som er avhengig av én persons karisma.

Mange utfordringer

Den uruguayansk-armenske journalisten Aram Ahronian er en av hjernene bak Chávez’ stolthet TeleSur, en statlig tv-kanal som sender via kabel, og som konkurrerer med de mektige, private kabelselskapene. Det er 27 private tv-kanaler i Venezuela.

– Alle tv-kanalene var tidligere eid av rike konsernsjefer, og de demoniserte chávismen, sier Ahronian.

– Det var denne ubalansen Chávez ønsket å utlikne. TeleSur er ikke bare en tv-kanal, det er en drøm om selvstendig opinionsbygging og demokratisering av informasjon.

Han er ikke i tvil om at president Maduro nå står overfor store utfordringer.

– Folket har stemt for kontinuitet og stabile forhold. Maduro må vise at han kan hanskes med volden og det økonomiske underskuddet, og at han kan gi folket langsiktige forbedringer, sier han.

Hovedstad: Caracas

Befolkning: 28 millioner

Offisielt språk: Spansk

Religion: Katolsk

Størrelse: 912.000 kvadratmeter. Grenser til Brasil, Colombia og Guayana

Næring: olje, fisk, kjemikalier, byggmaterialer, turistnæring.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy