Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Alfaset krematorium i Oslo er en langstrakt bygning kledd i betong. Fra Nedre Kalbakkvei vises den knapt. Ovnsrommet vender mot gravlunden og er åpent for ­innsyn for forbipasserende.

Plasseringen og arkitekturen gjemmer ikke lenger vekk det som skjer inne på krematoriet. Bygget er åpnet begge veier, både for innsyn og utsyn.

– Det som skjer i krematoriet, skal ikke gjemmes bort, og vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger. Etterlatte og andre kan følge arbeidet til de ansatte ­gjennom vinduene, forteller Anne-Margrethe Brøndelsbo, krematoriesjef på Alfaset krematorium.

På Allehelgensdag i år arrangerte Alfaset krematorium åpen dag. 23 interesserte møtte opp.

Åpent for pårørende

I bårerommet kommer dagen inn gjennom et stort vindu i taket og lyser opp kista midt på gulvet. Hele krematoriet er nøytralt og uten utsmykning. Hvis noen ønsker kors eller andre religiøse symboler eller utsmykning, har krematoriet plass til at begravelsesbyråene kan oppbevare dette.

Krematoriet har hatt en økning i antall etterlatte som vil være med på kremasjonen, og de pårørende har et eget rom med stort glassvindu med innsyn til ovnsrommet.

– Her kan de som ønsker det, se kista gå inn i ovnen, forteller Brøndelsbo.

Urnene kan stå seks måneder i krema­toriet. Og det er mulighet for pårørende å besøke urna i mellomtiden. De som har religiøse skikker som tilsier det, kan ta med mat og tenne et lys for den døde.

En synlig jobb

– Det er spennende med et nytt bygg. Men det viktigste er hvordan vi møter de etterlatte. De som har mistet noen, skal sitte igjen med en best mulig opplevelse herfra, sier Brøndelsbo.

De ansatte på Alfaset har fått en helt ny arbeidshverdag. Tidligere foregikk kremasjonsjobben i kjelleren.

– Dette har blitt et godt sted for de etter­latte og et godt sted å jobbe, sier Bjørn Hemli, arbeidsleder ved Alfaset krema­torium.

– Det beste er den nye teknologien og at vi jobber på bakkenivå. Arbeidsplassen er blitt mer åpen og tilgjengelig for publikum. Hele atmosfæren er mindre farlig. Alt vi arbeider med kan vises fram.

– Vi kan tulle og le, men berøring med kister skal skje med verdighet.

Fornøyde ansatte

Rune Andresen og Roy Carlsen er drifts­teknikere på Alfaset. Siden de åpnet i fjor, har de hatt over 4200 kremasjoner.

I hver urne legges en identifikasjonsbrikke. Urnene har 20 års fredningstid. Da skal den ha blitt til jord, mens brikkene ­består.

– Vi må være nøye. Urnelapper og brikker skal sjekkes flere steder før urna settes inn i urneskapet etter endt kremasjon, forklarer de to.

Tidligere savnet de ansatte en bedre logi­stikk fra kistene kom inn, til urna skulle ut. I dag har de fått et bygg med to innganger. En for mottak av bårer som ikke er fulgt og en for pårørende som følger båren og for besøkende.

Nattmottak

Krematoriet har også et eget nattmottak hvor begravelsesbyråene har nøkkelkort.

– Bygget har blitt slik vi ønsket det, og det tilfredsstiller de tekniske kravene, sier Carlsen.

Underveis har de oppdaget ting som ikke har vært funksjonelt og som de har endret på. Blant annet har det blitt lagt varmekabler utenfor inngangsdøra hvor kistene kommer for ikke å dra inn snø og salt i mottaket.

– Vi har tre høyder på reolene hvor ­kistene står. Vanligvis står avdødes navn på lokket. Vi så raskt at vi måtte få navne­lappene på fronten i stedet, forklarer ­Brøndelsbo.

Høyde for EU-krav

Alfaset krematorium sto ferdig for ­halvannet år siden, og erstatter Vestre krematorium bygd i 1909 og Østre krematorium fra 1961. Det ville blitt for dyrt å bygge om de to eksiterende krematoriene i Oslo for å tilfredsstille ­utslippsforskrifter og for å bedre arbeidsmiljøet. Nå måles utslipp en gang i året. Det er også tatt høyde for eventuelle EU-krav som kan komme.

Krematoriet har mange og avanserte ­tekniske løsninger. Derfor har de ansatte fått tre opplæringsperioder før bygget ble tatt i bruk, og en fjerde opplæring etter at de var kommet i hus.

– Jeg ser at vi har behov for enda mer ­teknisk opplæring, og det skal vi ha, forteller Brøndelsbo.

Varmen fra de fire krematorieovnene blir kjølt ned før den filtreres for kvikksølv og dioksiner. Varmen fra kjølevannet blir ­fordelt i radiatorsystemet. Kapellet og driftsbygningen på gravlunden får også varme herfra. Likeledes er varmekablene vannbårne.

På krematorietaket ligger et teppe av sedum, en eviggrønn plante. Sedumtak er varmeisolerende om vinteren og svalende om sommeren. Ut gjennom den patinerte kobberkledte pipa kommer vanndamp. Den er på forhånd blitt kjølt ned for å være så lik utetemperaturen som mulig slik at den skal være minst mulig synlig.