Ville ikke være snill polakk lenger

Alicja Wisniewska kunne ikke være «snill polakk» lenger. Kroppen sa stopp etter to år som underbetalt renholder med maratondager i villaer og på kontorer.

2012082813363320131216195747

ola.tommeras@fagforbundet.no

Wisniewska var et lett offer. Hun snakker ikke norsk, kan ikke engelsk og kjenner ikke arbeidslivets regler i Norge. Hun var helt avhengig av lønna på 12.000 kroner i måneden for å betale institusjonen der hennes funksjonshemmede datter bor i Polen.

Hun fant seg i betingelsene – til hun ble sengeliggende.

Lange dager

Fagbladet har fått se timelister og lønnsslipper fra desember 2010 til august 2011. På det meste jobbet Wisniewska 246 timer i måneden. Noen måneder fikk hun litt overtidsbetaling, andre måneder bare grunnlønna. Hun jobbet i julehøytidene, på nyttårsaften og i helger.

– Jeg trengte pengene, og godtok det, forklarer hun.

En typisk sak

Wisniewskas sak er en av et titalls saker som advokat Sebastian Garstecki ved advokatkontoret Andersen & Bache-Wiig har ført for østeuropeere i år.

– Dette er en typisk sak: En østeuropeer som ikke kan språket, og dermed heller ikke kan sette seg inn i reglene. Enkelte arbeidsgivere ansetter kun dem som verken har norsk- eller engelskkunnskaper, forteller Garstecki.

To dager etter at Fagbladet møtte Wisniewska, inngikk hun et konfidensielt rettslig forlik med sin tidligere arbeidsgiver. Hun har ikke uttalt seg til Fagbladet etter at forliket ble inngått.

Fagbladet har også vært i kontakt med arbeidsgivers advokat. Arbeidsgiver ønsker ikke å uttale seg av hensyn til det inngåtte forliket.

Lønnsom kriminalitet

– Det finnes ikke mer lønnsom kriminalitet enn å rane lønn, overtid eller feriepenger fra ansatte. De færreste krever det de har rett på, enten fordi de ikke kan språket, ikke kjenner reglene, eller fordi de ikke har penger eller kapasitet til å stevne arbeidsgiveren for retten. Går sakene til retten, risikerer arbeidsgiverne likevel ikke å tape mer enn det som den ansatte uansett har rett på, sier Garstecki.

Garstecki er opprinnelig polsk, og har de to siste årene blitt en ettertraktet advokat for østeuropeere med problemer i det norske arbeidsmarkedet. Han etterlyser sterkere sanksjoner overfor arbeidskriminelle arbeidsgivere i Norge.

Grovt utnyttet

«Siden du har brukt dagen til legebesøk, har vi tre hus du kan vaske nå i kveld.» Det skal ifølge Wisniewska ha vært responsen fra arbeidsgiver på sykmeldingen hennes.

– Da jeg ble syk, gikk jeg til advokat. Jeg skjønte at dette ikke kunne fortsette. Etter 15 minutter hos Garstecki begynte det å gå opp for meg hvor grovt jeg hadde blitt utnyttet, sier Wisniewska.

Det ble sendt krav og tatt ut stevning, men i miljøet rundt Wisniewska begynte det å skje ting. De påfølgende månedene skulle bli tøffe.

Møtt av trusler

– Da jeg leverte sykmelding, ble jeg skjelt ut. Så begynte terroriseringen. Min far i Polen fikk telefoner. De forsøkte å bruke min bror for å få meg til å trekke saken, forteller hun.

Hennes far skal ha fått beskjeden: «Du vet aldri hva som kan skje.» Deretter ble alle vinduene i leiligheten hennes i Polen knust.

Reaksjonene fra kolleger og landsmenn var delt:

– Noen syntes det var dumt å lage bråk, noen forsøkte å overtale meg til å glemme saken, mens andre var glad for at jeg tok opp kampen, forteller hun.

– Vær glad for det du får og hold kjeft-holdningen er svært vanlig blant arbeidere fra Øst-Europa. Det er mindre risikabelt å godta tapet og finne en annen jobb, sier Wisniewska.

Nekter til det siste

Fagbladet har fått innsyn i et titalls saker advokat Garstecki har ført det siste året. Flere av dem dreier seg om utstrakt utnytting av arbeidstakere.

– Selv i saker med helt åpenbare krav fra arbeidstaker, som utestående lønn, ferie­penger eller overtid, nekter arbeidsgiver simpelthen å betale. Jeg kan godt forstå at de gjør det, for de løper jo ingen risiko, sier Garstecki.

Todelt arbeidsmarked

Hvert år gjennomfører Arbeidstilsynet rundt 14.000 tilsyn. De rettes mot bransjer med utsatte grupper, med mange arbeidsinnvandrere, ungdom, vikarer og innleid arbeidskraft.

– Vi ser en todeling av arbeidsmarkedet i stadig flere bransjer, sier regiondirektør i Arbeidstilsynet Oslo, Ørnulf Halmrast, som også er ansvarlig for Arbeidstilsynets nasjonale innsats mot sosial dumping.

– Vi opplever at ansatte mangler arbeidskontrakter, får lønn langt under tariff, får ikke overtidsbetalt, jobber med ulovlige arbeidstidsordninger

eller utsettes for risiko som kan få konsekvenser for liv og helse, sier Halmrast.

– Ingen sanksjoner

– Sanksjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir kun brukt ved svært alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet, sier Geir Høin, høyesterettsadvokat og ekspert på norsk og internasjonal arbeidsrett.

Han bekrefter Garsteckis erfaring med at arbeidsgivere løper minimal risiko – om noen – hvis de bryter bestemmelser om overtidsbetaling og arbeidstid, eller hvis de bryter ferie­loven.

– Dette skyldes dels at reglene er svake, dels at de som skal håndheve reglene bare har ressurser til å anmelde det mest alvorlige.

Arbeidskraft som vare

Etter å ha observert det europeiske arbeidsmarkedet gjennom flere år som advokat i Brüssel, er Høin bekymret for utviklingen.

– I forhold til andre land i Europa sitter vi fortsatt på en grønn gren i Norge, men lovverket som beskytter arbeidstakere er under angrep på bred front også her, sier han.

– Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere betraktes i økende grad som en vare, og ikke som mennesker. Og varer er ikke underlagt det samme behovet for beskyttelse.

Ordnede arbeidsforhold, overtidsbetalt, ferie­penger, tarifflønn og normale arbeidsdager er ikke forbeholdt alle. I enkelte virksomheter gjelder et annet sett med lover og regler.

Useriøse arbeidsgivere som raner ansatte for lønn og godtgjørelser risikerer sjelden noe. Det er hovedsakelig lovbrudd med fare for liv og helse som blir anmeldt.

I fjor holdt Arbeidstilsynet 14.208 tilsyn, 1517 endte med tvangsmulkter, 475 virksomheter ble stanset og 67 anmeldt. 28 personer ble siktet for brudd på arbeidsmiljøloven.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy