Vokter skatter i berget det blå

Bergen byarkiv har tusenvis av hyllemeter med arkivmateriale fra byens historie. Godt bevart i enorme fjellhaller, der Hansa Bryggeri en gang laget sitt brygg for tørste bergenske struper.

2011112509393520131216173336

monica.schanche@fagforbundet.no

Verdensarv

Søndagsskole for lærlinger

Finner sin egen slektshistorie

Digitalisering

Høyt kvalifisert

Fagforeningene er med

Nå er magasinene et skattkammer for den som tørster etter å få vite mer om byen og kanskje sin egen slekts historie.

Fjellhallene er kledd fra innerst til ytterst for å huse det verdifulle arkivmaterialet. Direkte mot fjellet er det lagt drenering, og utenpå den en tykk betongkappe. Så kommer en industriduk som tåler 500 kilo stein. Store, sølvfargede ventilasjonsrør og en sentralstøvsuger holder lufta ren. I selve rommene er det full klimastyring, og brann- og innbruddssikring.

– Hvis sikkerheten svikter, har du tapt, sier Knut Geelmuyden, sikkerhetssansvarlig for det enorme anlegget.

Geelmuyden er leder for Avdeling for depot og katalog. Hovedoppgaven er å bevare, sikre og legge til rette for formidling. Avdelingslederen har vært med på å planlegge arkivet fra starten. Han kan alle rom ut og inn, og har et årvåkent øye med alt.

En av skattene som har fått plass i fjellmagasinene, er Lepra-arkivene. På slutten av 1600-tallet var Norge og Island de eneste landene i Vest-Europa som i stort omfang ble rammet av spedalskhet. Lepra-arkivene er derfor en samling unike kilder fra vår medisinske og sosiale historie.

Bildene i arkivet viser tegninger av vansirede ansikter og kropper. Bergen var den byen i landet der flest innbyggere ble rammet. Bare de aller sykeste fikk behandling. Arkivene dokumenterer også lepraforskningen som var langt framme i Norge. Disse arkivene har fått plass på Unescos liste «Memory of the world», som er en parallell til verdensarvlisten.

I magasinene fins skolearkiv med klasselister helt fra 1700-tallet og fram til i dag. Noe av materialet gir også et gløtt inn i hverdagen til lærlinger før i tida.

– Sensurprotokoller fra en søndagsskole fra 1802 til 1836 viser oss at lærlinger og drenger fikk gå på skole om søndagene, betalt av husbonden, for å komme seg fram i livet og være til større nytte, forteller Knut Geelmuyden.

Byarkivet er et skattkammer for den som søker sine røtter, og arkivet mottar stadig flere henvendelser fra publikum. Mye forsvant i en bybrann i 1702, og bare to protokoller ble reddet – en lovsamling og en borgerbok for Bergen med fortegnelse over dem som hadde avlagt ed til byen.

Knut Geelmuyden har selv funnet opplysninger om egen slekt her. Han har på seg hvite hansker når han holder i klenodiet som er vakkert bundet inn. Han viser oss siden der det står at Gierdt Adriansen Gellmujden avla ed til Bergen by og kongen 19. juli 1660, og påtok seg å betale skatt og utføre offentlige verv.

– Jeg har også funnet materiale om mine forfedres hus og eiendom, forteller han.

Byarkivets avdeling for moderne arkiv er i full gang med å digitalisere alt av eldre og nyere byggesaker.

– Vi har tegninger av bygninger som gikk tapt i bybrannen i 1916. Alt blir nå digitalisert og gjort tilgjengelig, forteller avdelingsleder Kari Gjelsten.

Arkivet har byggesaker og tegninger helt fra 1890-tallet. Enkelte eldre protokoller fins også. Materialet som skal digitaliseres går fram til 2006. Fra da av er alle byggesaker fra starten digitalisert og allerede tilgjengelig for eier.

En bevilgning fra politikerne har sikret at flere personer kan jobbe heltid med å digitalisere byggesaker og arkivmateriale. Hittil har de skannet en tredel av alle byggesakene i Bergen kommune. Hele prosjektet omfatter tusen hyllemeter.

Gamle bilder legges ut. Nyere informasjon blir digitalisert og er tilgjengelig for eiere på «Din side». Har du eierrett, kan du logge deg inn på nettpor­talen til Bergen kommune, og få en kode tilsendt på mobilen. Andre må legge inn bestilling av dokumenter på vanlig måte. Foreløpig er det bare Bergen kommune som har denne tjenesten.

Ved et av arbeidsbordene står Lars Olsen, som er prosjektansatt for to år. Han digitaliserer og kvalitetssikrer gamle og nye byggesaksdokumenter. Målet er å bli ferdig første januar 2013.

En arkivheis som går i skytteltrafikk mellom etasjene i fjellet, letter arbeidet. Den inneholder en tolv meter høy kommode, med plass til kart og ­tekniske tegninger. Når Lars slår inn en kode for riktig skuff, kommer den til hans arbeidsbord

– Vi beholder de originale papirene for å sikre oss mot menneskelige feil, men sorterer ut for eksempel nabovarsling, forteller Olsen. Han er kulturviter med etnologi som fag og har også bakgrunn i grafisk design.

En viktig oppgave for Byarkivet er å digitalisere alt arkivmateriale som ikke er i daglig bruk i forvaltningen.

Avdelingsleder Karin Gjelsten er også fagsjef for moderne arkiv i kommunen. Digitaliseringen gjøres i et såkalt xml-format, et intuitivt system som er lesbart både for mennesker og datamaskiner, kan hun fortelle.

– Dette formatet er godkjent av riksarkivaren. Hensikten er å sikre at dataene ikke blir forfalsket, og at tekstene er verifiserte data også om hundre år, sier Gjelsten.

Et 25 meter langt rom med fire og et halvt tusen hyllemeter i reolene rommer private arkiv, fra bedrifter, organisasjoner og privatpersoner, og blir tatt hånd om av stiftelsen Lokalhistorisk arkiv i Bergen.

Her finner vi for eksempel kart og skipstegninger fra bedriftene Mjellem & Karlsen og Bergen Mekaniske Verksted. En flora av fagforeninger, mange av dem kommunale, har levert inn sitt historiske materiale.

– Det er mye stoff fra fagbevegelsen her, og avdelingen fungerer som en forlenget arm for Arbeiderbevegelsens arkiv, opplyser avdelingsleder Knut Geelmuyden.

Opprettet 1979.

Flyttet inn i nye lokaler i Hansas gamle bryggeri i 2004.

Har fått overført det såkalte Stadsportarkivet.

Omfatter sentrale arkivserier fra 1700- og 1800-tallet, og er grunnstammen i Bergen kommunes arkiver.

Les mer om skattene på: www.bergen.kommune.no/byarkivet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy