Danmarks statsminister Mette Frederiksen, fra det sosialdemokratiske partiet.
Frode Rønning
frode@lomedia.no
Mette Frederiksen ble svært populær blant arbeidervelgerne da hun dreide partiet til venstre og strammet inn innvandringspolitikken. Så dreide hun mot høyre. Det ble ikke like populært.
Etter siste valg la sosialdemokratene om kursen og gikk inn i regjering med to borgerlige partier, som kan sammenlignes med Høyre og Venstre i Norge.
En ny meningsmåling viser at arbeider-velgerne nå vender Frederiksen ryggen.
Nettavisa Altinget skreiv tidligere denne uka at sosialdemokratene har mistet 50.000 arbeidervelgere på halvannet år.
Det betyr at partiet har mistet hver tredje arbeidervelger siden valget høsten 2022.
Fra venstre til høyre
Mette Frederiksen overtok et sosialdemokratisk parti i tilbakegang.
Hun dreide partiet til venstre i velferdspolitikken.
Samtidig strammet hun inn innvandrings- og integreringspolitikken. Dette førte til at sosialdemokratene fikk mange velgere som hadde gått til Dansk Folkeparti, som er danskenes svar fra Fremskrittspartiet.
Da Mette Frederiksen ble statsminister første gang, for en rein sosialdemokratisk regjering, samarbeidet hun med partier til venstre eller i sentrum.
Da hun ble statsminister for sin andre regjering, var det med to borgerlige partier. Arbeidervelgernes dom er negativ midtveis i regjeringsperioden.
Sosialdemokratene taper dobbelt så mye blant arbeidervelgerne, som de gjør i andre velgergrupper, framholder valgforsker Kasper Møller Hansen fra Københavns Universitet overfor altinget.dk.
Kraftig nedgang
I en annen måling fra Altinget synker sosialdemokratene også i hele befolkningen.
Altingets kommentator skriver dette om sosialdemokratenes oppslutning: «Katastrofe, frit fald, vælgerkrise.»
Her er sosialdemokratenes fall:
• Ved valget i 2022: 27,5 prosent.
• Meningsmåling for Altinget i april 2024: 19,5 prosent (-8).
Altinget skriver at Socialistisk Folkeparti (SF), som tilsvarer SV i Norge, tar mange misfornøyde sosialdemokratiske velgere. Her er SFs opptur:
• Ved valget i 2022: 8,3 prosent.
• Meningsmåling for Altinget i april 2024: 14,7 prosent (+6,4).
Lønnsløft for utvalgte
Mette Frederiksen trosser de dårlige målingene. 1. mai gikk hun hardt ut og pekte på tre viktige områder sosialdemokratene skal levere på:
• Et eget lønnsløft for utvalgte ansatte innen velferden.
• Den nye tidligpensjonen for arbeidere som har stått lenge i yrket, den såkalte «Arne-pensjonen», som nå er innført.
• Planene om en mer praktisk skole, og nedprioritering av visse akademiske fag.
Vanlige folks tur?
Før valget i 2019 snakket Mette Frederiksen om at «nå er det Arnes tur».
Arne var bryggeriarbeider Arne Juhl, som ønsket å gå av med tidligpensjon etter mange år med fysisk hardt arbeid.
«Nå er det Arnes tur» ble et populært slagord, og ikke lenge etter begynte det norske Arbeiderpartiet å snakke om at det er «vanlige folks tur».
Arne Juhl (64) gikk av med pensjon 1. mai i år, takket være den nye «Arne-pensjonen» som fagbevegelsen kjempet for i mange år, og som sosialdemokratene innførte da de kom i regjering i 2019.
Da hadde han jobbet 48 år som bryggeriarbeider.
Fjernet fridag
Arne var imidlertid ikke helt fornøyd med at Mette Frederiksens nye regjering fjernet en offentlig fridag.
1. mai i fjor ble Arne Juhl observert i Enhedslistens telt på 1. mai - det er Danmarks svar på Rødt, skriver Altinget.
I år reiste imidlertid Mette Frederiksen til Arnes hjemby Haderslev. Der arrangerte sosialdemokratene og FH (dansk LO) pensjoneringsfest for Arne.
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger.
Colourbox