Titti Brun/Fagbladet

I løpet av våren legger regjeringen fram et lovforslag til en ny arbeid­s­skadeordning. Forslaget er livsviktig for tusenvis av Fagforbundets medlemmer. Fagforbundet støtter forslaget bare under forutsetning av at belastningslidelser tas med. – Vi kan ikke godta dagens systematiske forskjellsbehandling av kvinner og menn som blir skadet i yrkeslivet, sier Jan Davidsen. Så langt har regjeringens forslag bare omfattet plutselig løfteskade, men fortsatt ikke belastningslidelser. Det kan Fagforbundet ikke akseptere. Forbundet krever også at psykiske skader etter mobbing, vold og trusler skal vurderes. Hittil har erstatningen kommet dels fra folketrygden og dels fra forsikringsselskap. Nå foreslår regjeringen å samle regelverket i ett løp.

Skammelig urettferdi

Det er en kostbar og vrien nøtt regjeringen tar fatt i – både juridisk, økonomisk og i forhold til likestilling. Dagens ordninger er i årevis kritisert fordi de dekker arbeidsskader i typiske mannsyrker, mens skader i typiske kvinneyrker avskrives som normal arbeidsbelastning. En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelser etter langvarig bruk av vibrerende maskiner. Men en helsearbeider får ikke erstatning etter år med løft. I fjor ble belastningslidelser i skulder, arm og kne tatt med. Det er typiske skader i mannsyrker. Mens belastingslidelser i rygg og nakke, som er typisk i kvinneyrker, fortsatt ble utelatt. – Nå satser vi på at Stortinget fjerner denne forskjellsbehandlingen, sier Davidsen. Høringsfristen er 12. mars.

88 prosent av alle yrkesskadeerstatninger går til menn. Men dette anses likevel ikke som et prinsippspørsmål for Høyesterett. Den har avvist å behandle hjelpepleier Dagny Gjøses yrkesskadesak.

Fagforbundet anket saken til Høyesterett som en prinsipiell sak på vegne av alle kvinnene som blir alvorlig skadet på jobb, men likevel ikke får yrkesskadeerstatning. Høyesterett har avslått å behandle saken.

– Dette er uforståelig og svært beklagelig, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Hjelpepleier Dagny Gjøse ble livsvarig ufør i løpet av noen helt bestemte minutter etter et fatalt løft av en ekstremt tung pasient. Likevel har hun fått avslag på yrkesskadeerstatning i alle rettsinstanser. En mager trøst er at lagmannsretten var delt med to mot en stemmer.

Fagbladet fikk mange henvendelser fra leserne etter at vi skrev om Gjøses sak.

– Folk reagerer voldsomt på denne uretten, sier forbunds­advokat Rønning-Aaby.

Risikabelt for menn – normalt for kvinner

Senest i november ga Høyeste­rett en mann medhold i at skaden etter et 50 kilos løft som gikk galt, gir rett til erstatning. Retten la til grunn at skulderskaden er et utslag av en risikofylt arbeidssituasjon.

– Det er umulig å forstå at Gjøses løft av en halvt lammet pasient på 120 kilo på tampen av en ekstremt stresset nattevakt, ikke regnes som en risikofylt arbeids­situasjon. Det er et slag i ansiktet på alle kvinnene som sitter skadet igjen når Høyesterett ikke vil ta deres situasjon opp til en prinsipiell diskusjon, sier Rønning-Aaby.

Omsorgsarbeider «Helene» er lam. Hun er en av mange som er blitt skadet for livstid i arbeidstiden. Ingen vet hvor mange. De fleste får likevel ikke erstatning fordi staten mener at skadene er en normal del av arbeids­livet.

Et sted på Vestlandet sitter Helene i rullestol, lammet fra livet og ned og med store nervesmerter. Livet hennes forandret seg brått en dag i november 2006. Helene jobbet i hjemmetjenesten.

Denne morgenen var brukeren veldig utilpass og utagerende. Etter hvert fikk Helene ham ut av senga og inn på toalettet. Mens hun rer sengen, må hun vri seg for å følge med på brukeren på toalettet i tilfelle han får et epileptisk anfall. Plutselig kjenner hun noen enorme smerter bre seg fra mage over til rygg.

Hun får tilkalt hjelp til brukeren og til seg selv. Fra da av blir alt bare verre. På veien i ambulansen blir hun nummen, og ved ankomsten til sykehuset er hun lam i begge beina.

Rask behandling er avgjørende for å minske risikoen for alvorlige følgeskader. Hennes prolaps ble enda mer alvorlig fordi hun ble tvunget til å gå bort til ambulansebåren. I tillegg måtte hun sendes til Trondheim for å få nevrokirurgisk ekspertise.

Siden operasjonen har Helene sittet lammet, og i tillegg har hun nervesmerter som blir verre og verre.

– Jeg har vært opptatt med å takle min nye livssituasjon, og å lære meg å sitte i rullestolen uten å ta overbalanse og falle ut, forteller Helene. Helene trodde som så mange; at dersom hun skadet seg i en aktiv arbeidsoppgave på jobb, så ville hun dekkes av yrkesskadeforsikringen. Men Nav har avslått hennes krav om erstatning.

Nå har Fagforbundet bedt om at saken behandles på nytt.