Tri N. Dinh / LO-Aktuelt

tri.nguyen@lomedia.no

Fjeldheim var butikksjef hos Flaggfabrikken. Han var flink i jobben sin og høstet anerkjennelse blant kollegaene. Alt var bra. Så gikk det meste galt.

Det begynte med at Fjeldheim ikke lenger klarte å ta kasseoppgjøret da han bare var 60 år gammel. Det var mistanke om depresjon og oppgaven ble tildelt noen andre. Fjeldheim fikk nye arbeidsoppgaver.

Først var det tallforståelsen som ble redusert. Så begynte han å surre med varer og tjenester. Han kunne plutselig snakke om helt ulogiske saker. Adferden forandret seg, så også servicenivået.

I løpet av tre år ble han omplassert fire ganger og fikk en rekke nye arbeidsoppgaver. Han byttet arbeidssted fra Stortingsgata til Aker Brygge til Lilleaker. Til slutt ble han flyttet utenbys. Fra å være sjef var han plutselig butikkmedarbeider før han ble lagermedarbeider. Helt på slutten sto han og malte en dør på hovedlageret til Flaggfabrikken i Moss. Først da ble han sykmeldt. Året etter fikk han diagnosen demens.

Før sykdommen brøt ut hadde Fjeldheim en god fastlønn. Da han lenger ikke var så produktiv fikk han en resultatbasert lønn. Dermed stupte inntekten. Dette fikk store konsekvenser for pensjonen hans.

Ikke bitter

– Jeg er ikke bitter på arbeidsgiveren til Thor, for jeg vet at kunnskapen om sykdommen er liten og den gang også enda mindre. Men jeg vet også at ting kunne vært så mye bedre visste om sykdommen. Selv om jeg ikke er bitter mener jeg likevel at arbeidsgiveren må ta sin del av ansvaret for å kartlegge sine ansatte, sier hans kone Ellen Fjeldheim.

Hver dag er hun på sykehjemmet for å stelle og kose med mannen. Med årene har hun lært masse om sykdommen. Likt som de fleste trodde hun også at demens kun rammet de eldre.

– Thor var så ung og arbeidsfør. Hadde vi skjønt det så kunne arbeidsgiveren ha lagt til rette istedenfor å omplassere ham. Det gjorde situasjonen så ufattelig mye verre. For eksempel ble Thor medisinert for depresjon, det gjorde det bare verre. Jeg tror faktisk at han kunne stått arbeidslivet ut med riktige medisiner og velvillighet på arbeidsplassen, sier Ellen som selv måtte stå i jobb til hun ble sytti fordi pensjonen til Thor ble kraftig redusert.

– Thor har jobbet siden han var 16 år gammel. Jeg har bare jobbet i pensjonsgivende jobb i 25 år. Mange av årene også deltid. Likevel har jeg høyere pensjon enn Thor. Å få riktig diagnose og hjelp handler ikke bare om kvalitet på jobben. Det er også et spørsmål om den enkeltes økonomi, sier Ellen.

Åpenhet hjelper

Hun ønsker større åpenhet og bevissthet rundt sykdommen, noe hun tror kan redde mange gode år for de berammede. Derfor går hun ut med historien om sin kjære mann.

– Det er så mange signaler som kan tyde på demens. Men man må vite om dem. Hvis jeg kan bidra til å gjøre folk mer bevisste på sykdommen så er det verdt å stå fram, sier Ellen.

Tøft arbeidsliv

Johan Cappelen var medeier i Flaggfabrikken og Thors overordene i denne perioden. Han bekrefter Ellen Fjeldheims historie.

– Thor var både dyktig og kreativ. Men da han ikke klarte å ta kasseoppgjøret, så vi dessverre ikke at det kunne ha en sammenheng med sykdommen. Arbeidslivet er tøft, det ble omrokkeringer, nye krefter kom inn og Thor ble forflyttet, forteller Cappelen.

Cappelen innrømmer at de den gang ikke hadde nok kunnskap demens. Dette kunne hjulpet dem i å forstå Fjeldheims situasjon og tilpasset arbeidet på en annen måte enn de gjorde. Han mener at arbeidsgiveren må ta sin del av ansvaret på at sykdommen ikke ble oppdaget. Men savnet også dialogen med Ellen Fjeldheim som kunne ha hjulpet dem til dette.

Flere gale beslutninger

– Vi visste ikke nok om sykdommen, og jeg er overbevist om at samfunnet generelt ikke vet nok, så jeg er glad man fokuserer på dette. Hadde vi hatt kunnskapen og sett problemet kunne nok Fjeldheim stått i jobb mye lengre. Her må også NAV på banen for at arbeidsgiveren kan beholde en ansatt med redusert arbeidskapasitet.

– I etterkant er det lett å se at resultatbasert lønn ikke var en god ide. Det var nok mange gale beslutninger fordi vi ikke kjente til sykdommen, sier Cappelen.

TV-aksjonen

Årets TV-Aksjon på NRK, som går av stabelen søndag 20. oktober, er til støtte for Nasjonalforeningen for folkehelsen. Med midlene vil foreningen spre informasjon og kunnskap om demens.

– Vi er takknemlige for at TV-aksjonen har valgt oss. Dette er en god anledning til å skape forståelse og kunnskap om sykdommen. Samtidig gir det oss sårt tiltrengte midler til forskning, sier Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Ved å sette sykdommen på dagsorden håper vi at politikere kommer på banen og man prioriterer forskning på området. Vi trenger en ny demensplan som kan videreutvikle dagens plan som bare strekker seg til 2015. Vi ønsker for eksempel en lovfestet rett til dagtilbud for demente.

– Mange årsverk forsvinner

Mer enn 3000 under 65 år rammes av sykdommen. Mange pårørende kommer i en skvis og må ut av arbeidslivet fordi det ikke er lovfestet rett til dagtilbud til demente.

– Mange sliter også å få riktig diagnose. I dag tar det gjennomsnittlig fire år å få riktig diagnose. Det er fremdeles stor tabu rundt sykdommen så vi må også jobbe med fordommene. Det er fortsatt vanskelig å gå til pårørende og snakke om demens. Det er bare en myte at det kun er gamle som rammes, sier Rugtvedt.

LO-engasjert

LO har i likhet med flere LO-forbund bevilget penger til TV-aksjonen. De 300 000 kronene går til et viktig formål, fastslår LO-leder Gerd Kristiansen.

Hun er imponert over det arbeidet som Nasjonalforeningen gjør.

– Mange av LOs medlemmer er direkte berørt av demens, enten som pasienter, pårørende eller arbeidskollegaer. Og mange som ansatte i helsesektoren, påpeker Kristiansen.

Det er også stort engasjement blant LO-organiserte rundt aksjonen.

– Gå bøssebærer søndag, oppfordrer LO-lederen.