Frivillighetssentraler: Sentral for frivillig innsats
I en nedlagt, gulmalt jernbanestasjon i Arna utenfor Bergen har frivillighetssentralen sørget for at gode hjelpere kan berike sitt eget liv ved å hjelpe andre.
Ann Helen Dale Vågen (27) er tobarnsmor og arbeidsledig. Hun har ledige hender og virkelyst.
– Behovet er stort, og jeg kan faktisk bidra med noe.
Hun er også aktiv natteravn og med i følgetjenesten som henter beboere hjemme og følger dem til lege og helsekontroll.
– Her treffer jeg utrolig mange takknemlige mennesker. Det gir meg mye tilbake. Ikke alle jobber passer inn med to små barn. Her får jeg erfaring og bredde. Dessuten er det mye bedre å gjøre noe i stedet for bare å sitte hjemme, sier hun.
Ildsjeler
Walter Nesse (61) er uføretrygdet. Nå er han en av de ivrigste i frivillig arbeid i nærmiljøet. Handler inn for folk og er besøksvenn. Han har også satt i gang hyggekveld for eldre i en servicebolig i Indre Arna.
– Jeg bor like ved, og har sett behovet for at folk skal komme i lag, sier Walter.
I perioder utgjør innsatsen et halvt årsverk.
– Det gir meg veldig mye. Jeg er ute av yrkeslivet etter mange år på Ulstein maskinfabrikk. Nå har jeg noe å gjøre og kan glede de eldre.
Livsstil
Erling Osland (73) har arbeidet med eldreomsorg både i yrke og som frivillig i over tjue år.
– Jeg greide ikke å stoppe da jeg ble pensjonist. Å ta vare på mennesker er grunnleggende, syns jeg.
Han gjør også mye frivillig arbeid for menigheten, og har ledet Arna eldresenter siden starten i 1990.
– For meg er det en livsstil. Det gir meg veldig mye. Ikke økonomisk. Det blir heller en del bensinutgifter, medgir Erling, som nettopp har kjøpt ny bil. Den andre var vanskelig å komme inn og ut av for gamle folk.
– Skal folk få komme seg ut, må noen sørge for det, sier han.
Dansetrinn i smug
Eldresenteret ligger i Arna menighetshus.
– Men du må ikke bekjenne deg til en tro, forsikrer Erling. Men spørsmålet kom om det var lov å danse der? Det ble utredning fra menighet og prest. De kunne ikke finne noe sted at det ikke var lov. Dermed ble det dansekvelder første fredag i måneden. Til å begynne med med gardinene for, men det er det slutt på.
Skal ikke erstatte offentlige tilbud
Arna frivillighetssentral må leve med en vanskelig balansekunst. Dårlig kommuneøkonomi skal ikke dytte offentlige tjenester over på frivillige hjelpere. Men hvordan kan en si nei når fru Olsen trenger hjelp?
Behovet er stort og innsatsviljen er enorm. Leder Geir Dale har med seg 100 frivillige i Arna frivillighetssentral.
Besøkstjeneste hos hjemmeboende, følgetjenesten og transporttjenesten er populært. Likeså kulturarrangementer og eldretreff. I høst blir det tur for over 60 pensjonister til Kypros med frivilliges hjelp. Lokalsamfunnet i Arna har også to natteravngrupper med til sammen 80 deltakere.
– Vi samarbeider også med Norsk Selvhjelpsforum innenfor angst og andre psykosomatiske sykdommer, forteller Geir Dale, som er glad for at Frivillighetssentralen kan bistå med å legge til rette for selvhjelpsgrupper i lokalmiljøet
Balansegang
– Formålsparagrafen vår er mer kulturrettet enn det vi er blitt. Helse og sosial dominerer frivillighetsarbeidet. Det er et resultat av at det offentlige kutter i tjenester for store grupper. Frivillighetssentralene blir en erstatning. Selv om vi har sagt at vi ikke skal erstatte annen virksomhet, men være et supplement. Vi får henvendelser fra pårørende, hjemmehjelp eller brukerne selv. Helse og sosial gir oss korte frister: «Fru Olsen skal til lege i morgen.» Det er vanskelig å si nei når du ser behov. Dette er en balansegang som også Fagforbundet er opptatt av, sier han.
Stor innsats
Arna frivillighetssentral har vokst raskt på de fem årene siden starten. Til sammen er det seks årsverk i frivillig aktivitet. Det kommunale tilskuddet er på 375.000 kroner og ett lønnet årsverk.
– Vi yter mye for de pengene, sier Geir Dale. Som daglig leder gjør han også mye frivillig arbeid i tillegg til jobben når han ikke får tak i andre.
Hvordan han får fatt i folk? Ringer til kjente. Rekrutterer blant nattravnere, foreldre og samarbeidsutvalg på skoler og annonserer.
– I 2001 etablerte vi Frivillighetsprisen. Å gi anerkjennelse til frivillighet kan heve statusen og være med på å rekruttere.
Tilbake til arbeidslivet
Geir Dale framholder at Arna har lang tradisjon i frivillighet og dugnadsånd. Men organisasjonene sliter med rekruttering.
– Frivillighetssentralen blir et alternativ. Der kan folk ta kontakt, og si hva de har lyst til. Det er stor vilje blant folk til å stille opp. Vi har en del arbeidsledige, uføretrygdede, førtidspensjonister og sykmeldte som i en periode ønsker å være i aktivitet. Dette er med på å snu folk raskere tilbake til arbeidslivet, sier Geir Dale. Og bruker seg selv som eksempel:
– Jeg hadde en periode to fulle jobber. Så kom den store smellen. Utbrent. Jeg møtte veggen. Heldigvis var det lettveggen. Med aktiv sykmelding fikk jeg gjøre noe positivt for frivillighetssentralen og eldresenteret. Når 12–14 eldre står i gangen og synger «Vi venter på deg til du kommer», og du møter store smil, er det lettere å komme på beina igjen.
– Å være uføretrygdet og ikke få ytt noe, er tungt. Når du får lov til å yte tilbake til samfunnet, er det fantastisk verdifullt, sier Dale.
Innsatsglede
Det å gjøre andre glad, er en av de viktigste drivkreftene i frivillig arbeid. Behovet for frivillig innsats er enormt, og flere og flere nordmenn bruker sin fritid til å være til nytte for andre.
– Det er kjekt at det er noen som lager noe til oss, sier Åslaug Haugland (90). Hun er blind, og gleder seg til kvelden med samvær i serviceboligen i Alf Bondes vei i Bergen.
Anne Marie Helgås (61) følger henne fra leiligheten og inn i fellesstuen. Sammen med Aud Nesse har hun gjort i stand kaffe og nystekte vafler til beboerne som er mellom 80 og 93 år. Selv er Anne Marie halvt uføretrygdet og jobber halv tid i åpen omsorg.
– Jeg har lyst til å hjelpe til når jeg har litt igjen av dagen. Ser hvor glade de blir når de får komme inn her og få vafler og kaffe og snakke litt.
Aud Nesse (60) er sjef for vaffelbakingen. Hun stiller opp hver mandag og leser høyt små fortellinger og dikt som beboerne har på ønskelisten.
– Jeg kjenner alle. Var hjemmehjelp i kommunen i 20 år før jeg ble uføretrygdet på grunn av helsen, forteller Aud.
Også en tredje kommuneansatt, Ragnhild Torvund, pleier å være med. Akkurat nå er hun på reise i Russland med en hjelpesending til et barnehjem.
Bølge for Biggen
Denne kvelden er det besøk av sambygdingen Birger Sundsbak (67), Biggen, fra Eldrebølgen på TV. Han har kjørt buss for Arna frivillighetssentral i flere år, og underholder gjerne med trekkspill og sang. Det er ikke snakk om å ta betaling.
– Hvis jeg kan glede noen, er det nok. Å gjøre andre glad er den største gleden vi har, sier Biggen.
Han jobbet på Vestlandsheimen i 25 år, hele tiden medlem i NKF og i Fagforbundet. Han var den første i Arna som fikk Frivillighetsprisen (2001).
– Fordi jeg aldri kunne si nei til noe, blunker Biggen.
Han spiller etter hukommelse og fri fantasi. Trakterer en melodi han har lært av en svensk venn: «Glöm inte bort dine vänner, lat vänskapen alltid bestå.»
– En fantastisk fin tekst, utbryter Biggen. – Og nå tar vi en som alle kan være med på: «Tio tusen røda rosor vil jag sjänka deg.»
Landsdekkende fagforening
3F står for Fagforening for ansatte i frivillighetssentraler. Det er en landsomfattende fagforening som ble stiftet 17. januar 2003 i Bergen.
Det fins om lag 260 frivillighetssentraler i Norge. Felles for dem er at de tar initiativ til og koordinerer frivillig innsats i lokalsamfunnet. Frivillighetssentralene støttes av Frisam, (Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for frivillighet og samarbeid).
– Flere ansatte etterlyste en felles organisasjon som kan fremme lønns- og arbeidsvilkår og være pådriver for sentralene og det frivillige arbeidet. Valget falt på Fagforbundet, etter dialog med flere yrkesorganisasjoner, opplyser Geir Dahle, som også er leder i 3F.
Han ivrer for bedre vilkår for drift av sentralene, og vil ha bedre representasjon for frivillighetssentralene i Frisam sitt kontaktforum i Oslo. Sentrale aktører i dette forumet er idrettsbevegelsen, Norges olympiske komite og Røde Kors, mens frivillighetssentralene bare er tilgodesett med to utpekte observatører uten stemmerett.
– Vi ønsker at våre representanter er valgt fra frivillighetssentralene. Det gjelder å være med der rammebetingelsene blir lagt, sier fagforeningslederen.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO