– Samarbeid framfor konkurranse
SAMARBEIDER: Rådmann Tore Andresen i Lunner og Brita Bollum Mala fra Utdanningsforbundet er enige om at trepartssamarbeid fungerer.
Simen Aker Grimsrud
NHO Service vil konkurranseutsette flere velferdstjenester. I Lunner kommune har de heller valgt samarbeid.
simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no
I Oppland-kommunen møtes tillitsvalgte, administrasjonen og politikerne til formelle møter jevnlig. Samtidig har kommunestyret gitt en garanti mot privatisering og konkurranseutsetting.
– For meg som rådmann er det uproblematisk at vi ikke kan konkurranseutsette tjenester, fortalte rådmann Tore Andresen på Manifest-konferansen på Sentrum Scene i Oslo tirsdag.
Sammen med Brita Bollum Mala fra Utdanningsforbundet i Lunner, fortalte han de frammøtte om ferden de har hatt siden kommunen i år 2000 var preget av sjikane, mistillit og konflikter. I dag har de velfungerende trepartssamarbeid og mer fornøyde ansatte. Sykefraværet har gått ned.
– Det hender at jeg kjenner litt på dobbeltrollen. Jeg skal jo også kjempe for de ansattes beste, men samtidig må vi prøve å bli enige. På denne måten får vi være med å påvirke, sa Mala.
– Sammen når vi mål vi ellers ikke ville nådd, er de enige om.
– Må luke ut røverne
– Det Lunner har gjort, gjør private bedrifter hele tida, hevder Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service. Han mener private må få være med på å skape gode velferdstjenester. Han har liten tro på monopoler.
– Fordi noen røvere bare presser prisene, vil ikke det si at konkurranse ikke fungerer. Vi må luke ut disse røverne. Her må også tilbyderne ta sin del av ansvaret. Det er kvaliteten som er viktigst, men altfor mange legger vekt på pris, mener Furulund.
– Hvilke tjenester egner seg ikke for konkurranse, lurte debattlederen på.
– Der det ikke finnes gode innkjøpere og leverandører. Innkjøpere som bare er opptatt av pris, ødelegger konkurransen.
– Feilslått privatisering
Ali Esbati, tidligere leder av Manifest og nå medlem av Riksdagen i Sverige for Vänsterpartiet, snakket om feilslått privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester i Sverige de siste ti årene. Han mener altfor mange presser ned prisen, uten at tjenestene blir bedre. I Sverige har flere store multinasjonale selskaper tatt over viktige velferdsoppgaver, og tjener gode penger. Esbati mener de ansatte og skattebetalerne betaler prisen.
Petter Furulund er imidlertid misunnelig på nabolandet.
– I Norge har private nesten ikke sluppet til, og det har ikke vært mulig å tjene penger. Siden 1970-tallet har offentlig sektor bygd en tollmur rundt seg selv som heter moms, sa Furulund, som mener det er positivt at det nå er innført lik merverdiavgift for offentlige og private i Norge.
– Det vil gjøre at flere kan slippe til. Jeg ser lyst på fremtiden.
Furulund mener offentlig ansatte som må konkurrere mot andre, og vinner, blir stolte av jobben de gjør.
– Ingen blir stolte av å jobbe i en vernet virksomhet som ikke får prøvd seg mot andre, sa han.
Rusinstitusjon frykter private krefter
En som imidlertid har fått smakt på konkurransens bakside, er Terje Turøy, som driver den idealistiske rusbehandlingsinstitusjonen Phoenix Haga i Mysen i Østfold. Den ble startet i 1990 og driver langsiktig behandling av mennesker med store rusproblemer. I 2012 tapte de anbudskonkurransen fra Helse Sør-Øst. Det skapte sterke reaksjoner.
– De ansatte, brukerne og pårørende kjempet sammen for å beholde senteret. Vi tok opp lån og fikk fullført behandlingen for dem som var der, fortalte Turøy.
I fjor høst fikk Phoenix Haga ny kontrakt med Helse Sør-Øst. Men da hadde 30 ansatte blitt til fem. Nå har 15 nye blitt ansatt, og må læres opp. Lite samfunnsøkonomisk, mener Turøy.
– Når vi driver med rusarbeid, er vi avhengig av forutsigbarhet. Vi jobber med en sårbar gruppe som trenger trygghet. Det krever langsiktig planlegging å ivareta kvaliteten over tid, sa Turøy, som videre fortalte at de ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår. Han frykter imidlertid hva som vil skje med den ideelle stiftelsen dersom det åpnes for full konkurranse i russektoren.
– Da må vi gå løs på de ansattes betingelser. Hvis de store konsernene kommer inn hos oss, er det bare å pakke sammen, mener han.