EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Lønna til kvinner med inntil fire års høgskole- eller universitetsutdanning var i 2014 i gjennomsnitt 516.000 kroner. Tilsvarende for menn var 642.000 kroner, ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Kvinnene tjente dermed 80,4 prosent av menns lønn på det utdanningsnivået som er typisk for Fellesorganisasjonens (FO) medlemmer. Tallene gjelder heltidsstillinger. I 2005 tjente kvinner på dette utdanningsnivået 80,7 prosent av mennenes lønn, i gjennomsnitt*.

Forskjellen har med andre ord økt sammenliknet med for ti år siden.

Ikke ett hvileskjær

– Det er ikke noe nytt, men de tallene er en bekreftelse. Det viser at man ikke kan hvile når det gjelder likelønn i ett eneste lønnsoppgjør, sier nestleder i FO, Tone Faugli.

Tallene avdekker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, mener Faugli, og hvor ulikt menns og kvinners arbeid verdsettes.

FO har alltid hatt et krav om at utdanningsgrupper i offentligsektor må prioriteres i lønnsoppgjørene.

– At dette er nødvendig for å oppnå likelønn ble slått fast av likelønnskommisjonen i 2008. LOs representantskap uttaler også at grupper som har blitt hengende etter over tid må tilgodeses i lønnsoppgjørene. Det gjelder særlig utdanningsgruppene i offentlig sektor, påpeker Faugli.

Lønnsgap på sykehusene

En tradisjonell forklaring på forskjellen er at mennene trekker til privat sektor, mens kvinnene søker til offentlig sektor hvor lønnsnivået er noe lavere.

Men også internt i offentlig sektor er det lett å få øye på lønnsgapet mellom mann og kvinne. I helseforetakene tjener heltidsansatte kvinner 82 prosent av gjennomsnittlig årslønn for menn. Forskjellen gjør seg litt mindre gjeldende i kommunene, hvor kvinnene har gjennomsnittslønn på 94 prosent av mennenes, og i staten (91 prosent).

– Jeg tror det er mer sammensatt enn at menn velger privat for der er det mer penger mens kvinner velger offentlig fordi det er trygt, sier Faugli.

– Det er farlig når det fester seg en myte om at det er så trygt å jobbe i offentlig sektor, og at kvinner tåler dårligere lønn fordi de har det så trygt. Det er en sannhet med større og større modifikasjoner. Vi ser nå med privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, med påfølgende innsparing på lønn og pensjonsutgifter, at disse jobbene ikke lenger er like trygge.

*TBU påpeker at ved å måle gjennomsnitt, så kan forskjellene framstå som større enn de er blant det store flertallet lønnsmottakere. Et mindretall på høyere lønnsnivå, dominert av menn, trekker opp den mannlige gjennomsnittslønna.