MOHAMMED OMER

tips@fagbladet.no

I Shejayeh – der et av de mest brutale israelske angrepene fant sted sist sommer – ligger seks år gamle Mohammed Farraj i skyggen for å unnslippe varmen fra en uvanlig hetebølge over Gaza. Han er ett av ti familiemedlemmer som bor i de krigsherjede ruinene av det som tidligere var familiens hus.

I likhet med hundretusener av Gazas innbyggere har han ingen steder å flykte til, ettersom grenseovergangen i Rafah mellom Gaza og Egypt enten er helt stengt eller kun åpen for personer med tillatelse – hovedsakelig egyptiske borgere. En slik tillatelse representerer drømmen om frihet.

Unge mennesker i Gaza opprettet en hashtag på sosiale medier, som på arabisk kan oversettes til «Vi vil se Vestbredden». Utestengt fra omverdenen forblir imidlertid gjensynet med Vestbredden en fjern drøm så lenge grensene er stengt.

Ut til ledighet

– Hvordan skal jeg kunne gifte meg, finne meg en jobb og være produktiv, eller helt enkelt brødfø meg selv? spør Anas Abdelrazaq fra Gaza by. Hun er nyutdannet innen IT og på utkikk etter enhver form for arbeid hun kan finne på det ekstremt snevre arbeidsmarkedet.

Universiteter i Gaza leder hvert år titusenvis av ivrige og intelligente nyutdannede personer inn i et stillestående arbeidsmarked. Likevel deler alle håpet, drømmene og en sans for ironi, til tross for den desperate situasjonen.

– Madrassjåfør! svarer en venn av Abdelrazaq når fagbladet.no spør ham hva han jobber som. Han sier at han jobber som frivillig for å holde seg aktiv, men at han ellers føler seg deprimert og fastkjørt når han frakter madrasser – noe som egentlig betyr at han egentlig bare sitter hjemme, selv om han ønsker å jobbe.

Mislykket regjering

Her i Gaza var det ingen som feiret ettårsjubileet for dannelsen av den nasjonale, nå avgåtte, palestinske konsensusregjeringen. De fleste anså den som en allerede mislykket regjering, som følge av den pågående israelsk-egyptiske økonomiske blokaden, militære angrep fra israelske styrker rettet mot Gazas innbyggere, bedrifter og infrastruktur, og det faktum at Egypt utvider sin buffersone. Dette er grunner til at den palestinske nasjonale konsensusregjeringen aldri fikk noen grobunn.

– Tallene for arbeidsledighet og fattigdom i Gaza er svært opprørende, og de økonomiske utsiktene er bekymringsverdige. Dagens marked i Gaza er ikke i stand til å tilby arbeidsplasser, noe som er til stor fortvilelse blant store deler av befolkningen, spesielt de unge, sier Steen Lau Jørgensen, Verdensbankens direktør for Vestbredden og Gaza.

Ødeleggende blokkade

Den pågående blokaden og den israelske militære aksjonen Operation Protective Edge i 2014 har hatt en svært ødeleggende effekt på Gazas økonomi og folks livssituasjon. Gazas eksport har så godt som forsvunnet, og industrisektoren har krympet med så mye som 60 prosent. Økonomien kan ikke overleve uten å være knyttet til verdenen utenfor», legger Jørgensen til.

I Jabalia kjemper Umm Ibrahim Garmosh (46) fortsatt en kamp for å overleve. Tidligere solgte hun klær, hovedsakelig undertøy, på det lokale markedet for å få inn nok penger til å kjøpe mat, drikke og såpe for å ta hånd om sin uføre far. Men nå har hun ikke mulighet lenger.

– Ingen har penger til å kjøpe noe, så jeg sitter bare her mens klærne samler støv, sier hun. Kunder som trenger klær, må kjøpe for lånte penger.

– Jeg har kunder som står i gjeld til meg. Gjeld som strekker seg så langt tilbake som til 2008. De sier de ikke har penger, og det har ikke jeg heller, sier sjubarnsmoren til fagbladet.no.

80 prosent på sosialen

Hun er blant de nesten 80 prosentene av Gazas befolkning som ifølge Verdensbanken mottar en eller annen form for sosialhjelp. Nesten 40 prosent lever under fattigdomsgrensen. Selv om dette er sjokkerende nok i seg selv, gir ikke disse tallene et fullstendig bilde av de ekstremt vanskelige levekårene nesten alle Gazas 1,8 millioner innesperrede innbyggere har. Det antas at denne befolkningen vil vokse til 2,1 millioner innbyggere innen 2020. Innbyggere som alle skal leve i et område på størrelse med Manhattan.

Tidligere fantes det en middelklasse som bestod av gründere som åpnet små, lokale bedrifter og sysselsatte mange mennesker.

– Før den israelske blokaden av Gaza var mange mennesker sysselsatt i palestinsk privat sektor, og det fantes en blomstrende middelklasse. Men nå står også disse menneskene uten arbeid, sier Dr Rami Abdu, dierktør for den frivillige organisasjonen EURO-MID Observers for Human Rights.

– Det var imidlertid ikke deres skyld at de mistet jobben. Mange jobbet på de 5 500 industrianleggene og 950 fabrikkene som alle helt eller delvis ble ødelagt som følge av Israels militære aksjoner sist sommer, sier dr. Abdu.

Utradert

Byggesektoren stod tidligere for mer enn 18 prosent av Gazas økonomiske aktivitet, mens infrastruktur stod for 10 prosent. Disse sektorene eksisterer ikke lenger, og kan dermed heller ikke støtte opp under middelklassen.

Det finnes noen familier i Gaza, som tidligere eide fruktbare jordbruksområder, men som nå kun kan tilby helt grunnleggende tjenester, og selv ikke disse er lønnsomme. Det virker som om Israels intensjon om å straffe og sulte ut Gazas innbyggere, fortsetter med uforminsket styrke.

Trenger styring

Et av argumentene Verdensbanken fremmer overfor mulige giverland, er at effektive styringssystemer og institusjonell styrking under den palestinske selvstyremyndighetens ledelse også er en nødvendig forutsetning for vedvarende økonomisk fremgang i Gaza.

Den økonomiske blokaden går også ut over palestinernes mentale helse. Det skorter ikke på mot og utholdenhet. Likevel er frustrasjonen og desperasjonen blant de ivrige, arbeidsføre unge menneskene svært merkbar. Gaza-eksperter, som dr. Abdu, sier at denne desperasjonen kan lede unge mennesker inn i ekstreme miljøer.

Angriper salafister

I Gaza har Hamas, som er områdets de facto-myndighet, gjennomført massive kampanjer for å angripe steder der salafist-grupper holder til – en ny trend som har dukket opp i Gaza, og som synes å true den lokale sikkerheten. Gruppen prøvde umiddelbart å slå tilbake mot Hamas, men skjøt i stedet noen raketter inn i Israel i håp om at landet ville reagere ved å angripe de facto-myndigheten Hamas. Gaza har blitt truffet av bomber fra israelske jagerfly flere ganger de siste ukene. Folk innstiller seg på en ny krig, og ennå har de ikke har vært i stand til å håndtere de økonomiske skadene de har blitt påført.

– Enda mer sjokkerende er det at de fleste av Gazas 1,8 millioner innbyggere kun kan bevege seg innenfor et område på 160 kvadratkilometer, og de har ingen mulighet til å reise utenfor dette området uten å ha tillatelse, sier Steen Lau Jørgensen, Verdensbankens direktør for Vestbredden og Gaza.

Ifølge Washington-baserte «Center for Mind-Body Medicine» viste så mange som en tredjedel av barn i Gaza symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) selv før Israels militære aksjon Operation Protective Edge i 2014.

Nå er disse barna mer innesperret enn noen gang – helt ute av stand til å takle traumene de blir påført.

Les mer om Gaza:

Jordbruk i skuddsonen