Kirsti Knudsen

kirsti.knudsen@fagbladet.no

Vinner du kampen om språket, er mye gjort. Det har retorikere visst siden antikken.

I nyere tid fikk mange en kraftig oppvåkning gjennom boka til psykolog og professor Rolv Mikkel Blakar – Språk er makt – som ble utgitt for første gang i 1973. Da sto kvinnefrigjøring øverst på dagsordenen, og vi ble utfordret til å tenke over hvordan vi brukte det norske språket:

Hvorfor sier vi yrkeskvinner og ikke yrkesmenn om folk av ulikt kjønn i arbeidslivet? Hvorfor tenker vi automatisk på en mann når vi leser om en kirurg eller drosjesjåfør, slik at vi må legge til ordet kvinnelig når vedkommende er av hunkjønn?

Mye har endret seg på de over førti årene som har gått, ikke minst når det gjelder likestilling, men kampen om språket er like aktuell.

Da regjeringen før sommerferien i fjor la fram sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, var argumentene at arbeidslivet er i endring, og at vi som samfunn må følge med i tida.

Forslagene var ifølge de blåblå moderne, familievennlige og fleksible, og innebar utelukkede en oppmykning av loven.

At forslagene i virkeligheten ville føre til en brutalisering av arbeidslivet – med flere i midlertidige stillinger og færre på heltid – lot seg imidlertid ikke skjule, og førte til den største streiken i moderne norsk historie.

Ord er makt

Det er ikke tilfeldig hvilke ord regjeringen valgte seg ut for å presentere sine vyer for et nytt arbeidsliv, skal vi tro Sara Gunnerud og Wegard Harsvik, forfatterne av boka Ord er makt, som ble lansert midt i årets kommunevalgkamp. Høyrepartier over store deler av verden har lenge jobbet systematisk med språk og retorikk. I valgkampen snakket statsminister Erna Solberg om «behovet for omstilling», ikke om «kampen mot arbeidsløshet». «Barn med fattigdomsutfordringer» er et annet begrep hun har tatt i bruk. Slik kan vi fjerne oss fra virkeligheten og dempe sinnet over urettferdigheten.

Resultatene i årets kommunevalg viste at folk flest heldigvis ikke har latt seg forføre av den borgerlige retorikken. Høyre falt med et brak, og Frp har ikke ligget så lavt på 24 år.

Nå gjelder det at høyresidas myke maktspråk ikke får fotfeste igjen fram mot stortingsvalget om to år. Skattelette betyr fremdeles at de rikeste får mer penger. Effektivisering betyr sannsynligvis nedskjæringer, og valgfrihet løser ingen problemer i en sliten eldreomsorg.