OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det store antallet asylsøkere og flyktninger har skapt et lukrativt marked blant kommersielle aktører. Forrige uke kunne Klassekampen fortelle om ettroms campinghytter som leies ut til UDI for 90.000 kroner måneden. Fredag slo frivillige som jobber i et av Heros største mottak, alarm i VG. De forteller om møkk og skitt og mulig helsefarlige sanitære forhold.

156 mill. per måned

Bare i høst er det opprettet 6667 midlertidige mottaksplasser av private aktører. De koster. Utlendingsdirektoratet (UDI) betaler 156 millioner kroner i måneden for plassene – enkelte med svært lav standard.

– Prispresset i asylmarkedet er hårreisende. Det er en avsindig pengebruk fra statens side, sier Jon Grimsby som drifter asylmottak i ideelle Flyktningstiftelsen til Klassekampen. Flyktningstiftelsen har ikke profittbehov, og tar om lag 300 kroner per plass, som inkluderer lommepenger. Det er langt under prisen til kommersielle aktører.

Oppfordrer til dugnad

Resepten for å kjøle ned markedet, kan finnes i kommunene.

– Det finnes mye urførløst bygningsmasse rundt omkring. Får vi kommunene til å ta bygningsmassen sin i bruk og tilby mottaksplasser, så kan det helt klart dempe de mest spekulative utslagene fra kommersielle profittører, sier ordfører i Sunndal kommune, Ståle Refstie (Ap). Kommunen hans er antagelig den norske kommunen som tar imot flest flyktninger i forhold til innbyggertallet. Sunndal kommune med 7.000 innbyggere, har bosatt 735 flyktninger de siste åra, og utvider nå eksisterende mottak.

I høst har kommunen åpnet to nye avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere. Den siste på søndag. Den lille kommunen har nå 104 plasser for enslige mindreårige og 260 ordinære mottaksplasser. Samtidig jobber Sunndal med å opprette et nytt ordinært mottak i nabokommunen Nesset.

I Sunndal er mottak av flyktninger tverrpolitisk forankret fra Frp til SV.

Erfaringene er gode. 88 prosent av flyktninger som kommer til Sundal, er enten i jobb eller i utdanning før perioden med statstilskudd utløper.

Ordføreren peker på flere grunner til å drifte i kommunal regi.

– Én side er den økonomiske, én annen at kommunen har et lovregulert ansvar på flere områder ved mottak av flyktninger - selv om flyktningene bor i kommersielt drevne mottak. Så lenge vi har ansvaret, så er det helt klart en fordel å selv ha kontroll på mottaket, sier Refstie.

Bekymret for kvalitetsdumping

Norsk Folkehjelp er blant de største ideelle aktørene. Organisasjonen drifter åtte mottak med nærmere 2100 beboere til sammen.

– Prisen som enkelte kommersielle aktører tar i dag er én ting, en annen er kvaliteten på tilbudene. Vi er opptatt av at dagens markedssituasjon ikke skal medføre et permanent regime med dårlig kvalitet, sier seniorrådgiver i mottaksseksjonen i Norsk Folkehjelp, Bendix Jørgensen.

Til sammenligning så er prisnivået på faste plasser for asylmottak 70.000 til 75.000 kroner per år.

– UDI kunne ha vært bedre forberedt på en større tilstrømming, men ingen kunne forutsi det voldsomme presset som vi har nå, påpeker Jørgensen.

Sterk dugnadsånd

Han forteller om veldig hektiske dager, med stort press både på å ta imot tilbydere av plasser og på å søke etter plasser.

– Vi har i tillegg mange forespørsler fra folk som vil jobbe frivillig med mottak av flyktninger. Dugnadsånden er sterk blant folk flest, forteller han.

– Norsk Folkehjelp har både utvidet og ser etter muligheter til å etablere flere mottak, men gjennomgående er at vi vil ha like god kvalitet på de midlertidige plassene, sier Jørgensen.

– Vi driver butikk

Dæsbekken vilmarkssenter på Finnskogen ble først kjent gjennom TV2 for sin utleievirksomhet av nye mottaksplasser. Ifølge TV2 er døgnprisen per seng i åtte manns campinghytter i villmarkssenteret på 1000 kroner. Det vil si opptil en kvart million kroner per måned. På to måneder har eieren Blostrupmoen AS slått seg opp som en av de største aktørene på midlertidige mottaksplasser.

Til Klassekampen forteller beboere at stedet har kun ett fellesanlegg for do og dusj, som er altfor lite for 180 plasser.

– Vi driver ikke asylmottak av veldedighet, så dette er selvsagt gode forretninger. Vi er en forretningsaktør som ønsker å gjøre dette på best mulig måte, kommenterer Henrik Mohn i Blostrupmoen AS til Klassekampen.