JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Du betaler ekstra for avfallselskapenes profitt

FORDYRER: Biler fra Norsk Gjenvinning og RenoNorden som tømmer husholdningsavfall på Haraldrud fredag morgen. Oslo har hatt anfallshåndteringa på anbud i mer enn 20 år, og høyest gebyrøkning av byene.

FORDYRER: Biler fra Norsk Gjenvinning og RenoNorden som tømmer husholdningsavfall på Haraldrud fredag morgen. Oslo har hatt anfallshåndteringa på anbud i mer enn 20 år, og høyest gebyrøkning av byene.

Werner Juvik

Bor du i en kommune som har satt innsamling av avfallet ditt ut på anbud, så betaler du trolig ekstra mye for tjenesten. Det viser en fersk oversikt over utviklingen i avfallsgebyrer i landets 20 største kommuner.

2015111112000020230821171436

Innsamling av avfall fra husholdningene er en lovpålagt kommunal oppgave, som derfor skal utføres til kostpris – det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Det hindrer ikke selskaper i å ta ut profitt, når de har vunnet anbud i kommuner som har valgt å konkurranseutsette tjenesten. Den profitten betaler du gjennom det kommunale renovasjonsgebyret.

Dyrere med anbud

Det politiske argumentet for å sette renovasjon ut på anbud, er at det skal bli billigere. Det har det ikke blitt, tvert imot, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen DeFacto.

Stiftelsen har gjennomgått utviklingen i de 20 største kommunene gjennom de ti siste åra. Tallene er entydige; rapporten dokumenterer både at gebyrene er høyest i kommuner med anbudsutsatt renovasjon og at kostnadsveksten har vært størst i disse kommunene fra 2004 til 2014.

Fagbladet har gjort en tilsvarende gjennomgang av samtlige kommuner i ett fylke, Nord-Trøndelag. Der sammenlignet vi gebyrnivået i kommuner med anbudsutsatt renovasjon og kommuner med renovasjon i egenregi. Gjennomgangen viser et tilsvarende resultat som DeFactos gjennomgang av de 20 største kommunene. Nord-trønderske kommuner som har satt renovasjon ut på anbud, tar mer i gebyr fra innbyggerne enn kommuner i samme fylke med renovasjonen i kommunal regi.

– Markant høyere

– Vi ser at gebyrene er markant høyere i kommunene der renovasjon er anbudsutsatt. Veksten i gebyrene gjennom de ti siste åra har også vært størst i disse kommunene, bekrefter utreder i DeFacto, Idar Helle.

Det er tidligere påvist negative utslag for ansatte i anbudsutsatt renovasjon, med sterkt press på lønns- og pensjonskostnader for å vinne anbudskonkurransen. Lokale renovasjonsarbeidere finner gjerne annet arbeid. Ofte blir renovasjonen videreført med innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.

– I denne rapporten har vi tatt for oss og dokumenterer prisutviklingen for innbyggerne i kommuner der husholdningsrenovasjonen er satt ut på anbud, sier Helle. Til tross for lavere lønninger, reduserte pensjonskostnader og sterkt press på arbeidsvilkåra, så har altså tjenesten ikke blitt billigere, men heller dyrere for innbyggerne, ifølge rapporten.

Oslo høyest økning

Oslo kommune begynte å sette renovasjon ut på anbud allerede tidlig på 90-tallet. I 2003 gikk siste rest av den kommunale tjenesten over til private. I DeFactos gjennomgang kommer hovedstaden dårligst ut hva gjelder gebyrøkning. Gebyret for Oslos innbyggere er mer enn doblet de siste ti åra, med en prisøkning på 136 prosent – fra 1462 kroner i 2004 til 3499 kroner i fjor. Oslo-folk betaler 2,5 ganger mer enn innbyggere i Trondheim, der renovasjonen er drevet i egenregi. Oslo-folk betaler 80 prosent mer enn bergensere, som får sitt husholdningsavfall ekspedert av et interkommunalt foretak.

Rapporten viser til flere grunner til at renovasjonen er dyrere i Oslo. Milliardinvesteringer og overskridelser på mottaks- og sorteringsanleggene på Klemetsrud og Haraldsrud har bidratt til å heve gebyrene. I tillegg sorterer Oslo ut matavfall, noe Trondheim ikke gjør.

– Av de 20 byene er det flere enn Oslo som har mottaksanlegg. Det forklarer derfor kun deler av gebyrforskjellene, sier Helle. Han mener utviklingen av renovasjonsgebyr i hovedstaden kan defineres som mer eller mindre ute av kontroll.

I rapporten vises også til at Trondheim har hatt et renovasjonsfond som nå er oppbrukt. Neste år kan det derfor være aktuelt å øke renovasjonsgebyret med opptil 40 prosent for å sikre balanse mellom inntekter og utgifter i fondet. Likevel, selv med en maksimal økning vil Trondheim ligge 1500 kroner under årsgebyret for renovasjon i Oslo.

Fullt mulig å rekommunalisere

Rapporten viser til at europeiske kommuner i stadig større grad tar tjenesten tilbake i fellesskapets kontroll. En rapport KS fikk utarbeidet, vises en klar tendens til at større bykommuner i land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark tilbakefører avfallshåndteringen til egen kommunal regi.

Rapporten peker på noen årsaker til at både Europeiske og norske byer opplever økte kostnader på renovasjonstjenesten når denne settes ut på anbud:

• Avfallstjenester i kommunal regi gir mange steder muligheter for større kapasitetsutnyttelse og mer kostnadseffektiv drift enn når den utføres av private bedrifter.

• Selve anbudsprosessen koster penger for kommunen, fra å utarbeide kontraktene og å gjennomføre anbudskonkurransen til oppfølging og kontroll av hvordan tjenesten utføres.

• Rapporten Menon 2015 utarbeidet for KS peker også på at fravær av reell konkurranse kan medføre at kostnadene ved anbudsprosessen ikke tjenes inn igjen med lavere priser på renovasjonsdriften.

Kommentar kommer

Fagbladet har vært i kontakt med NHO Service, der renovasjonsbedriftene er medlem. De ønsker å komme tilbake og kommentere funnene fra DeFacto når de har fått og lest rapporten. Saken vil bli fulgt opp.

Les også: Klemetsrudanlegget ble aksjeselskap i sommer.

– Ubegripelig sløsing med innbyggernes penger

Leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, ber kommunene våkne.

– Det er nå dokumentert at private selskaper verken driver mer effektivt eller rasjonelt enn kommunene selv, kommenterer Stein Guldbrandsen. Han mener den ferske DeFacto-rapporten bør være en vekker og et utgangspunkt for å rekommunalisere tekniske tjenester i kommuner der dette er satt ut på anbud.

– Det er ubegripelig når kommunale ledere og politikere klager over dårlig kommuneøkonomi, men velger å sløse bort innbyggernes penger på denne måten, sier han.

Guldbrandsen påpeker at i tillegg til de økte renovasjonsgebyrene som innbyggerne må betale for anbudsutsatt renovasjon, så sitter kommunene også med kostnader knyttet til anbudsprosessene.

I rapporten fra DeFacto reises spørsmål om lovligheten av at kommuner lar renovasjonsselskaper innkassere høy profitt på renovasjon mens kommuner selv er pålagt å utføre tjenesten til selvkost.

– Det er absolutt et interessant definisjonsspørsmål, samtykker Guldbrandsen.

Guldbrandsen har tidligere påpekt kritikkverdige forhold i renovasjonsselskaper.

Prisnivået i de største byene

2014 2004

Oslo 3449 1462 RenoNorden og Norsk Gjenvinning

Bergen 1929 1722 Interkommunalt foretak

Trondheim 1388 1241 Kommunalt foretak

Stavanger 2224 1493 Interkommunalt foretak

Kristiansand 3140 2162 RenoNorden

Lønnsomme selskaper

Selskapene som har spesialister seg på kommunal husholdningsrenovasjon, har gode resultater (2014-regnskap):

Driftsinntekt Driftsresultat

RenoNorden 585 millioner 104 millioner

Norsk Gjenvinning 1.983 millioner 170 millioner

Ragn-Sells 973 millioner 19 millioner

Franzefoss gjv. 927 millioner 67 millioner

Veireno 55 millioner 12 millioner

Dette bør vekke kommunene til en massiv rekommunalisering i teknisk sektor.

Leder SST, Stein Guldbrandsen

Gebyrene er markant høyere i kommunene der renovasjon er anbudsutsatt.

Utreder i DeFacto, Idar Helle

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy