Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

Jan Ubøe, som er professor i matematikk ved Norges handelshøyskole i Bergen, har gjort seg til talsperson for kvalitetsledelse framfor målstyring. Han mener at en ledelsesform som passet for det gamle industrisamfunnet, ikke lenger er effektivt i dagens moderne informasjonssamfunn.

• Rapport avdekker at politiet trikser med tall (NRK)

Han registrerer likevel at kontrolltrangen i offentlig sektor aldri vært større enn nå. Vi ser det i så godt som alle offentlige etater. Alle snakker om resultatkrav og kvalitetssikring, men overser at målstyring og kontroll fører til tidstyveri og konkurranse, der effektivitet og samarbeid ville gitt langt bedre uttelling.

– Når en gjennomsnittlig norsk lege bare bruker 43 prosent av tida på pasienter, kan vi ikke stikke hodet i sanden og mene at dette ikke er et problem, mener Ubøe.

Mer administrasjon

Internasjonale studier antyder at kunnskapsmedarbeidere generelt bruker et sted mellom 53 og 57 prosent av arbeidstiden på administrasjon. Ubøe har forsøkt å finne konkrete tall og studier for andre arbeidsgrupper i offentlig sektor, men det er nesten bare for leger og sykepleiere at slike tall foreligger. Ikke desto mindre er Ubøe overbevist om at tallene gjenspeiler virkeligheten for de fleste offentlige ansatte her i landet.

En rapport som kom ut i fjor, underbygger Ubøes påstander. Den viser at ett av fire årsverk i Nav går til administrasjon og rapportskriving. Vågeng-utvalget foreslo derfor å flytte makt nedover i systemet, med mindre detaljstyring ovenfra.

– Målstyring får samfunnet til å stoppe opp. Det gir et stort tap i effektivitet fordi individer konkurrerer seg i mellom og ikke bidrar med sine fortrinn, mener professoren.

– Målstyring fører til at hver avdeling blir opptatt av å rapportere best mulig for sin egen aktivitet og gjør prioriteringer med det for øyet. En beslutning som er optimal for et enkelt ledd i kjeden, kan være direkte skadelig for de andre leddene, påpeker Ubøe. Forebyggende arbeid som ikke gir direkte uttelling, blir lagt til side, og kun det som gir uttelling her og nå blir prioritert.

Dyrt og destruktivt

I fjor holdt professor Jan Ubøe et foredrag for Kommunaldepartementet om nettopp målstyring kontra kvalitetsledelse, der ansvar og medbestemmelse flyttes nedover i organisasjonen. Talende nok forteller han om en ordfører som før foredraget kom med en appell om at kommunene måtte få ned kontrollhysteriet.

Da Vestre Toten kommune ga de ansatte økt tillit og mer ansvar, resulterte det i høyere effektivitet, større produktivitet og heving av kvaliteten på tjenestene, ifølge rådmann Bjørn Fauchald. Ved å gå bort fra detaljstyring av ansatte, avdekket Vestre Toten et innsparingspotensial på 30 årsverk. Til nå er 20 av disse årsverkene brukt for å forbedre tjenestene.

– Kommunen er i stor grad medarbeiderdrevet. Det er tross alt medarbeiderne som vet hvor skoen trykker. Vektlegging av verdiskapning framfor målstyring virket veldig motiverende for medarbeiderne, forteller Fauchald, som også er medlem i Fagforbundet.

– Målstyring er dumt, dyrt og destruktivt

Fagbokforfatter og faglærer Bjarne Berg Wig regnes som en guru innen kvalitetsledelse. Han påpeker at de direkte kostnadene ved målstyring og økt byråkrati er én ting. Enda mer alvorlig mener han det er at den fratar de ansatte sin stolthet. De blir ikke ansporet til å øse av sin kreativitet.

– Målstyring er dumt, dyrt og destruktivt. Mennesker er skapt for å gjøre en god jobb. Istedenfor å detaljstyre må det offentlige heller fremme en forbedringskultur, sier han.

Ledere holder på sitt

Ifølge Bjarne Berg Wig fins det enkelte kommuner som Vestre Toten, Molde, Larvik og Oslo, som har kommet langt i å legge om fra målstyring til kvalitetsledelse. Men både han og professor Ubøe opplever at det er generelt liten endringsvilje i det offentlige.

Det er tungt å snu systemet, erkjenner begge. Men det fins håp.

– For en politiker som har kjempet hele sitt politiske liv for å komme i posisjon til å bestemme, er det klart at han eller hun gjerne vil holde på kontrollen.

Inngrodde vaner

Ubøe mener det fortsatt er mange som mener at det er den politiske ledelsen som skal tenke, mens embetsverket lydig skal følge ordre. Han viser blant annet til diskusjonen mellom generalløytnant Robert Mood og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) tidligere i høst, der sistnevnte refset Mood for lojalitetsbrudd.

– Moderne ledelse dreier seg ikke om å tvinge vedtak nedover i hierarkiet, og jeg mener at den lojalitet Tybring-Gjedde priser, er grunnleggende feil. I det norske samfunnet sitter ikke toppledelsen eller departementene med en unik innsikt, bemerker Ubøe.

– Ledere og politikere må innse at de, som alle andre, har sine begrensninger. Kompetansen sitter i organisasjonen og hos medarbeiderne.