Ola Tømmerås, Sidsel Hjelme og Simen Aker Grimsrud

Ola Tommeras@fagbladet.no

Helsefagarbeiderne Kristi Klouman og Chander Rekha på Norlandias sykehjem Madserudhjemmet i Oslo skal snart bli kommunale. Forventningene til nye lønns- og pensjonsvilkår er store.

De to er kolleger på samme arbeidsplass, har samme arbeidsgiver og gjør samme jobb. De har begge lang erfaring i yrket, men lønna er vesentlig forskjellig.

Kristi Klouman kommer nemlig nylig fra et kommunalt drevet sykehjem. Hun ble virksomhetsoverdratt til Norlandia etter at Tåsenhjemmet ble satt ut på anbud. Chander har hele sin fartstid i privat omsorg. Det har satt preg på lønnsslippene. Lønnsforskjellen er nesten femti kroner i timen (se faktaboks).

Får like lønnsvilkår

– Vi er spente på hvordan det vil slå ut på lønningene når kommunen overtar, sier de to til Fagbladet.

Kristi Klouman har svært lang ansiennitet og tilleggsutdanning. Hun ville uansett hatt høyre lønn, men kollegene konstaterer at forskjellene er større enn de liker.

– Når vi gjør samme jobb på samme sted, så bør lønna være ganske lik, sier Klouman. Hun begynte i yrket på slutten av 80-tallet, før omsorg ble et marked for flere aktører.

– Den gangen hadde vi likt betalt. Ferdig med det.

Etter at hun ble virksomhetsoverdratt, sto lønna stille, og hun sakket akterut sammenlignet med kolleger i kommunale sykehjem.

Chander Rekhas grunnlønn ville vært minimum 61.150 kroner høyere pr. år hvis hun hadde jobbet i et kommunalt sykehjem, i tillegg til AFP, særaldersgrense og tjenestepensjon.

Eldreomsorg på anbud

Sju prosent av norske kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorg.

Antallet plasser i profittdrevne sykehjem økte fra rundt 1600 til nesten 2600 mellom 2011 og 2014, en økning på nær 60 prosent.

De største omsorgsselskapene er Unicare, Attendo, Norlandia og Aleris.

«Velferdsprofitørene», Linn Herning (2015), ifølge «Konsekvenser av konkurranseutsetting», Fafo (2013)

Fikk en vekker

Etter at Norlandia vant anbudet på Tåsenhjemmet i Oslo, ble en del av staben overført til Madserudhjemmet, som også er drevet av Norlandia på kontrakt fra Oslo kommune.

Det ble en vekker for ansatte og tillitsvalgte.

– Vi visste at det var forskjell på lønn i offentlig og private sektor, men vi var ikke klar over hvor stor forskjellen var før vi fikk inn kolleger fra Tåsenhjemmet, sier plasstillitsvalgte Jan Heimoen og Elin Kristiansen.

De var mer spente enn folk flest da stemmene ble talt opp etter valget i Oslo. Valgresultatet skulle gripe direkte inn i deres arbeidshverdag.

I år går nemlig kontrakten med Norlandia Care AS for driften av sykehjemmet mot slutten. Hadde det forrige byrådet sittet ved roret, skulle ny anbudsprosess og ny usikkerhet for de ansatte ha startet i disse dager.

– Norlandia er trolig en av de bedre private arbeidsgiverne, men anbud skaper usikkerhet. Med et annet valgresultat ville vi snart vært ute på konkurranse i markedet igjen. Hvem ville vunnet anbudsrunden og blitt vår neste arbeidsgiver? Attendo, Aleris, Unicare? spør Jan Heimonen.

Han og kollegene forteller at fleksibiliteten er stor i et privat selskap – trolig bedre enn i kommunen.

– Vi kan enkelt bytte vakter og vi har stor frihet med ferieplaner. Det er positivt, men det betinger også våkne tillitsvalgte. Fleksibilitet kan medføre at regler pushes, medgir Heimonen.

Overgang i Bergen

På Odinsvei Bosenter i Bergen har de ansatte foreløpig bare lest i avisen at sykehjemmet skal over på kommunal drift.

I ti år har sykehjemmet vært drevet av Aleris på kontrakt med Bergen kommune. 1. april går driftsavtalen ut, og den blir ikke fornyet. Byrådserklæringen fra Bergens nyvalgte byråd er soleklar: «Sykehjem som er drevet av kommersielle aktører skal drives av kommunen eller private ideelle aktører når kontraktene går ut.»

– Det er ikke tvil om at kommersielle aktører kan levere gode tjenester, men på lengre sikt vil det gå ut over noen når de skal tjene penger, sier Rebekka Ljosand (KrF), byråd for helse og omsorg i Bergen.

Lavt sykefravær

Om sykehjemmet drives privat eller offentlig er ikke det viktigste, mener hjelpepleier Bjørg Hopland (67), som også er tillitsvalgt for de ansatte. I likhet med mange av sine kolleger, har Bjørg jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun sier at trivselen blant de ansatte er svært god. Nå er både hun og kollegene Inga Fanavoll (57) og Eva Gjæringen (64) bekymret for at mye av de gode rutinene og resultatene de har bygget opp skal forsvinne når ny arbeidsgiver overtar ansvaret om noen måneder.

– Grunnen til at vi er her år etter år, er at vi kan gi omsorg for de gamle, slik den skal være. Vi kjenner selv at det er bra, og vi ser at beboerne trives, sier Bjørg.

Sykefraværet blant ansatte i pleie og omsorg er rekordhøyt mange steder. Ifølge Fafo-rapporten Fra fravær til nærvær var den i 2013–14 på 9,7 prosent. På Odinsvei har ledelse og ansatte jobbet aktivt for å redusere sykefraværet, og konstaterer fornøyd at det nå er på 5,2 prosent.

Tett på avgjørelsene

Inga har jobbet på Odinsvei siden sykehjemmet åpnet i 2003. Hun bekymrer seg ikke for skifte av arbeidsgiver, men framholder betydningen av raske beslutninger.

– Nå har vi det veldig greit, for eksempel om vi trenger vikar. Vi får ta det som det kommer, men for meg er trivsel viktigere enn lønn og pensjon. Jeg er redd det store apparatet skal styre, at det for eksempel ikke blir rom for raske avgjørelser, sier hun.

Kommunen vil lære av de ansatte

Byråd Rebekka Ljosland mener de ansatte ved Odinsvei Bosenter ikke skal bekymre seg for at arbeidshverdagen skal blir dårligere hvis kommunen tar over. Ljosland sier kommunen gjerne vil lære av de ansatte.

– Kommunen tilbyr gode helsetjenester, men vi kan alltid bli bedre. Kommunen sitter ikke på alle svarene, og vi skal lære av dem som har klart å få lavt sykefravær og kort vei til ledelsen. Vi vil ha med dem som jobber der videre, og videreføre det som fungerer godt. Det er ikke bare kommersielle som har lavt sykefravær, det har også mange ideelle stiftelser, sier Ljosland.

På nivå med kommunen

Om de ansatte vil tjene eller tape økonomisk på at Odins vei går over på kommunal drift, er vanskelig å få oversikt over.

Sammenligner vi minimumslønn i kommunen med minimumslønn i Aleris (se egen tabell), er minimumslønna for faglærte gjennomgående høyest i kommunen. Samtidig gir ikke minimumslønn et korrekt bilde av det faktiske lønnsnivå. Ansatte både i privat sektor og i kommunen har lokale og også individuelle tillegg som gir et mye mer sammensatt bilde.

– Vil få bedre pensjon i kommunen

Aleris har en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor arbeidsgiver betaler inn tre prosent av lønna og arbeidstaker to prosent.

– Det kan selvfølgelig finnes enkeltpersoner som ville fått en høyere pensjon på en privat innskuddsbasert pensjonsordning, som for eksempel unge mennesker med potensielt mange år igjen i arbeidslivet, men i det store og hele vil du få mer i pensjon ved å jobbe på et kommunalt sykehjem enn på et privat. Det er udiskutabelt. Men Aleris’ ordning er ganske god, sier Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

De ansatte vil imidlertid få flere goder hvis sykehjemmet tas over av kommunen.

– I dag har ikke hjelpepleierne på private sykehjem særaldersgrense som gjør at de kan gå av når de fyller 65 år. Den retten vil de få hvis de blir kommunalt ansatt. De får også en bedre etterlattepensjon og gruppelivsforsikring. I tillegg har kommunens ordning bedre regulering av pensjoner som utbetales, enn private selskaper har, sier Fuglevåg

– Ingen har blitt søkkrike på sykehjem

– Ingen har blitt søkkrike ved å drifte sykehjem. Kommunen burde heller spørre seg om kostnadene ved å rekommunalisere. Kommersielle plasser koster 828.000 kroner, mens kommunens egne koster 941.000, sier NHOs service-direktør Dag Ekelberg .

– Vi mener det er ulovlig forskjellsbehandling at kun ideelle aktører får delta i anbudskonkurranser. Det er nok å gjøre for alle, uansett eierform. Flere typer aktører fremmer mangfold, sier han.

– Det er nok å gjøre for alle typer aktører. Det må være positivt at flere kan foreslå løsninger for utfordringene i sektoren, sier Ekelberg..

– Kommersielle aktører kan ikke vise til høyere effektivitet enn sykehjem drevet i egenregi, og prisforskjellen er marginal. Forskjellen er at de tar ut profitt som finansieres av dårligere pensjon for de ansatte, sier finansbyråd Robert Steen i Oslo.

– Vi har ikke akseptert premissene NHO legger til grunn for å definere et samarbeid med kun ideelle aktører som ulovlig. Utgangspunktet vårt er at ingen flere ansatte skal utsettes for at jobbene deres settes på anbud.

– Oslo kommune er fortsatt den største og mest erfarne sykehjemsdrifteren. Omsorg er ikke bare bygninger og pasienter, men også ansatte, sier Steen til Fagbladet.