Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Det var under Vietman-krigen det skjedde. På vei hjem til flybasene i Thailand, fløy amerikanske jagerfly over Laos. Der dumpet de alle bombene og minene de ikke klarte å slippe ut i Vietnam og som de ikke kunne lande med.

Blir lette i kroppen

I dag er Norsk Folkehjelp en av de viktigste aktørene for å rydde miner i landet. Og den som er ansvarlig for arbeidet heter Atle Karlsen (43). Han har kone og tre barn, som alle bor i Laos. De siste par årene har han vært med å rydde vekk den verste faren fra 350 landsbyer i landet.

– Vi blir møtt med en voldsom takknemlighet. Mange sier at vi har fjernet frykten, eller som de sier: De har blitt ”lette i kroppen og hodene”, forteller han.

Skaper massiv frykt og terror

Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelp med 200.000 kroner. Og innsatsen til Folkehjelpa har allerede bidratt til at antallet mineofre går ned.

I 2010 døde 300 personer av udetonerte miner, i 2011 var tallet 100 og i 2012 var det 56. Men selv om antallet døde går ned, skaper minene fremdeles stor frykt og terror i hele befolkningen.

– Koner og mødre frykter at mannen ikke kommer hjem fra rismarkene eller at barna skal tråkke på en mine på vei til skolen og bli drept eller skadd, forteller Atle Karlsen.

Minerydderne fjerner frykten

Bare én uke før intervjuet fant sted, døde en seks år gammel gutt, og tre av vennene hans ble hardt skadd da de lekte med en mine. Hendelsen skjedde trass i at skolebarn får opplæring om klasebomber på skolen. Problemet er at klasebombene er så fristende å leke med.

Selve minen er laget av porøst metall ytterst. Inne i den er det sprengstoff og masse små metallbiter, ikke så ulikt en håndgranat.

De som ikke dør, mister gjerne en arm, et bein, øynene eller de får hele fjeset bombet i stykker.

– Store landområder i Laos brukes under høy risiko. Å fjerne bomber, handler om å fjerne frykt. Derfor synes jeg det er veldig tilfredsstillende å jobbe med dette, forteller Atle Karlsen.

Lokalbefolkningen kjenner faren best

Til sammen 400 lokalt ansatte har Karlsen under seg i Laos. Disse personene er uvurderlige. De kjenner lokalområdet og snakker språket.

Tidligere ryddet de gjerne store områder. Nå foregår ryddingen mer effektivt og i samarbeid med lokalbefolkningen. Det er nemlig svært arbeidskrevende og dumt å rydde store områder hvor det ikke fins klasebomber.

Noe av det første minerydderne gjør er å samle folk til et allmøte. Der får de høre hvor klasebombene ligger og hvor landsbyen mener det haster mest å renske opp. På denne måten blir jobben gjort mer effektivt.

Klasebombene som ligger nærmest landsbyen har førsteprioritet. Utkanten får vente.

Mange udetonerte miner

– Finner du én bombe, vet du at det potensielt ligger mange klasebomber i nærheten. Opptil 30 prosent av klasebombene som ble sluppet, ble ikke detonert. Og amerikanerne slapp gjerne 500 klasebomber om gangen, så da ligger det gjerne minst 150 udetonerte klasebomber i nærheten.

Det vil ta anslagsvis 20 år å rydde vekk det verste, tror Karlsen.

– Det er viktig å rydde, men det er også viktig å kartlegge, mener han.

Kartet som viser hvor klasebombene befinner seg, henger de opp hos landsbysjefen, så folk kan komme og se.

Stolte av jobben de gjør

Egentlig er det ikke så vanskelig å lære seg å rydde klasebomber. Et lag på fem personer finner raskt ut hvor ytterkanten av området ligger, før de går i gang og rydder. De detonerer flere hundre klasebomber per dag.

– Minerydderne er fryktelig stolte av jobben de gjør. De har en god inntekt, som går rett til familien. Og hittil har ingen blitt skadd, forteller Karlsen.

Kvinner er dyktige mineryddere

Norsk Folkehjelp jobber for at det skal være kjønnsbalanse blant de ansatte. Halvparten av ledergruppa består av kvinner, og totalt er 39 prosent av de ansatte kvinner. Ifølge Karlsen blir kartleggingsjobben gjort bedre når kjønnsbalansen er jevnere.

– Kvinnene er ofte flinkere enn mennene til å kartlegge, siden de lettere får kontakt med folk lokalt.

Blant bidragsyterne til Norsk folkehjelps minerydding er Fagforbundet.

Om ikke lenge flytter Karlsen hjem til Norge, og blir nestleder for det sentrale mineryddeprogrammet til Norsk Folkehjelp. Han gruer seg litt og tror nok det kan bli litt kjedeligere enn jobben han har i Laos.