Fedme: Vår forakt for fett
Overvekt er ikke noe å skamme seg over. Overflødige kilo er et uforskyldt problem, og det er mulig å gjøre noe med det.
– Det er ikke noe gøy når folk vender deg ryggen når du kommer, for å glo etter deg når du har passert! Morten Stenrud merker sånt, og det gjør ham opprørt. 21-åringen har vært overvektig så lenge han husker, men det har vært særlig ille fra 17-årsalderen. - Jeg skammer meg. Det føles som det er min skyld at jeg er for tjukk. Nå er Morten inne på et fire uker langt kurs i Trening, Livsstil og Kosthold (TLK) på Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter i Lillehammer. Siden 1992 har Skogli arrangert dette kurset to ganger i året. Hvert kurs har plass til mellom 12 og 14 deltakere..Morten avslører en god porsjon sinne når han snakker om andre menneskers holdninger til overvektige mennesker, men det er ikke vanskelig å merke at viljen til å gjøre noe med problemet også er sterk. – Jeg bestemte meg for å gå ned i vekt da samboeren min ble gravid for et par år siden. Jeg vil ikke at sønnen min skal vokse opp med en far som han blir mobbet for, sier han. Etter at Morten fikk vite at han skulle bli far, har han lagt om spisevanene: - Jeg har lært litt om kosthold av min mor som har fått diabetes. Mens jeg før pleide å spise varmmat på kvelden, er det nå ytterst sjelden at jeg spiser noe som helst etter klokka 18. Men jeg har ikke kommet i gang med noe fysisk aktivitet før nå. Her på Skogli er vi aktive, og jeg liker det kjempegodt. Det blir nok vanskeligere å trene når jeg kommer hjem, men jeg er så motivert at jeg tror det skal gå, sier Morten.
"Ikke rart du er feit"
Kainy Wedege er hjelpepleier og arbeider med pasienter med vektproblemer i tillegg til andre sjukdommer eller skader. - Overvektige mennesker blir ofte møtt med forakt. Og vi helsearbeidere er ikke bedre enn andre. Vi ser med forakt på overvektige mennesker, og vi tenker vårt når vi ser dem forsyne seg: "Det er ikke rart om du er feit sånn som du hiver innpå!" Men hadde vi kjent bakgrunnen for den høye vekta, ville vi ha tatt dem under våre vinger og hjulpet dem. Da Kainy begynte på Skogli for mange år siden, delte personalet ut porsjoner til pasientene. - Mye er forandret. Nå har vi ei bredt sammensatt faggruppe som prøver å gi dem et grunnlag for selv å velge en sunn livsstil. I dag går alle og forsyner seg selv i kantina, og det er ingen som reagerer om noen forsyner seg med mat som ikke er kalorifattig, om de spiser mye eller om de går ut og spiser.
Mentalt rullegardin
Wenche Bernsen er med på TLK-kurs for andre gang. Hun kjenner seg igjen når Kainy snakker om forakten for mennesker som veier for mye. - Jeg har møtt leger som sier jeg bare må ta meg sammen. Og jeg har følt at folk har sett på meg hvis jeg - som er så tjukk - har spist feil. For noen år siden kunne jeg ikke tenke meg å gå på kafé og sette meg ned med en kopp kaffe og et stykke kake. Jeg skammet meg så over kroppen min at jeg vegret meg for å reise meg fra en stol og gå gjennom et lokale med andre mennesker. Jeg turte heller ikke å gå i svømmehallen. Men det var jo helt tullete. Hvorfor skulle ikke jeg, som virkelig trengte det, kunne bruke svømmehallen? Løsningen ble et mentalt rullegardin. Det trekker jeg ned når jeg må vise meg fram. Det er bedre enn at jeg skal leve isolert og passiv.
Helt menneske
- Vi tar imot disse pasientene som alle andre. De opplever ikke at de blir behandlet som et overvektsproblem når de kommer hit. Vi prøver å se hver enkelt pasient som et helt menneske som sliter med en uforskyldt lidelse. Og så forsøker vi å gi dem en optimistisk holdning slik at de ser at det er mulig å gjøre noe med problemet, sier Kayni Wedege. Kurset fokuserer på fysisk aktivitet og kosthold. De aller fleste deltakere på TLK-kurset trenger å legge om kostholdet og være mer fysisk aktive. Flere dager i uka er de på treningskjøkkenet sammen med ernæringsfysiologen, og nesten hver dag trener de sammen med fysioterapeutene. I tillegg går de daglige turer. Ved å legge om livsstilen i fire uker går de gjennomsnittlig ned fire-fem kilo, de får lavere blodsukker og bedre kondisjon. Håpet er at de etterpå skal fortsette i samme spor på egen hånd.
Vann til middag
Rolf Arne Rønning har pendlet mellom Oslo og Brumunddal i mange år. Han har vært hjemmefra mellom 12 og 14 timer daglig. - Jeg spiste uregelmessig, og trimmet lite. Når jeg reiste fra byen utpå ettermiddagen, tok jeg som regel ei pølse eller to på veien. Om kvelden satt jeg gjerne foran TV-en med en pose snacks innen rekkevidde. 55-åringen håper å ta med seg inspirasjon til å fortsette å gå på tur når han kommer hjem, men han frykter at det blir vanskelig å få tid til trening når han begynner å arbeide igjen. - Jeg skal i hvert fall fortsette å drikke Farris eller vann i stedet for øl til middag. Og jeg skal nok også klare å spise mer grønnsaker.
Varig vektreduksjon
Du skal fortsette å leve, og du skal leve godt, selv om du legger om kostholdet. - Tommelfingerregelen er mye fiberrik mat, lite raffinert mat, balansert og variert kosthold. Enkelt og greit, mener ernæringsfysiologen som underviser pasientene på kurset i Trening, Livsstil og Kosthold (TLK) ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter på Lillehammer. Pasientene, som alle sliter med vektproblemer, tar rådet for god fisk. - Men hvordan gjør vi det? undrer de. Monica Dahlseide, ernæringsfysiolog og foredragsholder, konkretiserer så gjerne: - Til middag pleier vi å fylle opp med fisk eller kjøtt før vi forsyner oss med poteter. Når turen kommer til grønnsakene, er det liten plass igjen på tallerkenen, sier hun. Tilhørerne nikker gjenkjennende. - Jeg foreslår at dere heretter først dekker halve middagstallerkenen med grønnsaker. Deretter fyller dere opp en firedel av tallerkenen med poteter eller pasta før dere forsyner dere av kjøtt eller fisk. Dette er hva jeg vil kalle et balansert måltid, sier ernæringsfysiologen.
Legg en plan for trimmen
Daglig trening er en viktig ingrediens i en ny livsstil. Fysioterapeutene på Skogli hjelper pasientene til å finne lystbetonte aktiviteter. - Vi trenger minst en halv time daglig med fysisk aktivitet. Trener du effektivt, holder det med tre ganger i uka, mener Idunn Huru og Bente Havstein, fysioterapeuter ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter. For å redusere risikoen for at pasientene faller tilbake til en passiv livsstil etter hjemkost, lager alle pasientene på Trening, Livsstil og Kosthold (TLK) sin egen treningsplan før de forlater Skogli. De legger igjen en kopi av planen hos fysioterapeutene. - Vi har skriftlig kontakt med pasientene et år etter at de har reist hjem. De fleste trenger litt inspirasjon for å holde fast ved den nye livsstilen. Vi tror også det er motiverende og disiplinerende at de får tilbud om et oppfølgingskurs. Fysioterapeutenes erfaring er at de fleste mennesker liker å gå tur i skogen, og mange pasienter har som mål at det skal de gjøre ofte. - Å gå i skogen er godt for kroppen. Du får også en mer positiv innstilling til livet når du er ute i naturen, sier Bente. Idunn fremhever musikk som inspirator: - Enkelte synes det blir lettere å få opp tempoet på turene med musikk på øret. Jeg vil også anbefale dans, sykling og badminton. Svømming er en annen god mulighet, men mange av våre pasienter kvier seg for å besøke et offentlig bad.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS