Kronikk: BJØRNAR MOXNES, leder Rødt

Søppelskandalen har satt ny fart i debatten om anbudsutsetting av kommunale tjenester. Problemet er at enkelte nekter å ta innover seg det mange tillitsvalgte har varslet om lenge: Setter du ut fellesskapets tjenester på anbud, så skaper du press på faglige rettigheter. Du øker faren for sosial dumping.

• Slik gikk det da søpla skulle hentes enda mer effektivt

Ser man på renovasjon, finnes det mange eksempler på at Veireno ikke er alene. RagnSells tok over husholdningsrenovasjonen i Asker i 2010, fordi de skulle gjøre jobben 10 millioner kroner billigere enn konkurrenten. Selskapet leide inn polakker via Adecco. De jobbet fra seks om morgenen til seks på ettermiddagen, seks dager i uka. Arbeidstilsynet fant flere brudd på arbeidsmiljøloven da de undersøkte saken.

RenoNorden overtok renovasjonen i flere Hedmarkskommuner 1. januar i år. En av renovatørene deres fikk bare fem timers hvile mellom to arbeidsdager, der han jobbet 19 og 18,5 timer. Den første uka i januar var det 22 brudd på bestemmelsene om døgnhvile. Vi snakker om sjåfører som kjører 20 tonn tunge biler rundt i trange gater. Man kan tenke seg hva dette betyr for andre trafikanters liv og helse.

• Renovatør i Oslo: – Vi har fått mye kjeft. Det føltes urettferdig

Ikke blir det billigere, heller. Ifølge en De Facto-rapport fra 2015, var årsgebyret for husholdningsavfall i 2014 høyest i kommuner der søppelhenting var satt ut til private bedrifter. I kommunene der renovasjonen var satt ut på anbud, var gebyrveksten i perioden 2004-2014 tolv prosentpoeng høyere enn i kommunene der renovasjonen var i egenregi.

Anbud på renovasjon er altså dårlig for de ansatte og dyrt for innbyggerne. Og selv om tjenesten er satt bort, er det kommunene som må rydde opp når det går galt. Hadde ikke Oslo kommune tatt over for Veireno, ville ikke søppeltømmerne fått utbetalt januarlønna. For kassa i Veireno var tom. Men rett før han starta opp i Oslo i høst, tok Veireno-sjef Jonny Enger ut 11 mill fra selskapet. Nå slår han selskapet konkurs, og er fri fra alle forpliktelser.

• – Forholdene for renovatørene i Oslo var verre enn fryktet

Det burde egentlig ikke overraske noen. Sådan er kapitalismen. Fordelene går til de på toppen mens alle vi andre sitter igjen med ulempene. Nettopp dette er grunnen til at arbeiderbevegelsen i sin tid sa «hit, men ikke lenger» til markedskreftene. Ingen skulle tjene penger på at noen blir syke, trenger utdanning, eller må ha omsorg når de blir gamle.

• Fagforbundet: – Dette skal bli den beste kommunale avfallsinnhentingen

Vi holdt også markedet utenfor våre felles, samfunnskritiske tjenester, som renovasjon. Fordi vi ikke ville ha kapitalistisk konkurranse her. Det blir nemlig et kappløp mot bunnen, en konkurranse der selv vinneren står igjen som taper. Og vi ville heller ikke at fellesskapets skattemidler skulle gå til privat profitt for kommersielle eiere.

En gang satt alt dette i ryggraden for alle arbeiderbevegelsens partier. I dag er Arbeiderpartiet for søppeltømming på anbud, det samme med renhold av skoler og sykehjem. I likhet med Høyre mener de at problemet ikke er privatisering i seg selv, men at den ikke blir gjennomført på en god nok måte.

• Her er regninga for lavprisrenovasjonen i hovedstaden

Men hvis problemet ikke er konkurranseutsetting i seg selv, bare mangel på rett bestillerkompetanse: Når tror Høyre at den magiske bestillerkompetansen vil inntreffe, når den åpenbart var fullstendig mangelvare i Oslo etter at Høyre hadde styrt kommunen, med satsing på anbud, i atten år?

Kampen mot anbudssystemet handler i bunn og grunn om å ikke rive ned det generasjonene før oss brukte 100 år på bygge opp: Et arbeidsliv der menneskene som tar de tyngste løftene, også har trygghet og verdighet på jobben.

Det har gått feil vei i mange år: Folkevalgte som for å spare penger på kommunebudsjettet, presser fram priskonkurranse på lønns- og arbeidsvilkår. Det ender med at selskapene som henter inn underbetalte arbeidere fra Øst-Europa, vinner konkurransen.

Vi ser det i renovasjon. Vi ser det også innen renhold. De som vaska hos daværende justisminister Knut Storberget og Oslo-ordfører Fabian Stang fikk ulovlig lav lønn. Vi ser det til og med på sykehjem. Ansatte som går ned 50.000 i årslønn, som på Rødtvet sykehjem, fordi sykehjemmet ble privatisert av Høyre.

Dette er sosial dumping i offentlig regi.

Anbudskonkurransen skaper et prispress som gjør det umulig å få til de positive investeringene i arbeidsmiljø og faglig utvikling som trengs. I stedet tar den beinharde bunnlinjelogikken over. Det blir som å pisse i buksa: Vi sparer penger på årets budsjett og neste års budsjett, men på sikt ødelegger vi mulighetene for et godt velferdssamfunn.

Alle som ønsker et ordnet arbeidsliv, er taperne. Alle som presses ned på B-laget i arbeidslivet, er taperne. De eneste vinnerne er Johnny Enger og et knippe velferdsprofitører. Derfor er det så viktig at vi tar tilbake velferdstjenestene og sikrer ryddige arbeidsvilkår. Første mulighet for å skape et vendepunkt i denne kampen er høstens stortingsvalg.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt

• Har samarbeidet tett med byrådet i Veireno-saken

• – Nå må politikerne slutte å sette ut renovasjon på anbud