HEGE BREEN BAKKEN, redaktør Fagbladet

hege.bakken@fagbladet.no

Ikke før hadde jeg hengt på meg adgangskortet som ny redaktør i Fagbladet, før Donald Trump stakk av med seieren i det amerikanske presidentvalgkampen. Takket være arbeiderklassen. Valget i USA, i likhet med Brexit, Pirat-partiets brakvalg på Island og høyrepopulistenes fremgang i nær sagt alle europeiske land, blir omtalt som grasrotas oppgjør med en stadig mer ignorant elite av politikere, akademikere og journalister.

Og ikke før hadde jeg tenkt å slå fast at Norge ikke er som USA - forskjellene er jo så små her til lands - før det dukket opp stadig flere eksempler på at avstanden mellom topp og bunn også i annerledeslandet Norge er mer åpenbare enn noen gang. I høst er det lansert flere undersøkelser som viser at forskjellene i både levekår, lønn og helse øker i de nordiske landene, inkludert vårt eget.

• Les også: Lønnsforskjellene i Norge øker

Andre eksempler handler om hvordan vi snakker om eller til hverandre. Fagbladet har de siste ukene skrevet om hvordan politikere har en tendens til å unnlate å nevne en av de største yrkesgruppene i helsevesenet, nemlig helsefagarbeiderne. En fillesak, vil noen mene. Som helseminister Bent Høie selv unnskyldte seg med: «Jeg snublet visst i ordene». Men slik føles det ikke for dem han glemte. De som faktisk sørger for at det fins varme nok hender i eldreomsorgen. Eller for dem som opplever at politikerne som i utgangspunktet skal representere dem, er mer opptatt av å tekkes middelklassen og finanseliten enn å ivareta arbeidsplasser og et anstendig arbeidsliv - det som skaper trygghet i hverdagen for folk flest. Konkurranseutsettingen av en rekke offentlige tjenester er eksempler på at denne tryggheten er truet.

• Les også: Har kjørt søppel i Oslo 90 timer i uka

Er det rart folk blir forbanna? Er det rart vi får lyst til å fylle kommentarfeltene med STORE BOKSTAVER og ørten utropstegn?

- Det er et problem at store yrkesgrupper blir oversett. Det bygger opp frustrasjon. Når det skjer systematisk, kan det føre til at grupper føler seg oversett og utelatt fra politikken, uttalte sosiolog Magne Flemmen til Fagbladet nylig. Resultatet kan bli mistillit til dem som skal representere oss.

Frp og Sylvi Listhaug prøver allerede å fiske stemmer i dette urolige vannet. Paradoksalt nok ved å late som de selv ikke har ansvaret for at forskjellene øker mer enn noen gang.

Men er det ikke snarere fagbevegelsen som skal representere grasrotas bekymringer og frustrasjon? Når vi nå går inn i et valgår, har nå Fagforbundet, LO og alle andre arbeidstakerorganisasjoner en gyllen mulighet og et tungt ansvar for å spille en viktig rolle i neste års valgkamp - på vegne av veldig, veldig mange.