Barnevernet slaktes i flere tilsyn
– Barnevernet mangler tid og kompetanse
FLERE GRUNNER: Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor barnevernet ikke klarer å gi den hjelpen som skal gis ifølge Barnevernloven, sier Kjell Arne Lie.
Thomas Tallaksen
Rådgiver i Fagforbundet Kjell Arne Lie, mener blant annet at utdanningen må endres for å heve kompetansen i barnevernet.
camilla.ovrebo.ondrckova@fagbladet.no
Den siste tiden har barnevernet blitt slaktet i flere ulike rapporter og tilsyn. Statens Helstetilsyns rapport "Bekymring i skuffen", fra begynnelsen av mars sier blant annet at:
"Rapportene fra tilsynet viser stor grad av svikt på området. Barneverns- tjenestene oppfylte ikke lovens krav til hvordan meldingene skal tas imot og vurderes. Meldinger som fylkesmennene vurderte at åpenbart skulle vært undersøkt, var henlagt. Noen barn fikk ikke nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De som melder sin bekymring for et barn til barnevernstjenestene skal ha en tilbakemelding. Et stort flertall av barnevernstjenestene sviktet også på dette området".
• – Den dagen ungene mine blir truet, slutter jeg
Mange lovbrudd
Omtrent samtidig presenterte fylkemannen i Oppland en rapport som viser lovbrudd i 89 prosent av sakene hos Land barneverntjeneste.
Kjell Arne Lie, rådgiver i Fagforbundet seksjon helse og sosial, og leder av faggruppe barnevern, mener det ikke finnes én enkel forklaring på hvorfor barnevernet ikke klarer å gi den hjelpen som skal gis ifølge Barnevernloven. Han peker på at barnevernstjenesten er veldig kompleks, og at de jobber med mennesker der mange befinner seg i en eksistensiell krise.
Han peker likevel på to årsaksfaktorer til det høye antallet avvik som avdekkes.
– Det skyldes mangel på tid, og mangel på kompetanse. Mange har ansvar for for mange barn og får ikke tid til de gode møtene eller tid til å følge opp alle slik de burde. Det samme gjelder henleggelser av meldinger som ikke burde vært henlagt, sier han.
• Liten støtte for bemanningsnormer
Vil ha bemanningsnorm
Fagforbundet har lenge jobbet for en bemanningsnorm i barnevernet sammen med FO. Normen skal sette en grense for hvor mange barn en ansatt kan ha ansvar for.
Lie mener også at Arbeidsmiljøloven brukes i for liten grad til bedre situasjonen i barnevernet. Både for barna og de ansatte i tjenesten.
– Samspillet mellom Barnevernsloven og Arbeidsmiljøloven brukes i altfor liten grad per i dag. Arbeidsmiljøloven stiller krav til hvordan et arbeid skal være innrettet, og sier at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende, uttaler rådgiveren som også er leder av faggruppe barnevern i Fagforbundet.
Arbeidsmiljøloven sier blant annet i § 1-1 at lovens formål er: " å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger". Loven sier også at arbeidsmiljøet skal være forsvarlig inkludert alle faktorer som kan innvirke på arbeidstakerens fysiske og psykiske helse (§4-1).
– Hvis barnevernstjenesten hadde lagt loven på bordet og vist til dette, hadde de hatt grunnlag for å si at det må settes en grense for antall barn per ansatt, sier Lie og konkluderer:
– Når ansatte har ansvar for for mange barn, skjer det feil.
• Barnevernet lot jente selge sex
Vil ha endringer i utdanningen
Lie mener at det i tillegg bør komme endringer til i selve utdanningen. Han tror mange ikke er klar over hva de går til, eller har evner og kompetanse til å utføre jobben de kommer ut i.
– Utdanningen må endres slik at de ansatte i tjenesten står bedre rustet til å møte utfordringene de vil møte i praksis. Hvis samfunnet skal ha en slik tjeneste, som går inn når man ser at barn ikke har det bra, må de som jobber i tjenesten ha god nok kompetanse. Det betyr blant annet at utdanningen må bli bedre på å selektere.
Selv takker han mange års erfaring med mennesker og samtaler med barn spesielt, for at han i dag sitter med den kompetansen han gjør. Han mener rollespill må inn i utdanningen.
– Å øve på de vanskelige samtalene rett og slett. Det gjøres ikke nok i dag.
Selv om han sitter i en organisasjon som skal jobbe for de ansatte i tjenesten, er han helt klar på at kompetansenivået må økes.
– Fra tid til annen har ikke barnevernstjenesten god nok kompetanse.
• Ansatte i privat barnevern jobber 28 dager «gratis» hvert år
Medlemmer føler seg pressa
Lie legger ikkje skjul på at det er tøffe dager for de ansatte i barnevernet. Både med tanke på negativ oppmerksomhet i media, tilsynsrapporter som avdekker svikt i arbeidet, samt en arbeidssituasjon der tid ofte er mangelvare.
– Mange har ansvar for for mange barn, i forhold til tiden de har til rådighet. Vi får tilbakemeldinger fra ansatte som føler seg veldig pressa og skvisa og ber Fagforbundet gjøre noe og sette lys på denne situasjonen, slik at de får bedre arbeidsvilkår i barnevernet.
Rådgiveren sier at Fagforbundet jobber kontinuerlig med å bedre arbeidssituasjonen for medlemmene sine i barnevernet.
– Vi viser til de ansattes arbeidsvilkår og utfordringer i tjenesten slik den er i dag - til myndighetene og i forhandlinger sammen med FO. Vi er også med i debatter, og peker på viktigheten av å ha et trepartssamarbeid. Viktigheten av å ha gode verneombud, tillitsvalgte og en ledelse som sammen kan finne løsninger som fungerer godt, sier han.
– Så er jo barnevernet en del av en kommune. Og barnevernet må gi god og etterrettelig informasjon til politikerne om hvordan situasjonen faktisk er. Og det må politikerne lytte til.