PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Helseministerens sykehustale er en innledning før han gir helseforetakene sine oppdragsdokumenter der retningslinjene for både mål og virkemidler blir trukket opp. Dette er dokumentene som sykehusene skal jobbe etter i året som kommer.

Tre hovedmål ble trukket fram i talen:

• Redusere unødig venting og variasjon i behandlingen fra sykehus til sykehus.

• Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal prioriteres.

• Det må bli bedre kvalitet på pasientsikkerheten.

Enig i målene, men ikke virkemidlene

– Dette er hovedmål som vi i Fagforbundet kan stille oss bak, sier Sissel M. Skoghaug, som selv er sykepleier.

Derimot misliker hun de virkemidlene som helseministeren vil bruke for å oppnå målene.

– Jeg vil at avtalespesialistene skal inkluderes tettere i den offentlige helsetjenesten. Derfor ber jeg helseregionene om å inngå flere driftsavtaler slik at antall årsverk i hver region blir vesentlig høyere i 2017 enn i 2016, sa Bent Høie.

– I stedet for å øke antall private spesialister som har avtale med helseregionene, burde disse i stedet blitt ansatt på sykehusene. På den måten hadde vi beholdt kontrollen og økt fleksibiliteten i det offentlige helsetilbudet, mener Skoghaug.

Mer oppstykking og nedbygging av det offentlige

– Sammen med fritt behandlingsvalgt og endrede momsregler, mener jeg at en stadig økningen av de private tilbudene fører til den oppstykking og nedbygging av det offentlige helsetilbudet. Etter min mening kan dette føre til at vi får A- og B-sykehus, noe som særlig vil ramme kronikere og ressurssvake pasienter. De vil være lite attraktive for private klinikker som skal tjene penger, derfor er de avhengig av et godt utbygget offentlig helsetilbud, fortsetter hun.

– Helseministeren snakker mye og varmt om de individuelle pasientenes rettigheter. Vi mener det er like viktig – kanskje viktigere – å snakke om det samfunnsoppdraget som sykehusene har. Det er gjennom et godt utbygd helsetilbud at pasientenes individuelle rettigheter blir best ivaretatt.

– Det hjelper ikke å ha rettigheter hvis det ikke finnes et tilbud som kan ivareta dem, mener Skoghaug.

Ikke fornøyd med psykisk helsevern

Helseministeren var godt fornøyd med mye av det som har skjedd i helse-Norge det siste året.

– For første gang er den nasjonale ventetida under det gamle målet på 65 dager. Vi er nede i 61 dager, noe som er det laveste siden 2002. Antallet som venter på behandling er også historisk lavt. Dette er gode tall, og vi ønsker at den positive trenden skal fortsette i 2017. Målet er at alle helseregioner skal redusere ventetiden til under 60 dager, sa Høie.

Han var derimot ikke fornøyd når det gjaldt psykisk helsevern: – Målet er at det skal være høyere vekst innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for enn for somatikk på regionnivå.

– Her er jeg ikke fornøyd, og regjeringen kommer til å gjenta og forsterke budskapet inntil målet er innfridd, sa Høie.

Overraskende anbefaling

I 2015 opprettet regjeringen et utvalg som skulle se på framtida organisering og styring av helseregioner og helseforetak. Utredningen ble levert før jul, og er nå ute på høring, med frist til i mars med å uttale seg .

I sykehustalen i dag sa helseministeren at dersom det skal gjøres endringer, så må det være til en styringsmodell som er bedre enn den vi har i dag, og den bør ha bred politisk tilslutning. Samtidig sa han at regjeringen vil komme med sin anbefaling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai.

Dette forbauser Sissel M. Skoghaug: – Vi vet at det var store uenigheter internt i utvalget, og vi vet også at det er store politiske forskjeller når det gjelder hvordan sykehusene skal organiseres og styres. Derfor er det svært overraskende at regjeringen nå varsler at den kommer med en anbefaling allerede i mai, rett før valget, sier hun.