JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommuneoppgjøret 2017:

– Vi må sikre medlemmenes kjøpekraft

ALLEREDE AVTALT: Mye av lønnstillegget i år ble avtalt allerede i fjorårets hovedforhandlinger. Foran på t.v.  forbundsleder Mette Nord.

ALLEREDE AVTALT: Mye av lønnstillegget i år ble avtalt allerede i fjorårets hovedforhandlinger. Foran på t.v. forbundsleder Mette Nord.

Ola Tømmerås

En stor del av årets lønnstillegg ble avtalt allerede i fjor. Ufaglærte og fagarbeidere er garantert minst 6.500 kroner i lønnsøkning.

2017030309410020230821171436

Ved lønnsoppgjøret i fjor fikk de kommuneansatte en lønnsøkning på 2,5 prosent, mens prisene steg med 3,6 prosent.

For første gang på flere tiår steg prisene mer enn de fleste arbeidstakere fikk i lønnsøkninger. Det betyr at de kommuneansatte og de fleste øvrige arbeidstakerne fikk litt dårligere råd etter hovedoppgjøret i fjor.

Må sikre kjøpekraft

For de ansatte i norske kommuner starter oppgjøret 21. april.

– Vi må sørge for at mellomoppgjøret sikrer våre medlemmer en positiv utvikling i kjøpekraften, sier forbundsleder og forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord.

Hun mener verken industrien eller Norge er tjent med at det blir reallønnsnedgang også i år.

– Svekket kjøpekraft vil kunne slå svært negativt ut for utviklingen i norsk økonomi.

– Mange av våre medlemmer hadde ingen eller negativ reallønnsvekst i fjor. Dette må vi ta med oss til forhandlingsbordet i år. Vi skal vise ansvarlighet, men det handler om en balanse, sier Mette Nord.

Har allerede fått drøyt to prosent

Før partene møtes til forhandlinger 21. april er allerede 2,2 prosent av årslønnsveksten disponert.

I 2016 ble det avtalt generelle tillegg i alle lønnsgrupper fra 1. august i år. I tillegg ble det avtalt at fagarbeidere med ett års fagskole skulle flyttes opp i en egen lønnsgruppe som vil ha en minstelønn på 20.000 mer enn gruppa for fagarbeidere.

Hva som konkret skal til for å bli flyttet opp er ikke hundre prosent avklart, og vil bli vurdert lokalt ut fra det konkrete innhold og krav til den enkelte stilling, ifølge et rundskriv fra KS.

De generelle tilleggene som allerede er avtalt ligger for ansatte uten formell kompetanse og for fagarbeidere på mellom 6500 kroner og 7000 kroner. For stillinger med krav om høgskoleutdanning varierer tilleggene noe mer, fra 2500 kroner og opp til 16.300 for de med lengst ansiennitet.

Som en del av det sentrale oppgjøret ble det også avsatt 0,9 prosent pr 1. september 2017 for gjennomføring av lokale forhandlinger.

Prisstigning på to prosent

Så er spørsmålet om de vil få noe mer?

Ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU) vil prisstigningen i 2017 ligge på cirka to prosent, det vil si at de allerede avtalte tilleggene stort sett vil sikre medlemmenes kjøpekraft.

Samtidig har TBU tidligere bommet grovt på forventet prisstigning, senest i fjor, da de trodde den skulle bli på drøyt 2 prosent, og endte på 3,6.

Frontfagsoppgjør på 2,5 prosent?

I den norske tariffmodellen er det de såkalte frontfagene, det vil si industri som selger til utlandet og som har utenlandsk konkurranse, som setter rammene også for andre lønnsoppgjør.

Dette oppgjøret mellom LO og NHO starter med overlevering krav mandag 6. mars, og skal være ferdig forhandlet innen 14. mars. Mellomoppgjør går ikke så ofte til mekling som hovedoppgjør, som handler om ber enn bare lønnsjusteringer, men hvis det blir mekling i frontfagsoppgjøret, skal også den være ferdig før påske.

NHO antydet i går at bedriftenes økonomi vil tåle et oppgjør på mellom 2 og 2,5 prosent.

Dersom det blir resultatet i oppgjøret mellom LO-NHO, ligger det an til at de kommuneansatte kommer til å få noe mer enn de tilleggene som allerede er avtalt.

Fakta om lønnsoppgjørene:

Frontfagsmodellen

Denne modellen har vært praktisert ved lønnsoppgjørene i Norge i mange år, og den går ut på at det er industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og NHO som forhandles først, og som fastlegger rammene også i de andre tariffoppgjørene.

Ideen bak er at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten må holdes innenfor det norsk konkurranseutsatt industri kan tåle. Modellen har blitt kritisert, blant annet fordi den samlede lønnsveksten i frontfagene har vist seg å bli større enn antatt på grunn av lokale forhandlinger, og at ansatte i andre områder, for eksempel stat- og kommuner, blir hengende etter. Likevel ligger prinsippene i modellen fortsatt fast i Norge.

Generelt tillegg

Lønnstillegg som gis til alle som er omfattet av den/de tariffavtalen(e) det forhandles om. Tillegget kan gis ved at alle får økt lønna med et bestemt kronebeløp (kronetillegg) eller ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats (prosenttillegg). Kronetillegg brukes gjerne for å gi et lønnsoppgjør en viss lavlønnsprofil.

Mellomoppgjør

I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønnsregulering, ikke om alle andre regler i tariffavtalene. Grunnlaget for forhandlingene er tariffavtalenes bestemmelser om at det midtveis i tariffperioden skal forhandles om å regulere lønningene i forhold til pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret.

Samordnet/forbundsvist oppgjør

Årets mellomoppgjør er et såkalt samordnet oppgjør. Det vil si at LO og NHO forhandler om revisjon av alle tariffavtalene i LO/NHO-området under ett.

Ved et forbundsvist oppgjør, bestemmer hvert enkelt forbund hvilke krav som skal reises og gjennomfører selv tariffrevisjonen for den/de tariffavtalene forbundet er part i.

Vanligvis kombineres denne oppgjørsformen med at LOs representantskap vedtar noen felles krav som alle forbund blir pålagt å fremme eller at representantskapet vedtar hvilke rammer kravene skal holdes innenfor.

Oppgjørsformen er først og fremst aktuell i privat sektor. I både det statlige tariffområdet, i kommunesektoren og i Spekter-området sørger lov/avtaleregler for at tariffoppgjørene gjennomføres som mer eller mindre samordnete oppgjør.

Mellomoppgjørene 2017:

Det samordnede oppgjøret mellom LO og NHO startet med kravoverlevering 6. mars.

Forhandlingene pågikk fra 9. til 14. mars, med forhandlingsfrist ved midnatt 14. mars.

Eventuell mekling starter 28. mars, og meklingsfrist er ved midnatt 31. mars.

Forhandlingene ved arbeidsgiverorganisasjonen Virke var 16. og 17. mars, men utsettes til 3. og 4. april hvis det blir mekling mellom LO og NHO.

LO Stat startet forhandlingene 30. mars

Forhandlinger om den generelle A-delen med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter starter 4. april.

Forhandlingene for de kommuneansatte med KS starter 21. april.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
ALLEREDE AVTALT: Mye av lønnstillegget i år ble avtalt allerede i fjorårets hovedforhandlinger. Foran på t.v.  forbundsleder Mette Nord.

ALLEREDE AVTALT: Mye av lønnstillegget i år ble avtalt allerede i fjorårets hovedforhandlinger. Foran på t.v. forbundsleder Mette Nord.

Ola Tømmerås