– Mange bedrifter og husholdninger merker nå at kostnadene øker. Vi venter derfor at etterspørselen etter arbeidskraft vil dempes noe, og at ledigheten vil begynne å øke litt igjen fra høsten av, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Leif Martin Kirknes
Men økningen blir ikke stor, og ledigheten vil fortsatt holde seg på et lavt nivå, viser Navs nye arbeidsmarkedsprognose.
To år etter at pandemien traff oss, er situasjonen på arbeidsmarkedet nå snudd helt om. Fra rekordhøy arbeidsledighet våren 2020 har vi nå den laveste arbeidsledigheten siden 2008, høy sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft.
– Mange bedrifter og husholdninger merker nå at kostnadene øker. Vi venter derfor at etterspørselen etter arbeidskraft vil dempes noe, og at ledigheten vil begynne å øke litt igjen fra høsten av, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
Rask nedgang
Nav anslår at det i gjennomsnitt vil være 54.000 helt ledige i år og 60.000 neste år. Det tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken i år og 2 prosent i 2023.
– I et historisk perspektiv er en ledighet på 1,9 prosent og 2 prosent svært lavt, sier Holte.
Til tross for krigen i Ukraina har arbeidsmarkedet fortsatt å bedre seg denne våren. Fjerning av smitteverntiltak i januar og februar førte til rask nedgang i ledigheten.
Ved utgangen av mai var 47.100 personer registrert som helt ledige, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Etter at de midlertidige koronatiltakene ble avsluttet, er antall permitterte tilbake til normalnivå. Ved utgangen av mai var 2.700 av de helt ledige permitterte.
Stor mangel på arbeidskraft
I Navs bedriftsundersøkelse i vår svarte én av fire bedrifter at de ikke hadde fått tak i rett kompetanse, og etterspørselen etter arbeidskraft er rekordhøy.
Hittil i år er det blitt registrert 2.300 stillinger hver dag på arbeidsplassen.no, ifølge Nav. Til sammenligning ble det registrert 1.700 hver dag i 2019.
– Det er en stor utfordring at så mange virksomheter ikke får tak i rett kompetanse. Da mangler vi folk til å pleie de gamle, til å bygge hus og veier og til å utvikle teknologi og tjenester samfunnet vårt trenger, sier Holte.
Mange har vært ledige lenge
Selv om det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, er det også mange som har vært arbeidssøkere lenge. Ved utgangen av mai hadde 19.400 arbeidssøkere vært registrert hos Nav i mer enn to år, en økning på 56 prosent sammenlignet med februar 2020.
Flere enn tre av fire ledige befinner seg i det Nav definerer som utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Det betyr at de enten er under 30 år, mangler fullført videregående skole, er innvandrere eller er i ferd med å miste dagpengene sine.
Ved utgangen av mai var om lag 48.100 personer i minst én av disse fire gruppene, og det tilsvarer 77 prosent av alle som var registrert som helt ledig eller arbeidssøker i arbeidsmarkedstiltak hos Nav.
– Det er nå svært gode muligheter til å inkludere flere i arbeidslivet. Derfor er det viktig for oss i Nav å samarbeide godt med arbeidsgivere og slik både bidra til å få flere i jobb og å dempe mangelen på arbeidskraft, sier Holte.
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com