YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

LES OGSÅ:

– Velferdsprofitørene tjener rått på skattepengene våre

Lokalvalget i fjor høst ga et voldsomt oppsving for venstresida, og nå kommer endringene.

Både Oslo og Bergen vil stenge «velferdsprofitørene» ute av sykehjemmene.

Linn Herning har i mange år fulgt med på hvordan selskaper har tatt ut profitt fra skattefinansiert velferd. Rett før valget ga hun ut boka «Velferdsprofitørene». Den ble en kjempesuksess med over 7000 solgte eksemplarer.

Nå ser hun kraftige endringer i politikken i mange norske kommuner. Her oppsummerer hun hva som har skjedd det siste halvåret.

Utfasing av profitt på sykehjem

Herning mener de nye byrådsplattformene i flere byer viser at «det har skjedd en radikal politisk endring». I både Oslo, som har brorparten av dem, og Bergen har byrådene forpliktet seg til å fase ut de kommersielle sykehjemmene. Odins vei bosenter i Bergen, drevet av Aleris, skal tilbake til kommunen eller ideelle 1. april. Det Norlandia-drevne Madserud sykehjem i Oslo skal tilbake til kommunen 3. september.

Flere andre kommuner har dessuten vedtatt ikke å ha kommersielle sykehjem.

Samtidig kjøpte Aleris i fjor lille Kajalunden sykehjem i Oslo. Det var eid av en frittstående stiftelse som drev det med kommunal finansiering uten å ta ut profitt, ifølge Aftenposten.

Herning lurer på hvordan Oslo kommune skal håndtere dette.

– Har Aleris da også kjøpt sykehjemmets avtale med Oslo Kommune? Det er ikke lov å videreselge en kontrakt, mens det er lov å videreselge et selskap som har en kontrakt. Har kommunen rett til å si opp avtalen? Eller skal en kommersiell aktør få drive videre på en ideell kontrakt?

• Ikke ett sykehjem skal ut på anbud

• Raymond sier nei

Freder profitt på hjemmetjenester?

Byrådet i Oslo vil ikke ha kommersielle sykehjem, men profitt på hjemmetjenester syns de er ok.

Kommersielle selskaper står for 16 prosent av hjemmetjenestene i Oslo i dag. Raymond Johansen (Ap) sa til FriFagbevegelse under valgkampen i høst at de kommersielle må med for at hjemmetjenestene skal styrkes. Johansen er nå byrådsleder i Oslo.

– Byrådet bør sette seg inn i kvalitet og arbeidsforhold i de kommersielle hjemmetjenestene før de freder denne ordningen, sier Herning.

Bonanza i asylindustrien

I 2015 betalte staten 850 millioner kroner for midlertidige plasser til asylsøkere – til eiere av private hoteller, campingplasser, og hyttelandsbyer, ifølge Klassekampen. Profittbaserte selskaper driver 90 prosent av asylplassene, ifølge næringslivsmagasinet Bloomberg.

Flere kommuner har reagert og sagt at de kan gjøre det billigere og bedre i kommunal regi.

– I Norge diskuterer man som om dette er eneste løsning, mens de fleste europeiske land ikke har kommersielle asylmottak. Det vanlige i Europa er at ideelle organisasjoner eller kommunene selv driver asylmottak, sier Linn Herning.

– Anbudssystemet er grunnproblemet. Dette er et råttent system som fikk en krise på toppen. UDI sier det viktigste for dem er pris. Så lenge de velger anbud og lav pris er viktigst, så får man kommersielle aktører.

• Følg oss på Facebook og få nyhetsbrevet vårt

Nei til kommersielle barnehager

Oslo kommune sier nei til flere kommersielle barnehager. Men det er vanskeligere å gjøre noe med de kommersielle barnehagene enn de anbudsdrevne sykehjemmene, sier Herning.

– Barnehagene har kontrakter som er mye mer krevende å avslutte fordi de i prinsippet er evigvarende, og kommunen har gitt bort tomtene til de kommersielle selskapene som både eier barnehagenes bygninger og eiendom, kommenterer Herning.

På landsbasis er 25 prosent av alle barnehager nå kommersielle.

Herning sier de få kommunale barnehagene som drives på anbud, der kommunen eier barnehagen, er lettere å tilbakeføre til kommunal regi. Det kan gjøres når anbudsperioden utløper.

• Høyre satte kommunale barnehager på anbud

– Fritt behandlingsvalg er for dårlig butikk

I november i fjor innførte helseminister Bent Høie «fritt behandlingsvalg». Pasienter med henvisning kan dermed gå til et privat sykehus som er med i ordningen. Helseministeren vil utnytte ledig kapasitet for å få ned køene, mens sykehusene sier de ikke har ledig kapasitet. De store kommersielle sykehuskjedene, Aleris og Volvat, sa til Dagens Næringsliv tidligere denne måneden at «prisene fra helsemyndighetene ikke engang dekker summen av materiellkostnader og lønn».

– De prøver å få prisen opp. Det de sier er at de kan bemanne opp dersom prisen er god nok. Store anbudsavtaler er mer innbringende for de private sykehusene enn enkeltpasienter gjennom fritt behandlingsvalg. De vil ha lovnad om 1000 pasienter. Det gir ikke fritt behandlingsvalg. Enten blir denne ordningen dyr for det offentlige eller den blir en flopp, mener Herning.

Offentlig skole nedlegges, private popper opp

I Bergen endte fylkeskommunen opp med å legge ned en videregående skole, fordi det var overkapasitet på de private skolene i Bergen sentrum.

– Det ligger føringer om at de private ikke skal utfordre den offentlige skolen, men ikke i hvilken grad. Hvis de tømmer den offentlige skolen for elever, må det offentlige tilbudet justeres ned.

– Privatisering binder opp kommunene fordi de ikke kan legge ned private skoler eller barnehager. Jeg tror dette vil bli tydeligere for kommunene framover.

Grenser for velferdsprofitørene?

Før påske skal finanskomiteen på Stortinget behandle et SV-forslag om å etablere et utvalg som skal utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester. Partiet foreslår også at utvalget ser på hvordan det kan innføres forbud mot profitt fra velferden som betales med skattepenger.

Dette forslaget har også fått støtte fra LO-leder Gerd Kristiansen.

• LO-lederen krever å se hvor mye velferdsprofitørene tjener

• «Velferdsprofitørene» utsolgt på kort tid

– Jeg er veldig for et utredningsutvalg. Det bør også utredes hvordan vi kan utforme et non-profitt-prinsipp for de skattefinansierte velferdstjenestene. Selv om det er utbytteforbud i skolen, fungerer det jo ikke etter intensjonen. Kanskje et krav til eierskapsform, som de har i Danmark, kan fungere bedre. Eller begge deler? Her må kloke hoder finne gode og effektive løsninger.

– Jeg er redd for uforberedte forslag slik som den rødgrønne regjeringen hadde om utbyttebegrensning fra barnehagedrift. De hadde ingen plan for å håndtere motstanden som nødvendigvis ville komme. Velferdsprofitørene kommer til å kjempe med nebb, klør, PR-agenter, lobbyister og alt de kan kjøpe for penger mot hvert eneste innstramningsforslag. Det må vi være forberedt på, og det var ikke den rødgrønne regjeringen i forrige runde. Da strandet det hele, sier Herning

Populær bok

Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene» satte dagsorden da den kom i juni i fjor.

Boka blir brukt som kilde i aviskommentarer og lederartikler, og av fagbevegelsen og samfunnsengasjerte borgere i mange avisinnlegg. Herning har vært med i mange debatter og holdt 50 innledninger om boka.