Simen Aker Grimsrud

simen.grimsrud@fagbladet.no

I skogkanten ovenfor Røros sentrum har Bernt Tennstrand funnet fram skiene, et par lette staver og en diger, rød smørekoffert med utstyr for flere tusen kroner. En hvit autostrada fører inn i skogen.

– Hvor ofte jeg trener? Så ofte som mulig. Helst fem–seks ganger i uka.

Går Birken og Marcialonga

Tennstrand er rådmann i Røros kommune. Han jobber sjelden mindre enn 50 timer i uka. Han sjonglerer jobb, familieliv og ski-lidenskapen. Heldigvis er også et av barna hans aktiv i skisporet.

– For meg handler det om å være strukturert. Derfor har jeg alltid med meg skiutstyr. Er jeg på jobbreise, legger jeg alltid inn en times treningsøkt. Hvis jeg skal i et kommunestyremøte på kvelden, kjører jeg først opp i skogen og tar en skitur.

Timene med blodslit i tussmørket legger grunnlaget for å prestere på jobben – og i konkurranser. I fjor gikk toppsjefen i Røros både Birken, Vasaloppet og Marcialonga i Italia.

– Det er blitt en klisjé at toppledere går Birken og lever sunt. Er det et statussymbol?

– For meg handler det ikke om status. Jeg drev med det lenge før det ble så populært. I skisporet er jeg bare Bernt. Det er godt å lufte hodet her, og det er mange trær som har fått noen skyllebøtter, sier han og ler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FRISKUS: Rådmann Bernt Tennstrand trener seks ganger i uka. Skiutstyret har han alltid liggende i bilen.

Anita Arntzen

– Vi er privilegerte

Kanskje det er all treninga som forklarer hvorfor rådmenn er så lite borte fra jobben. Til tross for mange arbeidstimer hver uke, har rådmenn et sykefravær på 1,75 prosent. Til sammenligning er sykefraværet for alle ansatte i kommuner og fylkeskommuner 9,6 prosent. Det viser tall fra kommuneorganisasjonen KS.

Bernt Tennstrand er veldig bevisst på hva han spiser og at han trener nok. Ellers klarer han ikke å fungere godt på jobb.

– Selv om vi jobber mye, har vi varierte dager og interessante oppgaver. Vi er privilegerte som får være med på å forme samfunnet vi lever i, mener Tennstrand.

– Men jeg sover dårlig i perioder når jeg må levere på mange områder samtidig, innrømmer han

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Ledere har på flere områder lavere helserisiko enn gjennomsnittet av befolkningen. Tallene er hentet fra Stami.

Vidar Eriksen

Så opp til foreldrene

Tennstrand har alltid vært aktiv. Flink på skolen og rask i skisporet. Den ferske rådmannen i Røros kommer fra et hjem hvor han ble motivert til å satse på skole og sport. Begge foreldrene var ingeniører. Selv ble Bernt sykepleier. Etter fire år i yrket, tok han mer utdanning, blant annet en mastergrad i ledelse.

– Du ser jo hva foreldrene dine lykkes med, og for meg var det nok en klar påvirkning hjemmefra. De pushet meg aldri, men oppmuntret og la ting til rette. Jeg prøver å gjøre det samme for barna mine, sier Tennstrand.

Utdanning og yrke har mye å si for hvor god helse du får, og hvor lenge du lever. Statistikk viser at de med høyere utdanning lever lengre enn folk med fagbrev eller uten utdanning.

– Hvor du selv ender opp i det sosiale statushierarkiet, avhenger mye av miljøet du har vokst opp i. Har foreldrene dine yrkesfaglig utdanning, er sjansen stor for at du velger det samme, sier sosiolog Jon Ivar Elstad ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hvis du har vokst opp i det nedre samfunnssjiktet, vil du leve lenger hvis du tar høyere utdanning?

– Sjansen er større, men den forrykkes ikke så mye. Hva som skjer i oppveksten, har stor betydning, sier Elstad.

HER KAN DE SE HVOR LENGE FOLK LEVER I DITT YRKE: