Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Vi trenger en ny giv, en ny kurs for arbeidslivet, sier Hege Hellvik, forfatter av boka «Jobb mindre – lev mer».

Verdensmestere i forbruk

Forfatteren Roy Jacobsen har sagt: «Da jeg vokste opp, var det kanskje slik at 70-80 prosent av dem som jobbet, gjorde det fordi de måtte. I dag jobber 70-80 prosent med noe de liker, noe de underholder seg med.»

Samfunnsgeograf Hege Hellvik mener vi bør jobbe mindre og leve mer, og har skrevet bok om det.

– Det er flere grunner til at vi bør jobbe mindre. I helsesektoren sier de at de ikke har mer å gi. Og vi er på verdenstoppen i forbruk, sier hun.

Boka viser også hvor viktig fagbevegelsen har vært i kampen for ei anstendig arbeidstid, og ikke minst for en sykelønnsordning til å leve med og av. Hun har sjøl vært sykmeldt en periode.

– Skal vi jobbe mindre og leve mer, er det viktig at alle arbeidstakere er med, og at det skjer nedenfra og opp, sier hun.

Fritid nå!

Hellvik mener arbeidsoppgavene våre blir mer og mer komplekse. Kravene er store, det er ikke nok med bare høyere utdannelse lenger.

Du må også være omstillingsdyktig. Mange blir stående utenfor. Disse må inn i arbeidslivet. Samtidig er det på trappene å øke pensjonsalderen. Med LO-ledelsens velsignelse.

Hellvik syns det er uheldig om vi får en pensjonsreform som bare passer akademikere.

– Selv tenker jeg at jeg vil ha fritida nå, ikke når jeg blir pensjonist.

– Hva sier du til de som elsker å jobbe, og ikke blir dårlige av det?

– At de skal få lov til å jobbe mye. Arbeidslivet gir både gleder og personlig utvikling.

Individuelle versus kollektive løsninger

Hellvik foreslår flere individuelle tilpasninger og løsninger for at arbeidstakere skal kunne jobbe mindre, mens fagbevegelsen som oftest går for kollektive løsninger gjeldende for alle.

Hellvik ser her et dilemma. Hun mener at målet om å jobbe mer er rart, fordi det burde være omvendt. Også fra et fagforeningssynspunkt.

– Har topplederne i fagbevegelsen glemt fritida? Spør hun retorisk.

Arbeidslivet setter premissene

Hellvik er også innom flyt-teorien, da du er helt oppslukt av arbeidsoppgavene, og det hele går som en lek. I sånne øyeblikk er det fint å jobbe, og produktiviteten går opp. Da tenker du ikke på å dra hjem.

– Ikke å ha noe å gjøre, er farlig, sier hun.

Hellvik tror at arbeidsplasser som lykkes med å gi ansatte flyt-opplevelser på jobb, har fornøyde ansatte.

– Unødige møter, digital støy og åpne kontorlandskap ødelegger for produktiviteten og gjør folk mer slitne enn nødvendig.

– Syns du arbeidslivet setter altfor mye premisser for våre liv?

– Ja! Jobben kommer først – den kan vi ikke kutte ned på. Da kutter vi i søvn, sunn mat og tid med familie og venner – det taper vi på som samfunn.

Tid og rom for alle

At arbeidet skal være et slit, er som Roy Jacobsen antyder, en seiglivet myte. Hellvik håper ikke sjefen hennes vil oppfatte boka som en kritikk av egen arbeidsplass.

Hun trives på jobb, men legger ikke skjul på at arbeidsuka kunne vært kortere. Samtidig er det viktig å fylle fritida med noe viktig, og noe annet enn jobb.

– Hva kan gjøres på arbeidsplassen?

– Vi må forstå at å stirre 7,5 timer inn i en PC-skjerm ikke er bra for oss. Det må være lov å ta en gåtur i arbeidstida hvis det er nødvendig. De aller fleste vil jo jobbe, vite at de betyr noe. Jeg vil at vi skaper et samfunn i arbeid og fritid som har tid og rom for oss alle, men da må vi senke tersklene i arbeidslivet, sier hun.

Res Publica

Vi vil ikke jobbe mer

– Hvordan skal vi løse utfordringene med bemanning i for eksempel helsesektoren og skatteinntekter når det blir stadig færre yngre arbeidstakere og flere eldre å ta vare på?

– Vi vil ikke ha nok skatteinntekter og ansatte i helsesektoren fremover til å løse antatt behov for helsetjenester. Selv om økonomene ønsker at vi skal jobbe mer, så skjer ikke det: Andelen arbeidstakere synker, og antall timer vi benytter på lønnsarbeid er også på vei nedover, sier hun.

Må tenke nytt

Dermed planlegger politikere for en fremtid som ikke er mulig, mener Hellvik.

– Det nasjonale målet om å redde velferdsstaten med at vi jobber mer, kan kanskje løses ved å innføre tvang. Men jeg tror ikke det er særlig populært for arbeidstakere å måtte jobbe 45-timersuke for å redde velferdsstaten. For å kunne løse fremtidig omsorgsbehov, må vi derfor tenke nytt.

– Hvordan da?

– Fremover må vi uansett belage oss på å øke familieomsorgen: Vi må altså ta vare på våre egne i større grad. Da er det uheldig hvis vi i tillegg skal jobbe mer. Det vil antagelig treffe kvinner ekstra hardt: De gjør mer av pårørendearbeidet og må dermed, hvis vi innfører lengre arbeidsuker, ta enda flere timer fri for å kunne hjelpe sine nærmeste.

Hellvik forteller at hun ikke tror at alt vil løse seg ved å innføre kortere arbeidstid, men det vil være et steg i riktig retning mot å skape mer tid i befolkningen til å hjelpe til med å ivareta innbyggere med behov for omsorgstjenester.

– Kortere arbeidstid vil også gjøre det litt enklere for arbeidstakere i helsesektoren å stå i full jobb, sier Hege Hellvik.