Arbeids- og sosialpolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Erlend Wiborg, klarte ikke å sikre flertall for regjeringens trygdekutt for innvandrere.
pressefoto
stian.fyen@anb.no
Regjeringen ønsket blant annet at innvandrere må ha bodd i Norge i fem år for å ha rett på arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon. I dag er botidskravet 3 år.
Men alle partier, unntatt Høyre og Frp, stemte ned forslagene da de ble behandlet i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget torsdag morgen.
– Jeg syntes det er synd at partiene ikke følger opp intensjonene i flyktningforliket. Det er uheldig for integreringen, og utrolig provoserende for mange nordmenn at de ser at innvandrere har bedre ordninger enn dem selv. Vi burde ha ett sett med regler for alle, sier arbeids- og sosialpolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
Fattigdom
Regjeringen kom i fjor med flere innstramminger i det de kaller «særrettigheter for innvandrere». Dette er rettigheter innvandrere får når de kommer til Norge, fordi de ikke har hatt muligheten til å tjene opp sosiale rettigheter.
Hovedargumentet for å beholde slike ordninger er at innvandrere ikke skal måtte leve i fattigdom.
– Men det er også mange nordmenn som sliter økonomisk. Det er ingen grunn til at fattige innvandrere skal få bedre ordninger enn fattige nordmenn. Altfor mange innvandrere lever på passive ytelser i stedet for å være i jobb. Det er det som virkelig skaper fattigdom. Med disse forslagene ville det blitt lettere å komme i arbeid, sier Wiborg.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
– Opffølging
Han retter særlig skytset mot Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som var med på det brede asylforliket i 2015.
– Dette er en oppfølging av flyktningforliket. Der vedtok man blant annet med Aps og Sps stemmer at regjeringen skulle gå gjennom dette. Regjeringen har fulgt opp det alle er enige i, men nå velger Ap og Sp å snu og endre politikk. Jeg syntes det er synd at de ikke følger opp intensjonene i flyktningforliket.
• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale
Kontantstøtte
Men hos Senterpartiet er de ikke imponerte over forslaget fra regjeringen, selv om det var nettopp Sp som tok initiativet til flyktningeforliket i 2015.
– Senterpartiet ønsker grensekontroll inn til Norge og heller ta imot flyktninger gjennom FNs kvotesystem og EUs relokaliseringsprogram. Men de som kommer som flyktninger skal behandles med verdighet. Fremskrittspartiet vil gi flyktningene så dårlige vilkår at de gir beskjed til folk i hjemlandet sitt om at de ikke skal komme. Det kan skape sosial uro i Norge. Og reduksjonen i ytelser kan også ramme andre trengende, sier sosialpolitisk talsperson i Sp, Per Olaf Lundteigen.
To ting har regjeringspartiene fått gjennomslag for. Stortinget sier ja til å øke botidskravet til fem år for å få kontantstøtte. Og Stortinget opphever botidskravet for hjelpemidler for å få flyktninger ut i jobb.
– Om en flyktning har dårlig syn og trenger en spesialtilpasset PC for å få jobb, da skal de få hjelp, sier Wiborg. (ANB)
• Følg oss på Facebook
Terje Bendiksby / NTB
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
karin svendsen
Årets lønnsoppgjør startet med kravoverrekkelsen mellom Jørn Eggum i Fellesforbundet og Knut E. Sunde Norsk Industri.
Håvard Sæbø