TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

2016 blir et magert år for norske lønnstakere. Nå øker prisene mer enn lønna, noe som betyr nedgang i reallønna.

Det er første gang siden 1989 at dette skjer. Nedgangen er i strid med LOs krav om å opprettholde kjøpekrafta for medlemmene.

Da LOs representantskap var samlet 23. februar sa de følgende: «Vårt hovedkrav til lønn er å sikre medlemmenes kjøpekraft».

Da Fellesforbundet og Norsk Industri var ferdig med å forhandle frontfaget var de enige om at rammene for frontfaget var på 2,4 prosent årslønnsvekst.

• Sjekk snittlønna i over 100 yrker

Prissjokk

Onsdag kom sjokket. Prisstigningen det siste året, fra juli til juli, var på 4,4 prosent. Hvis dette blir prisstigningen for hele året vil det bety en tydelig reallønnsnedgang for store arbeidstakergrupper. En må 27 år tilbake i tid, til 1989, for at den norske reallønna har sunket. Reallønnsnedgang innebærer at prisstigningen er større enn lønnsveksten. Verdien av lønningene vil være lavere på slutten av året enn ved begynnelsen.

• Her kan du se reallønnsutviklingen i din bransje

Varslet utvikling

Allerede i desember varslet Statistisk sentralbyrå (SSB) at prisveksten i 2016 ville være større enn lønnsveksten. Men det er mye usikkerhet knyttet til prisutviklingen. De endret prognosen i mars til en positiv reallønnsvekst på 0,1 prosent. Men juni-prognosen for reallønnsutviklingen viste en nedgang på 0,3 prosent.

– Vi kommer med en ny prognose i september, men jeg vil tro at reallønnsnedgangen kommer til å bli større enn 0,3 prosentpoeng, sier forsker Torbjørn Eika i SSB til LO-Aktuelt. Det er han som leder arbeidet med disse prognosene.

Forsker Torbjørn Eika i SSB tror ikke vi vil komme tilbake på et moderat nivå for prisstigningen i år. (Arkivbilde)

Bjørn A. Grimstad

Han tror at tallene for prisveksten i august som bli offentliggjort om en måned vil være lavere enn for juli, men det er ingen grunn til å tro at prisstigningen vil være tilbake på et mer moderat nivå.

LO er overrasket

Da LO fattet sitt vedtak om årets tariffoppgjør tok de utgangspunkt i en årlig prisvekst på 2,5 prosent.

– Det var en overraskende sterk prisvekst i juli, sier LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen til LO-Aktuelt.

– Det er litt tidlig å sette to streker under svaret, men hvis det blir reallønnsnedgang for store grupper kommer det til å få innflytelse på neste års mellomoppgjør, sier han.

Reallønnsutviklingen fra 1970 fram til i dag. I 1979, i 1981 og 1989 var prisveksten større enn lønnsveksten og verdien av lønningene gikk ned. I år kan være første gang på 27 år at reallønna får en negativ utvikling.

Torgny Hasås

Mellomoppgjør

Neste års lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det innebærer at det blir forhandlinger mellom LO og NHO om et generelt lønnstillegg, og at det ikke er forhandlinger mellom forbundene og arbeidgiverne på den enkelte tariffavtale.

Dette synet deles også av Fagforbundets leder Mette Nord, leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen og nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad.

– Det er nettopp dette mellomoppgjøret er til for, sier Krogstad.

Lokale forhandlinger

– Fortsatt er det en god del bedrifter som ikke er ferdige med årets lokale forhandlinger. Kan den høye prisveksten få noen betydning for disse oppgjørene?

– Nå er det andre faktorer som skal ha betydning for de lokale forhandlingene som bedriftens lønnsomhet og konkurransesituasjon. Men det er klart at en høy prisvekst vil fyre opp temperaturen også i de lokale oppgjørene, mener Krogstad.