Kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen
Johanne Reutz ville innføre sekstimersdagen allerede i 1932
RÅDGIVER I KRISETID: Johanne Reutz fremmet banebrytende forslag i kampen mot arbeidsledigheten i de harde trettiårene. Bakgrunnsbildet er fra 1. mai-toget i Oslo i 1932.
Portrett: Eivind Enger via oslobilder.no. Bakgrunnsfoto: Hermann Christian Neupert - via digitaltmuseum.no
«LOs første feminist» har hun blitt kalt, økonomen, kvinnepolitikeren og fredsarbeideren Johanne Reutz (1896-1989).
anne.siri@lomedia.no
Hun vokste opp i et borgerlig hjem i Bergen. I 1925 ble hun ansatt ved LOs nyopprettede statistiske kontor, hvor hun utarbeidet økonomiske rapporter og skrev brosjyrer om faglige emner.
Hun fant materiale som underbygget de fagorganisertes lønnskrav i forhandlinger med arbeidsgiverne.
{f1}
Forut for sin tid
Reutz ble dyktig på et felt som ellers var forbeholdt menn. Kvinnene i arbeiderbevegelsen hadde tidligere konsentrert seg om mødrehygiene, abort, husmorskoler og barnehager.
Hun var forut for sin tid med sine meninger om kvinners rett til arbeid, oppvurdering av kvinneyrker, forslag om sekstimersdag og kjønnskvotering.
FIKK MEDALJE: Johanne Lucie Gjermoe Reutz var upopulær i enkelte kretser på grunn av sin aktive kvinnepolitikk og en antimilitaristisk holdning. Siden skulle hun få Kongens fortjenstmedalje i gull for innsatsen i nasjonalt og internasjonalt fredsarbeid.
Arbeiderbevegelsens arkiv og biliotek
I 1932 ble hun trukket inn i arbeidet med Arbeiderpartiets kriseplan, og Reutz fremmet banebrytende forslag i kampen mot arbeidsløshet. Hun ville senke pensjonsalderen, innføre sekstimersdag og kvotere ungdom inn i arbeidslivet.
Siden gikk hun til angrep på LO og Arbeiderpartiets vedtak om å begrense gifte kvinners adgang til lønnet arbeid. Med statistisk nøyaktighet viste hun hvor liten innvirkning det ville ha på arbeidsløsheten å kaste gifte kvinner ut av arbeidslivet.
Fratatt alle verv – og siden hedret
Etter frigjøringen ble hun beskyldt for «unasjonal holdning» og fratatt alle sine politiske verv, selv om anklagene mot henne ble aldri bevist.
Allerede før krigen var hun upopulær i enkelte kretser på grunn av sin aktive kvinnepolitikk og en antimilitaristisk holdning.
Siden skulle hun få Kongens fortjenstmedalje i gull for innsatsen i nasjonalt og internasjonalt fredsarbeid.
(Kilde: kvinnehistorie.no, Store norske leksikon)
Flere pionerer:
Ellen Stensrud (1953 –), første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall
Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor
Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund
Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør
Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»
Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger
Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge
Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO
Gerd-Liv Valla (1948-), LOs første kvinnelige leder
Den internasjonale kvinnedagen:
Dagen ble stiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress*. Dagen var ment å være en aksjonsdag for kvinnestemmeretten.
Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialisten Clara Zetkin.
I 1911 ble dagen markert den 19. mars i flere land.
Fra 1914 av ble dagen lagt til 8. mars.
I 1917 demonstrerte kvinner i St. Petersburg den 8. mars. Det ble opptakten til den russiske revolusjonen.
Under det internasjonale kvinneåret 1975 ble 8. mars proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo.
Etter andre verdenskrig ble 8. mars stort sett bare markert av Norsk Kvinneforbund.
I 1972 tok Kvinnefronten initiativ til en større demonstrasjon i Oslo 8. mars, og dagen fikk oppsving.
*Den annen internasjonale var en internasjonal sammenslutning av sosialistiske partier og arbeiderpartier som ble dannet på en kongress i Paris i 1889, ved hundreårsjubileet for den franske revolusjon.
Kilde: Store norske leksikon
Pensjoner og trygder i Norge blir endret i mai hvert år. Mange lurer på hvor mye uføretrygda øker.
Hanna Skotheim
Så mye kan uføretrygda øke. Se de viktige datoene
Per Flakstad
Enighet i Norges største lønnsoppgjør
HELE LAGET: – Det har vært viktig for LO Kommune å sikre at hele laget får et godt lønnsoppgjør, ikke bare enkeltgrupper, sier Mette Nord.
Per Flakstad
Kommuneoppgjøret: Så mye får du i lønnsøkning
PEKER PÅ DE MEST LAVTLØNTE: – Alle pensjonister må få en inntekt som er tilstrekkelig til å leve verdige liv, sier Mette Nord.
Per Flakstad
Det nærmer seg viktig dato for uføre og pensjonister: – Årets trygdeoppgjør er avgjørende
VIL OPP: De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav, forteller Malin Sandvik Bergdal.
Glen Musk
Da Malin (22) vokste opp, hadde familien dårlig råd. Nå har hun selv tatt valg som gir trange kår
ØKT REALLØNN: – Vi forhandler alltid med mål om å komme til en løsning. Samtidig er kravet fra våre medlemmer tydelig på at vi skal sikre hele laget økt reallønn, sier Mette Nord.
Per Flakstad