SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Dette bekreftes atter en gang av den oppdaterte Folkehelserapporten som Folkehelseinstituttet står bak.

• Følg oss på Facebook

Utdanning

Enkelt fortalt avgjør utdanningens lengde langt på vei lengden på livet ditt. De som har høy utdanning lever lenger og har bedre helse enn folk med kortere utdanning og dårligere økonomi.

Dette er felles for alle kommuner og fylker, men forskjellene er størst i hovedstaden. Mens frafallet fra videregående skole er rundt 25 prosent for hele landet, dropper nærmere fire av ti elever i bydel Gamle Oslo ut av skolen. I bydel Ullern på vestkanten er det bare én av ti som slutter. Sett under ett er Oslo litt bedre på frafall fra videregående enn landsgjennomsnittet, men forskjellene er desto mer dramatiske.

• Ungdom dropper ut av NAV

Alvorlige konsekvenser

For den dramatiske konsekvensen av kort skolegang er at du risikerer dårligere helse, lavere levestandard og et kortere liv enn om du hadde fullført et lengre skoleløp.

• Elever som dropper ut av videregående skole kan få helseproblemer

Den siste Folkehelserapporten bekrefter dette velkjente bildet.

Menn med universitets- eller høgskoleutdanning har 7 år lengre forventet levealder enn menn med grunnskole. For kvinner er forskjellen 6 år. Levealdersforskjellene finner vi i alle fylker og de varierer mellom 6 og 8 år for menn, og 4 og 7 år for kvinner.

I den klassedelte byen Oslo er forskjellene rundt 9 år i forventet levealder mellom bydelene Sagene og Vestre Aker. I Bergen og Stavanger er tilsvarende ulikheter mellom bydelene på 3 til 3,5 år. Og i Trondheim er levealdersforskjellene mellom bydelene under ett år.

• – Velferdsstaten er best der forskjellene er små

Rammer barna

Ikke uventet viser statistikkene at barn av foreldre med lav utdanning rammes. Det begynner allerede ved fødselen med høyere spedbarnsdødelighet, lavere fødselsvekt og høyere risiko for tidlig fødsel. Spørreundersøkelser avdekker at i familier med lav sosioøkonomisk status (se faktaboks) er det en høyere andel av barna som sier at de har dårlig helse, enn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Forskjellene er spesielt tydelige hos jenter. Ungdom fra hjem med høy sosioøkonomisk posisjon forteller oftere om høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager enn ungdom fra hjem med lav sosioøkonomisk status.

En studie av 11-åringer fra Oslo-området viser at barns forbruk av sukkerholdige drikker og av frukt og grønnsaker henger sammen med utdanningslengden hos foreldrene. Barna som lever mest sunt har foreldre med høyere utdanning.

USKYLDIG: Allerede fra fødselen påvirkes du av foreldrene dine. Har de lang utdanning er utgangspunktet ditt det beste. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Colourbox

Hvor utsatt barn er for støy henger også sammen med utdanningsnivå. Om lag 20 prosent av barna i husholdninger med grunnskole som høyeste utdanning var, ifølge SSB-tall fra 2012, utsatt for støyproblemer, mens tilsvarende tall for barn i familier med høyere utdanning var 8 prosent. Og mye støy påvirker helsa, reduserer konsentrasjonen og læremiljøet til barna.

• Mors utdanning slår ut på barnas vekt

Røyken dreper

Lav eller høy utdanning har i seg selv ingen helseeffekt. Men det er en åpenbar sammenheng mellom utdanning og inntektsnivå og helse.

«De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Vi ser forskjellene i alle aldersgrupper. De innebærer mange tapte abeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet», heter det i Folkehelseinstituttets omtale av Folkehelserapporten.

Røyking, kosthold og fysisk aktivitet følger utdannings- og inntektsnivået. Fedme og overvekt er en del av dette bildet. Det er også andelen røykere som faller jevnt med økende utdanning.

Andelen dagligrøykere er om lag fire ganger større blant dem med grunnskoleutdanning enn blant dem som har universitets- eller høgskoleutdanning. I dag er det små forskjeller mellom menn og kvinner. Om lag hver fjerde kvinne med lav utdanning røyker, mot 7 prosent av kvinner med høy utdanning. Røyking er derfor en viktig årsak til helse- og dødelighetsforskjellene i Norge. Og siden kvinner tar igjen menns røykevaner innebærer det at kvinnene har en negativt helseutvikling, mens forskjellene mellom menn de siste årene har begynt å flate ut.

Beregninger for alle dødsårsaker samlet viser at hjerte- og karsykdommer forklarte om lag halvparten av forskjellene mellom utdanningsgruppene når det gjaldt tidlig død, det vil si dødsfall før 75 års alder.

• Menn i bydel Vestre Aker lever ti år lenger enn i bydel Sagene

Muligheter

For et knapt år siden presenterte helsedirektør Bjørn Guldvog «Folkehelsepolitisk rapport» som var en samlet oversikt over påvirkningsfaktorene for befolkningens helse utenfor helsesektoren. Den omtalte blant annet betydningen av økonomiske forskjeller, fattigdom, utdanning, tilknytning til arbeidslivet, pris og tilgjengelighet på sunne matvarer og lokal tilrettelegging for aktivitet og pris.

Hovedbudskapet er at det er fullt mulig å gjøre noe med uakseptable sosiale forskjeller i helse.

– Det er de ikke-smittsomme sykdommene som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft, kols og psykiske lidelser som truer befolkningens helse og livskvalitet i vår tid. Mye kan forebygges, og vi må anerkjenne betydningen av arbeidet i andre sektorer enn nettopp vår egen, konkluderte helsedirektøren.

• Denne skolen sorterer elevene i klasser etter etnisk bakgrunn

• Slik blir framtida for yrkesfagene

• Siv Jensen forsvarer skattekutt – tross økte forskjeller