PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Med nasjonalt biblioteksøk kan en lånekunde søke i sitt lokale bibliotek og få boka fra et annet hvis den ikke er tilgjengelig der låneren befinner seg.

– Et lån er et lån, og for lånekundene spiller det liten rolle hvor ei bok kommer fra, bare den kommer, sier Jørgen Hovde. Han er biblioteksjef i Andebu kommune i Vestfold og medlem av Fagforbundets faggruppe for bibliotekansatte.

Hovde håper og tror at nasjonalt biblioteksøk vil bidra til at bibliotekene kan gi lånekundene sine enda bedre service.

Enkel tjeneste

Det er ikke noe nytt at en låner kan få tak i bøker som ikke befinner seg på det lokale biblioteket. Det fins fylkesvise samsøk for lånekunder som vil gjøre fjernlån, men i hvilken grad denne tjenesten er godt kjent og tilgjengelig, er noe usikkert.

Nasjonalt biblioteksøk skal lages for lånekunden. Det betyr at det de var avhengig av hjelp fra en bibliotekar for å gjøre, kan de etter hvert klare selv.

Men det innebærer også at tjenesten må være enkel å bruke, og at det ikke må være for komplisert å finne igjen akkurat den spesielle boka du leter etter.

Flere utfordringer

– Nettopp i det enkle og tilgjengelige ligger en av de store utfordringene våre, sier avdelingsdirektør Jonny Edvardsen ved Nasjonalbiblioteket, som står bak satsingen på nasjonalt biblioteksøk.

– Vi har hatt et pilotprosjekt i tre fylker i 2014 og 2015, og de viser blant annet at én og samme bok kan gi treff på ulike søk. Vi kan ikke ha det slik at ti treff viser seg å være samme bok, sier han.

– Dette skyldes blant annet at de ulike bibliotekene har hatt forskjellige måter å registrere bøkene på. Derfor er såkalt deduplisering en av de store utfordringene i et nasjonalt søkesystem.

I tillegg er Edvardsen opptatt av at søkesystemet må lage gode søkeveier, med andre ord at det ligger inne i systemet at jo nærmere en bok befinner seg den maskinen det søkes fra, desto høyere blir den prioritert i søket.

– Dette er viktig fordi vi ønsker at bøkene skal ha så kort vei som mulig fram til lånekunden, sier han.

Enten med eller ikke med

Biblioteksystemer i Larvik har fått anbudet på den tekniske løsningen. Dette er det norske firmaet som har lengst erfaring med digitale bibliotektjenester og søkesystemer. Når nasjonalt biblioteksøk etter planen lanseres i løpet av året, vil det ikke bli mulig for de enkelte bibliotekene å være med «litt»; de kan ikke ha egne unntak fra fjernlån som vanskelig kan puttes inn som forutsetninger eller kriterier i det digitale søkesystemet.

– Enten er de med, eller så er de ikke med, sier Jonny Edvardsen, som legger til at det er et mål at flest mulig av folkebibliotekene rundt om i landet blir med. I dag leverer over 300 folke- og fagbibliotek data som vil være grunnlaget for nasjonalt biblioteksøk.

Likt over hele landet

– Det er viktig at vi får det samme regimet i hele landet, sier Jørgen Hovde. Han er biblioteksjef for et forholdsvis lite bibliotek, og mener det ikke bør være restriksjoner på hvilke bøker som sendes på fjernlån til andre biblioteker.

– Hos oss har vi ingen sperrer på dette i dag, mens for eksempel biblioteket i Tønsberg og Nøtterøy har to måneders sperrefrist for fjernlån på sine nyinnkjøpte bøker.

– Vi må ha det likt over hele landet, sier han.

Kortreiste lån

Biblioteksjef Tone Moseid ved biblioteket i Tønsberg og Nøtterøy forklarer sperrefristen slik:

– Vi er et stort bibliotek som får mange forespørsler om fjernlån. Samtidig har vi et begrenset mediebudsjett, og vi ønsker å prioritere våre egne kunder og vår egen region. Derfor mener vi det er urimelig å sende våre bøker rundt i landet, og at den løsningen vi har landet på er en fornuftig kompromissløsning.

Biblioteket var med på piloten som ble kjørt i 2014 og 2015, og Moseids erfaring er at det er en del som gjenstår før en ferdig løsning kan lanseres nasjonalt. Men hun regner med at det vil bli gjort et godt stykke arbeid fram mot lanseringen.

– Jeg mener det må kunne legges inn i et nasjonalt søk at lånene i størst mulig grad skal være kortreiste. Det gir ikke lånerne et bedre tjenestetilbud at bøkene befinner seg i en transportkasse. Og boka kan jo like gjerne hentes fra Andebu som fra Tønsberg, men slik fungerer det ikke i dag.

– Samtidig er nasjonalt biblioteksøk et spennende prosjekt som vi selvsagt ønsker å være med på, legger hun til.

Fordel i en brytningstid

– Jeg mener utviklingen kan gi oss en fordel, sier Jørgen Hovde.

Han understreker at bibliotekene er inne i ei brytningstid der de skal fylle nye behov og bli en arena for debatt og informasjon og et sted der mennesker møtes. Det trenger de plass til, og kanskje kan dette gå ut over den plassen de har til å vise fram bøker til utlån.

– Da kan fjernlån og nasjonalt biblioteksøk spille en viktig rolle fordi bøkene fins, selv om de ikke er akkurat hos oss. Vi kan tillate oss å gå litt ned på samlingen for å kunne fylle de nye rollene, sier bilbioteksjefen.

Han mener også at en slik utvikling kan bidra til at enkeltbibliotek kan samarbeide om å spesialisere seg på ulike felt, og på den måten ha en «flytende» bokstamme som vandrer mellom lånekundene uavhengig av hvor de befinner seg.

– Det blir en ny måte å tenke på, en overgang fra «just in case» til «just in time», sier Jørgen Hovde.