NINA BERGGREN MONSEN, rådgiver i Fagforbundets omstillingsenhet

nina.monsen@fagforbundet.no

Lønnsforskjellene mellom dem som jobber med velferd i offentlig og private selskaper øker stadig. Ansatte i private selskaper er oftere deltidsarbeidere. Andelen store internasjonale selskaper som mottar offentlig finansiering for å utføre velferdstjenester har eksplodert på bekostning av ideelle organisasjoner.

Dette er noen av resultatene etter nesten 20 år med offentlig finansiering av kommersielle selskaper i velferdssektoren i Sverige, ifølge juristen Oskar Taxén og økonomen Torbjörn Dalin som jobber i Kommunal.

De er på besøk i Fagforbundet for å snakke om velferdsutredningen, Ordning och reda i välfärden, som er gjort av det svenske finansdepartementet.

VIL HA ORDEN: Juristen Oskar Taxén og økonomen Torbjörn Dalin i Kommunal.

Nina berggren Monsen

Trodde på konkurranse

Ifølge Taxén valgte Kommunal en mer positiv holdning til at private selskaper kunne ha fortjeneste på å levere velferdstjenester på begynnelsen av 2000-tallet.

– Flere og flere var ansatt i slike private selskaper, og Kommunal mente det var vanskelig å argumentere mot selskapene og samtidig verve medlemmer blant de ansatte og tale deres sak, forklarer Taxén.

Han legger til at Kommunal også hadde en forhåpning om at flere arbeidsgivere skulle skape konkurranse om arbeidstakerne og dermed bedre arbeidsvilkår.

Det motsatte skjedde.

– De ansattes vilkår har ikke blitt bedre, snarere tvert imot, sier Taxén.

• Tjente over 35 millioner på eldreomsorg

Skulle bli bedre for brukerne

Som i Norge, argumenterte de private selskapene og politikerne som sto i spissen for å åpne mer for privatisering med at tjenestene skulle bli bedre for brukerne.

– Flere av de kommersielle selskapene har i stedet vært preget av problemer og skandaler, fortsetter Taxén, og nevner den såkalte Carema-skandalen. Den handlet blant annet om feil medisinhåndtering, lav bemanning og manglende yrkesutdanning blant de ansatte i selskapet.

– I 2012 var det i gjennomsnitt 10 prosent lavere bemanning i de privatdrevne sykehjemmene enn i de offentlige, sier Taxén.

• – Velferdsprofitørene tjener rått på skattepengene våre

– Feil bruk av skattepenger

I 2013 endret Kommunal politisk kurs, i tråd med opinionen blant egne medlemmer. I 2016 ble motstanden mot privatisering enda tydeligere. Kommunals offisielle holdning nå er at det er en iboende konflikt mellom drift for fortjeneste og andre velferdspolitiske målsettinger. Skattepenger som er satt av til pleie, skole og omsorg, skal gå til velferd og ikke til fortjeneste eller på andre måter tas ut av virksomheten.

– I Sverige gikk 20 milliarder skattekroner fra velferdssektoren til private lommer mellom 2002–2013, sier Torbjörn Dalin. I 2014 var tallet rundt 5 milliarder kroner.

– Det er ikke dette skattepengene våre skal gå til.

– Skattesystemet undergraves hvis noen kan stikke av med pengene på denne måten, sier Dalin.

• Tilbake til kommunen etter 13 år på anbud

Forslag til ryddesjau

Utredningen, Ordning och reda i välfärden, som kom i november 2016, foreslår å regulere de private selskapene som mottar offentlig finansiering for å utføre velferdstjenester. Utredningen var et krav fra Vänsterpartiet, som satte det som premiss for at de skulle støtte den sosialdemokratiske mindretallsregjeringens budsjettforslag.

For å sikre at mer av skattepengene blir brukt til velferdstjenester og ikke til fortjeneste, foreslår utredningen at:

• Private aktører må få offentlig tillatelse

• Det må legges begrensing på profitt

• Det må være tilsyn og kontroll av de private virksomhetene.

• Bergen og Oslo kaster private profitører ut av sykehjemmene

Vil begrense profitten

Det foreslås en begrensning til maksimalt sju prosent profitt på operativ kapital, i praksis vil det si sju prosent av investert kapital.

– Intensjonen i utredningen er at det skal kun tas ut profitt på den kapitalen som man selv har investert i foretaket. For å unngå manipulasjon av regnskapene har man valgt begrepet «operativ kapital», sier Dalin og legger til at Kommunal er positiv til forslagene.

– Noen av våre medlemmer tror vi aksepter sju prosent profitt på omsetningen. Det er ikke tilfelle, sier Dalin og legger til at målet med denne reguleringen er å stramme inn mest mulig for risikokapitalen.

• Hjelpepleiere taper flere titusen kroner på Høyres privatisering. Fabian Stang vil ikke svare de ansatte

Høy fortjeneste på liten kapital

– Private selskaper har til nå kunnet få høy fortjeneste, på tross av at de har puttet veldig lite egenkapital inn i selskapet. Dette vil sette en stopper for, sier Dalin.

Revisorer, som har sett på forslaget mener det blir vanskelig å manipulere regnskapet for å omgå reguleringen.

– Men vi vil få et større byråkrati og kontrollregime, og sannsynligvis flere rettssaker i en overgangsfase, innrømmer Taxén.

• Følg fagbladet på Facebook

Høyresiden og næringslivet protesterer

Men først må forslaget godkjennes i riksdagen og bli svensk lov. Det er lettere sagt enn gjort, ifølge de to. Høyresiden er tydelig mot forslagene i utredningen.

Motstanderne av forslagene vil heller vri debatten over på kvalitet.

– Motoffensiven er å sette gevinst opp mot kvalitetskrav. Vi må finne strategier for å møte den argumentasjonen, sier Dalin og legger til:

– Sosioøkonomiske ulikheter reduseres ikke gjennom kvalitetskrav til selskaper som driver velferdstjenester. Det må skje gjennom en aktiv skattepolitikk.

I tillegg er det nok eksempler på bisarre resultater av kvalitetsmåling i en sektor der grunnleggende verdier som omsorg, pleie og empati vanskelig å måle.

Utredningen har også mottatt kritikk for at forslagene til regulering ikke er stramme nok.

– Hvis vi får dette gjennom i riksdagen, kan det åpne for nye regler innenfor hver bransje. Vi tror debatten om hvilke bransjer i velferden som skal unntas fra profitt vil komme i kjølvannet av denne utredningen, avslutter Oskar Taxén.

• Her får du abonnement på Fagbladets nyhetsbrev