TILTAK: Kari Nessa Nordtun vil gjøre flere tiltak.
Ole Berg-Rusten / NTB
– Våre unge vil møte et samfunn der vi har flere eldre og færre unge. Nå merker vi mangelen på folk i flere bransjer, og vi trenger flere lærere, helsearbeidere og ingeniører.
Det sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun presenterte stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene fredag formiddag. Meldingen ser på sammenhengen mellom den teoretiske og praktiske delen av utdanningsløpet til lærer- og helse- og sosialfagene.
Regjeringen vil nå legge mer vekt på relevant arbeidserfaring på disse studiene, i tillegg til å gjøre profesjonsutdanningene mer tilgjengelige.
Mindre sentral styring
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) peker på at lærere, sykepleiere og ingeniører spiller en nøkkelrolle for velferd og verdiskaping i hele landet.
Samtidig er det mangel på folk i alle de tre yrkesgruppene, særlig i distriktene, og søkertallene til utdanningene faller.
– Mange av tilbakemeldingene vi har fått peker på at det er for svak sammenheng mellom praksis og teori, og at den praksisnære kunnskapen har for liten plass. Da snakker vi om en type erfaring som man ikke nødvendigvis kan tilegne seg bare ved å lese i ei bok, sier Hoel.
SVAKT: Oddmund Hoel mener det er for lite sammenheng mellom praksis og teori.
Kunnskapsdepartementet
Ett av grepene som foreslås for å gjøre utdanningene mindre akademiske, er ifølge Khrono å fjerne krav om forskningsbakgrunn for å bli førstelektor.
Mindre sentral styring av profesjonsutdanningene er også ett av regjeringens grep. Rammeplan for ingeniørutdanningene skal fjernes, og det jobbes med å gjøre rammeplan for lærerutdanningene mer overordnet.
– Flåsete retorikk
Regjeringen vil også koble studentenes praksis tettere på teoriundervisningen og foreslår mer bruk av delte stillinger der ansatte jobber både i yrket og i utdanningene.
Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen, omtaler stortingsmeldingen som en av de viktigste for å utdanne nok kvalifiserte personer til arbeidslivet i Norge.
– For mange studenter opplever et praksissjokk, og de sliter med å koble teorien og praksisen. Vi trenger begge deler, og vi vil sikre at profesjonsutdanningene skal bygge på både forskningsbasert kunnskap og på erfaringskunnskap, sier Waagen.
I kombinasjon med endringene i reglene for opptak til høyere utdanning, som også ble presentert fredag, mener Waagen at regjeringen sikrer at flere studenter kommer raskere inn i utdanningene.
HØYRE: Kari-Anne Jønnes mener regjeringen bruker flåsete retorikk.
Maiken Brennås
Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kari Anne Jønnes, mener derimot at regjeringen bruker flåsete retorikk når utdanningene omtales som for akademiske.
– I verste fall er det mangel på respekt for forskningsbasert kunnskap og de faglige innspillene. Regjeringen svarer ikke på de utfordringene som samfunnet står i. Vi trenger mer kompetanse i tjenestene våre – ikke mindre, sier Jønnes.
(©NTB)
anna.victoria.stjern@ntb.no
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger.
Colourbox
INNSPILL: – Det er de som står i det hver eneste dag som kan dette best, og da må vi samarbeide, sier helseminister Jan Christian Vestre, i prat med beboerne (f.h.) Turid Rødseth (97), Bodil Bruu (97) og Eva Marion Lindbo (94). Bak: Ap-politiker Marthe Scharning Lund.
Jo Straube