«Det er jeg som er varsleren»

SIDSEL HJELME OG ØYSTEIN WINDSTAD

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Jeg har bestemt meg for å stå fram. Jeg er en av dem som har skrevet varselet.

Plutselig er det så stille i det store møterommet på Margarethestiftelsen at du kan høre en liten pille falle. Sju av dem som jobber her på om-
sorgsboligen, har varslet om det de mener er uforsvarlige og også ulovlige forhold. Men ingen har visst hvem som sto bak varselet. Før nå.

Rådmann Harald Danielsen har akkurat avsluttet sin gjennomgang av varselet og informert om hvordan dette vil bli håndtert videre. Så griper altså helsefagarbeider Maria Fernandez Torp ordet og avslører «hemmeligheten» for kollegaer, ledere og tillitsvalgte: Hun er varsleren.

Alvorlige konsekvenser

De siste månedene har vært tunge for de ansatte på Margarethestiftelsen. De har gjentatte ganger tatt opp problemene med ledelsen: De mener at bemanningen er for lav, avvikene for mange, og at de ansattes signaler ikke blir tatt på alvor.

Til slutt så de varsling som siste utvei.

Lista over kritikkverdige forhold i varselet som ble sendt i august i år, er lang: brudd på helsepersonelloven, kvalitetsforskriften, verdighetsgarantien og på pasient- og brukerrettighetsloven. Konsekvensene er dramatiske, både for ansatte og brukere. Spesielt pekes det på to fallepisoder, den ene endte med at pasienten ble funnet død i en blodpøl.

De sju ansatte som står bak varselet, valgte være anonyme, slik Arendal kommunes egne varslingsrutiner gir rom for.

Werner Juvik

Mange vet ikke hva de kan si

Ikke alle gjør som Maria Fernandez Torp og kollegaene og sier i fra. Enten fordi de ikke vet eller ikke tør. I en fersk undersøkelse Opinion har gjort for Fagbladet, svarer over halvparten at de ikke vet om det er greit at de deltar i den offentlige debatten med fagkunnskapen sin. 900 ansatte i offentlig sektor er spurt. Nesten sju av ti svarer at det ikke er akseptabelt at de kritiserer kommunen de jobber i, verken i mediene eller på Facebook.

– Svarene i undersøkelsen er skremmende og her er det grunn til å rope varsku, sier Jon Wessel-Aas.

Han er høyesterettsadvokat og en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet.

– Undersøkelsen avdekker kunnskapsmangel. Tallene tyder også på at ledelsen rundt om i kommuner og offentlige etater sender ut signaler om at de ansattes ytringsfrihet er langt mer begrenset enn den faktisk er. Uttaler du deg på vegne av deg seg selv som privatperson og fagperson, er det svært mye du kan si offentlig uten at sjefer kan nekte deg det, sier Wessel-Aas.

Eksperten på ytringsfrihet forteller at det er utbredt at ledere har interne retningslinjer for hvem som kan uttale seg om hva. Dette bryter med Grunnloven.

Tok nattesøvnen

I Arendal er møtet over. Nå kjenner Maria lettelsen, ikke bare over å ha sagt klart fra, men også over å ha gitt varselet et ansikt.

– Det har vært mange søvnløse netter, men i går bestemte jeg meg for å stå fram som varsler. I natt har jeg sovet godt for første gang på flere måneder.

Tidligere verneombud Lene Eikevoll Olsen, som nå er i permisjon, har frontet varslingssaken på Margarethestiftelsen sammen med Maria.

– Vi har tidligere tatt opp problemene mange ganger, både direkte med vår leder og i HMS-gruppa, men ingenting skjedde.

– Hvorfor valgte dere å varsle anonymt?

– Det har med tidligere erfaringer å gjøre. Hvis jeg hadde varslet med navnet mitt, hadde jeg blitt innkalt til møte. Nå ville vi at dette skulle bli tatt opp via en annen vei, slik det skal gjøres i en varslingssak. Det var viktig å få fram hvordan det er her inne. Jeg ville ha ekstra tilsyn for å få fram hvordan det er her inne.

Dyrk fram ytringsiver

Flere bør gjøre som Maria, mener Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Hun mener at offentlig ansatte er altfor tilbakeholdne med å ytre seg offentlig.

– Mange har for lite kunnskap om hva ytringsfrihet er, men vel så begrensende kan det være at det ikke er noen ytringsiver på arbeidsplassen. Det kan skyldes generell slapphet, men også at det ikke føles trygt å ytre seg, at ansatte frykter konsekvensene, sier hun.

Hovedansvaret for en god ytringskultur ligger hos lederne, understreker Kierulf.

– Ansatte må vite at det er trygt og ønsket at de ytrer seg. Lederne må forstå og formidle at uenighet er et gode, og at kritikk er et grunnlag for forbedring.

Scanpix

Tror på bedring

Så langt er Maria og Lene godt fornøyd med Arendal kommunes håndtering av varslings-saken.

Rådmannen har allerede sendt positive signaler, blant annet at det vil bli lokal ledelse på Margarethestiftelsen. Dette er en klar forbedring sett fra varslernes side. Etter initiativ fra rådmannen har også Fylkesmannen varslet tilsyn ved stiftelsen. Tidspunkt for denne er foreløpig ikke satt. I et vedtak fra 1. november ber bystyret om at rådmannen iverksetter nødvendige tiltak ved omsorgsboligen så raskt som mulig.

Maria er ikke i tvil om at hun valgte rett da hun sto fram:

– Jeg liker ikke å skjule meg eller skyve ansvaret over på andre. Målet er ikke å skape problemer, men å beskytte brukerne. Ingen har så langt kalt meg bråkmaker. *

To om undersøkelsen

Bente Stenberg-Nilsen

Avdelingsdirektør i KS

– Undersøkelsen som er gjennomført for Fagbladet, viser i stor grad det samme som kommer frem i Fafos rapport «Ytrings-frihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner» fra 2017. På visse områder er det fortsatt en vei å gå for å trygge ansatte

i kommunesektoren i deres rett til å ytre seg. KS har sagt tydelig at ledere på alle nivåer har et stort ansvar for å legge til rette for et godt ytringsklima. Det skal oppleves som trygt å ta opp kritikkverdige forhold.

Mette Nord

Leder i Fagforbundet

Undersøkelsen tyder på at mange av medlemmene våre føler at det er et press fra arbeidsgiveren om ikke å ytre seg i den offentlige debatten, og at flere har opplevd negative reaksjoner etter å ha gjort det. Dessuten ser vi at mange er usikre på hvilke rettigheter de har. Vi har sett tilfeller der arbeidsgivere forsøker å begrense de ansattes ytringsfrihet i strid med loven. Vi ser også at aller fleste forsøker å løse problemer internt på jobben, med arbeidsgiver og tillitsvalgte, før de eventuelt går ut med dem. Dette er positivt.