Tekst: VEGARD VELLE Foto: MARTIN HÅNDLYKKEN

Helse Vest ligger i tet og utvikler egne systemer.

– Det er ingen pasienter som syns det er helt bra på sykehusene i dag, og heller ingen leger. Men de fleste syns det er bedre enn for ti år siden. Det går framover, mener Erik M. Hansen.

Han leder IKT-utviklingen i Helse Vest. Han har vært med å utvikle IKT i norske sykehus over en tjueårsperiode. Han var med fra før internettets tidsalder, er i dag administrerende direktør i Helse Vest IKT og leder IKT-utviklingen i en av fire sykehusregioner i Norge.

LES OGSÅ:

Kommunereform kan gi enorme IKT-kostnader

Pasienter får se journalen

Et av de siste framskrittene kaller Helse Vest «den digitale dialogen» med pasientene. Ikke bare sørger sykehusregionen, som den første i landet, for at pasientene får se sine timeavtaler og status på henvisninger, de viser også pasientene journalene sine, en løsning utviklet av Helse Nord.

Kjører samme system på alle pc-er

– Den viktigste enkeltårsaken til at vi har kommet så langt, er at vi tidlig tok den medisinen vi måtte: Vi samordnet datasystemene og infrastrukturen, sier Erik M. Hansen

Helse Vest ryddet opp og lagde ett nettverk, med én pålogging og alle brukerne i én og samme base. De satte opp ett felles kundesenter, brukte ett domene og kjørte standard drift av servere, lagring og backup.

Dette har hjulpet sykehusregionen til å drifte felles systemer for økonomi, HR, sak- og arkivsystem, pasientjournaler og datavarehus.

Stolt av resultatene

IKT-direktøren er stolt over resultatene. Han viser fram tall og grafer som illustrerer at dersom Helse Vest brukte like mye penger på IKT-systemer som de andre helseforetakene, ville Helse Vest måttet ut med 250 millioner kroner mer enn i dag. Han mener tallene viser at det lønner seg å rydde opp i IKT-grunnfjellet.

Hansen er opptatt av at IKT-styringen for det første må gå helt til topps. Sjefene må ta ansvaret for å lage en strategi, ellers er sjansen stor for at ting går galt. For det andre må ansvaret for å få gevinster ved bruk av nye datasystemer ligge hos sykehusene, ikke hos IKT-avdelingen.

– Ideen om et nytt IKT-system må komme fra sykehuset. Da er det større sjanse for at de får det de ønsker seg, påpeker han.

Framtidsvisjon

Erik M. Hansen håper at pasientene om ti år vil si at sykehusene er blitt enda bedre. Og at de ulike datasystemene på tvers av sykehusregioner, mellom kommune og sykehus og mellom sykehjem–lege–sykehus vil snakke sammen.

Bildebase – et kvantesprang i behandlingen

Tidligere tok Frank Pfeffer bilder av pasientenes sykdomstilstand med mobiltelefonen sin, lastet dem ned på datamaskinen og sendte dem på e-post til kolleger for å få innspill til diagnostisering og behandling. En høyst illegitim metode.

Legene lagret bilder de tok i hyller og skap, på datadisker og minnebrikker. Ulempen var at bildene ikke var tilgjengelig for andre, de tok lang tid å laste opp og var vanskelige å finne igjen. Men nå skal det bli en slutt på dette. Digitalt mediearkiv (DMA) skaper større trygghet for at den relevante informasjonen er tilgjengelig.

Diger bildebase

Digitalt mediearkiv er en diger bildebase hvor legene legger inn bilder de tar av pasientene. Bildebasen fanger opp, systematiserer og gjør alle bildene tilgjengelig. Men den avgjørende siste linken, som ikke har fungert tidligere, er å koble bildebasen til pasientjournalene.

– Det nye digitale mediearkivet er et kvantesprang i behandlingen, mener overlege Frank Pfeffer.

Mangel på bilder ga feilbehandling

Det var i mai i år at det nye bildesystemet ble tatt i bruk. Først ute var hudavdelingen på Haukeland sykehus.

– Når vi ikke har bilder å se på i diagnostiseringen, må vi i stedet beskrive svulster og polypper, og da oppstår lett en feilkilde. Det er trist når pasienter får feil behandling fordi ekspertene ikke får se bilder, sier Pfeffer.

Kjapp tilgang på bildene

Vurdering av pasientene skjer på multidisiplinært team, med leger fra ulike sykehus og ulike avdelinger. Og her går det unna. Treg opplasting av tunge bilder tar for lang tid. Og først nå, med den nye visningsteknologien, er det mulig fortløpende å vise bilder av pasientene. Bildene er tilgjengelige straks de blir lagt inn i bildebasen.

Målet er at alle bilder skal inn i bildebasen innen utgangen av 2016.

Går som ei Kule

– Kule-prosjektet er noe så sjeldent som et datasystem som de sykehusansatte ønsker. Det er faktisk høye forventninger til hva systemet vil hjelpe oss med, forteller intensivsykepleier Thor-Einar Stemland.

På lungeavdelingen ved Haukeland sykehus skrev de ansatte tidligere helseinformasjonen på papir. All informasjon skal nå registreres i et elektronisk system kalt Meona.

Alle sykehusene i Helse Vest skal etter hvert ta i bruk den elektroniske kurveløsningen som er velprøvd og i drift på en rekke sykehus i Tyskland. Prosjektet Kule (kurve- og legemiddelhåndtering) er i en pilotfase der de har tilpasset løsningen til norske forhold. Lungeavdelingen på Haukeland startet pilotperioden i vår. Nå i høst skal to andre avdelinger følge etter.

Kule erstatter et hav av papirer og journaler som de sykehusansatte ofte ikke fant tilbake til, eller det var umulig å tyde legens håndskrift. Dessuten brukte ulike leger ulike symboler, kurver eller navn på medisiner. Journalene måtte også skrives om når pasienten skiftet avdeling – en stor jobb.

– Gevinsten er ikke nødvendigvis tidsbesparelse, men heller bedre oversikt og færre feil. Før kunne det for eksempel stå at morfin ordineres etter behov, men det var jo ikke greit å vite hva det betydde. Hvor store skulle dosene være og hvor ofte skulle de gis? spør lungesykepleier Merete Hefte.

Nå må klinikerne skrive inn størrelsen på dosen og når den skal gis, noe som gir bedre pasientsikkerhet.