INGRI BJØRNEVIK

Når tilbudene til barn og unge tas opp til debatt, får førskolelærere i barnehager og lærere i skolene naturlig nok mye oppmerksomhet. Men hvorfor hører vi så lite om den yrkesgruppa som er utdannet for å jobbe praktisk og pedagogisk med barn og unge barne- og ungdomsarbeideren?

Barn og unges livsstil er en av tidens store utfordringer. Det er viktig å stimulere til sunne og helsefremmende levevaner, og Folke­helseinstituttet anbefaler at barn og unge skal være aktive mer enn én time hver dag. Lærer barn tidlig å være aktive, vil det prege dem positivt livet ut. Dette er viktig både for den enkelte og for samfunnet.

Mediene tar ofte opp betydningen av fysisk aktivitet i skolen. Under en samling for en tid tilbake om helhetlig skoledag, med fokus på behovet for mer fysisk aktivitet, etterlyste lærerne som var til stede faglig påfyll for å kunne ta seg av en slik utfordring. De var ikke klar over at det allerede jobber mange i norsk skole som har den kompetansen, nemlig barne- og ungdomsarbeiderne. Det er bare et spørsmål om å bruke dem.

En barne- og ungdomsarbeider utfører selvstendig arbeid med vekt på det praktiskpedagogiske. Hun kan planlegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter for barn og unge i alderen 0–18 år. Fagarbeideren har kunnskap om barn og unges utvikling i ulike livssituasjoner, og ut fra kulturtilhørighet og funksjonsnivå. Derfor er utdanningen så unik.

Barne- og ungdomsarbeideren har kompetanse som må bli mer brukt. Helsefremmende arbeid er sentral i utdanningen sammen med kommunikasjon og samhandling. Ungdom går to år på skole og to år i lære; voksne kan ta fagbrev som praksiskandidat.

Barne- og ungdomsarbeiderfaget så dagens lys i 1994, da Reform 94 endret yrkesfagutdanningen og åpnet for et fagbrev innenfor oppvekstsektoren. Faget fikk en trang start, men er i dag et av de store yrkesfagene. Det er utdannet rundt 20.000 barne- og ungdomsarbeidere, og halvparten er medlemmer i Fagforbundet. I tillegg ønsker mange tusen medlemmer i barnehager og SFO/skolen å ta fagbrev.

Det er en utfordring at fagbrevet ikke alltid blir verdsatt nok. Det å få motbør på arbeidsplassen eller ikke bli regnet med i det daglige arbeidet, bidrar ikke til økt status. Mange steder kan arbeidsgiver mangle kunnskap om hva en barne- og ungdomsarbeider er og faktisk kan.

Det sies ofte at de ansatte ikke har tilstrekkelig tid til å utføre alle nødvendige oppgaver i løpet av en skoledag/barnehagedag. Da er det viktig at barne- og ungdomsarbeiderne får brukt sin utdannelse, og at de ulike yrkesgruppene innenfor oppvekstsektoren kan samarbeide og dra nytte av hverandres kompetanse. Tverrfaglig kompetanse er viktig, og alle yrkesgrupper må lære å jobbe sammen med andre yrkesgrupper.

Fagforbundet ønsker at flere skal ta fagbrev, og at flere voksne får muligheten til dette. I dag praktiseres ordningen ulikt fra fylke til fylke. Praksiskandidatordningen forutsetter fem års praksis eller mer på fagfeltet for å kunne ta fagbrev.

For dem som jobber i oppvekstsektoren, er det ofte spørsmål om hvor mye praksis de trenger fra de ulike alderstrinnene. Før kunnskapsløftet var det krav om praksis fra både barnehage, SFO/skole og ungdom/fritid. Etter kunnskapsløftet endret dette seg. Mange tar nå til orde for klare nasjonale rammer slik at voksnes praksis blir vurdert mer likt.

En arbeidsgruppe i Fagforbundet har sett på barne- og ungdomsarbeiderfaget ut fra spørsmål om det bør deles i to, eller reduseres til å bli et barne-(barnehage-)fag. Arbeidsgruppas innstilling var klar: Det skal fortsatt være et fag som spenner fra 0 til 18 år. Det gjør barne- og ungdomsarbeideren unik. Ingen andre yrkesgrupper innenfor oppvekstsektoren har tilsvarende kompetanse. Men det er sterkt behov for å utvikle fagskoletilbudet slik at fagarbeideren kan spesialisere seg.

Fagforbundet vil derfor delta i arbeidet med å utvikle nasjonale rammeplaner for fagskoletilbud. En spørreundersøkelse viser at mange av våre medlemmer ønsker dette. Hinderet de ser er økonomien og muligheten for å ta utdanning og fortsatt være i jobb.

Barne- og ungdomsarbeideren må i større grad enn i dag «eie sitt eget fag»; de må ta faget tilbake. For å oppnå det, trenger vi flere yrkesfaglærere med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, slik at de kan undervise ut fra fagets eget ståsted og stolthet. Det er vanlig innenfor tekniske fag.

Det er et selvsagt krav at de som tar fagbrev skal få studiekompe­tanse, slik at de senere i livet eller etter endt fagbrev har mulighet for å gå videre til høyere utdanning.

Y-veien må derfor gjelde for alle grupper.

Til høsten er det igjen Yrkes-NM med konkurranse innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det blir deltakere fra åtte fylker. De har deltatt i fylkesmesterskap og forbereder seg til uke 44 på Lillestrøm, der årets barne- og ungdomsarbeider skal kåres. Fagforbundet ønsker dem lykke til, og håper det er mange som kommer for å se dem i aksjon.