Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Appen gjør at vi får tilgang til å bruke en undersøkelsesmetode som har vært forbeholdt slaglegene på sykehusene, sier Jarle Pedersen, medlem i Fagforbundet og paramedic ved Prinsdal ambulansestasjon.

Prinsdal er en av fem Oslo-stasjoner som er med i et pågående forskningsprosjekt der ambulansepersonell prøver ut en spesialutviklet app for å avdekke hjerneslag hos flere pasienter enn før.

Appen skal hjelpe ambulansearbeidere til å oppdage hjerneslag tidlig.

Fredrik Naumann/Felix Features

• – Responstid er ingen garanti for kvalitet. Det er like viktig hvem som kommer

Tidlig er effektiv

Hjerneslag er en folkesykdom. Om lag 11.000 rammes årlig i Norge. Akutt hjerneslag må i hovedsak behandles innen 4,5 timer etter at symptomene startet, og jo tidligere jo bedre. Uten surstoff dør opptil to millioner hjerneceller i minuttet.

Men mange slagpasienter kommer for seint til sykehus for å bli vurdert for aktuell medisinsk behandling. Ifølge Norsk hjerneslagsregister kom i gjennomsnitt 49 prosent av norske slagpasienter til sykehus innen fire timer (2019). Andelen er mange steder betydelig mindre, de geografiske forskjellene er store.

Forskerne vil derfor finne ut om ambulansepersonell kan oppdage flere med hjerneslag dersom de undersøker slagsymptomer på en forbedret måte. I dag fanger de opp rundt to tredeler av akutte hjerneslag.

{f1}

Presist verktøy

Gjennom appen følger ambulansepersonellet en målrettet prosedyre og får et standardisert skåringsverktøy som gir beslutningsstøtte i kommunikasjonen med slaglege. Målet er bedre diagnostikk allerede i ambulansen og at flere hjerneslagpasienter kan få riktig behandling raskere.

Det valget er viktig. Hjerneslag skyldes enten blødning (13 prosent) eller blodpropp (86 prosent). Årsaken må avdekkes med en CT-undersøkelse, og behandlingen er ulik.

Blodpropp, eller hjerneinfarkt, behandles med proppløsende medisin. Er årsaken hjerneblødning, må pasienten til et sykehus som kan gi nevrokirurgisk behandling.

Fungerer fint

Ambulansestasjonene begynte gradvis å ta appen i bruk etter opplæring fra juni 2019, men studien ble satt på pause i noen måneder etter koronautbruddet. Nå ruller datainnsamlingen igjen og varer fram til juli i år.

– Da starter det spennende og møysommelige arbeidet med å analysere dataene, sier forskerstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA), Mona Guterud.

Prinsdal dekker et tett befolket område, inkludert bydeler med mange eldre beboere. Hjerneslag rammer i alle aldersgrupper, men er vanligst blant eldre.

– Vi bruker den på alle pasienter der vi mistenker hjerneslag. Det kan være flere ganger i uka, sier Jarle Pedersen, som slår fast at erfaringene så langt er gode.

– For vår del fungerer appen veldig fint. Vi blir forholdsvis treffsikre i hvilket sykdomsbilde pasienten har. Både hvilke deler av hjernen som er affisert av slaget og hvilken behandling som er best.

Sjekkpunkter

Han åpner appen med personellnummeret sitt og tar oss med gjennom en rekke punkter og kontrollspørsmål. For eksempel sjekker de om pasientene klarer å svare på hvor gamle de er.

– Vi spør også om noe så banalt som hva dette er, fargen, og hva den brukes til, sier Pedersen og holder opp en blå penn. Svarene og måten ordene blir formulert på indikerer om språksenteret er intakt eller påvirket.

App-programmet omfatter også nevrologiske undersøkelser for å sjekke om pasienten føler berøring og hvor koordinerte bevegelser de har. Sjekk av mer kjente symptomer som ansiktsskjevhet og kraft i armer og bein hører også med. Til slutt må ambulansearbeiderne svare på om de mener det er et slagtilfelle eller ikke.

– Har vi mange treff, kommer vi ikke unna at det ser ut som et slag, sier Pedersen.

Straks undersøkelsen er gjort, overføres resultatet til en slaglege, som de samtidig ringer opp for å diskutere treffene med.

Rett til CT

Framme ved sykehuset gjør slaglegen i utgangspunktet samme undersøkelse før det tas CT.

– Men vi ser nå som dette er kommet godt i gang, og slaglegene er blitt fortrolige med at vi gjør gode undersøkelser, at pasientene i større grad havner rett på CT.

– Har appen gjort dere flinkere til å gjenkjenne hjerneslag?

– Tidligere har vi nok kjørt mange med små hjerneinfarkt til legevakta fordi de vanlige undersøkelsene vi gjør ikke har tydet på slag. De manglet ansiktsskjevhet, kunne smile og hadde grei kraft. Nå undersøker vi flere områder av hjernen enn før, og det har åpnet for at pasientene kommer raskere til behandling. Undersøkelsen vår sparer tid i mottak og sparer pasienten for å havne på feil sted.

Ta ansvar for fagutvikling

Mona Guterud, som også jobber som ambulansearbeider ved Sentrum stasjon i Oslo, er opptatt av at ambulansepersonell tar ansvar for fagutvikling på eget fagområde. Det dreier seg blant annet om å lære mer om det som skjer før pasienten kommer til sykehuset og å jobbe i tråd med disse forskningsresultatene.

– Det er et stort behov for at vi får økt kunnskap om det særegne prehospitale feltet slik at vi kan jobbe mer evidensbasert, sier Guterud, som samarbeider med stipendiat og lege ved Oslo Universitetsykehus, Helge Fagerheim Bugge.

Målet er at prosjektet skal føre fram til doktorgrad.