KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Responstid er tida det tar fra en innbygger ringer nødnummeret til hjelpa er framme. Derfor er responstid viktig for å si hvor godt ambulansetjenesten fungerer. Siden 2000 har målet vært at ambulansen skal være framme på 12 minutter i tettbygde strøk. Når det oppstår en akutt situasjon i grisgrendte strøk, skal ambulansen være på stedet seinest etter 25 minutter.

– Responstida er viktig. Men kort responstid er ingen garanti for en bedre ambulansetjeneste, sier Kurt Rønning. Han er nestleder i Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial (YHS).

• Denne app-en avslører hjerneslag i ambulansen

Lovfesting kan ta tid

Hittil har responstidene for ambulansetjenesten vært veiledende. Nå har stortingsflertallet pålagt regjeringa å forskriftsfeste responstidene. Opposisjonen på Stortinget vedtok også å be regjeringa sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene. Samtlige representanter for regjeringspartiene stemte imot.

– Det kan ta tid før disse forskriftene er på plass. Men Fagforbundet vil fortsette å jobbe for at de kommer så fort som mulig, og at de blir så gode som mulig, sier Kurt Rønning.

Responstid er en viktig kvalitetsindikator. Men bare en av mange. Og de koster alle sammen. Dersom lovfesta responstid blir en realitet uten at Stortinget samtidig sørger for finansiering, risikerer vi at ambulansen holder tida, men at vi skårer dårligere på andre kvalitetsindikatorer.

• Meninger: – Selv om tilbudet svekkes, reduseres ikke behovet for hjelp

Kvalitet koster

Nestlederen i YHS understreker at verdien av lovfesta responstid er helt avhengig av hvilken type personell og utstyr som skal være på plass innen fristen.

– Ved et ensidig krav om responstid er faren stor for at det overskygger andre deler av tjenesten. Kravet til hvilken kompetanse som kommer til stedet, er for eksempel ikke uviktig, sier Kurt Rønning.

Han frykter blant annet at de som rykker ut, i framtida kan ha lavere medisinskfaglig kompetanse enn dagens ambulansearbeidere. Han ser også for seg muligheten til at det blir sendt ut en ambulansearbeidere der vi i dag sender ut to. Eller at bilen som kommer, ikke er godt nok utstyrt. Da hjelper det lite om bilen kommer innen fristen.

– Det kan bli fristende å tilpasse tjenesten for å møte responskravene, frykter han.

Derfor mener Fagforbundet at helseforetakene trenger et økonomisk løft for å gi den prehospitale tjenesten de nødvendige ressursene for å takle den økte oppdragsmengden.

• Portørene vil fram i vaksinekøen: – Vi arbeider nært pasientene

Hasteoppdrag

– Det som ligger bak alle våre krav, er at pasienten skal få best mulig hjelp, sier Kurt Rønning.

Han syns det er flott at andre nødetater også rykker ut ved ulykker, for det er ikke alltid ambulansen er i nærheten og kommer først. Men verken brannetaten eller politiet har kompetanse til å ta seg av alt som haster. Særlig ved slag eller hjertestans er det viktig at ambulansen kommer så fort som overhodet mulig.

– Det er bare de som har rett kompetanse og nødvendig utstyr til å redde slike pasienter. Derfor må vi se på mer enn responstid når vi skal videreutvikle en god ambulansetjeneste, sier han.