Colourbox.com
Fagbladet kjenner innsenderens identitet
At alle barn har rett til å gå skole og rett til utdanning, er noe alle vi som bor i Norge tar som en selvfølge. Det står både i Grunnloven, FNs barnekonvensjon og i opplæringsloven.
Målet er en skole for alle, der vi tilrettelegger for at alle barna skal ha tilhørighet og oppleve mestring.
Den beste løsningen?
Mye kan gjøres på skolen for at alle skal passe inn, og utrolig mye bra blir gjort. Vi har regler om universell utforming, tilrettelagte rom og kompetente ansatte som kan bidra på alle mulige måter.
Men er det den beste løsningen for alle?
Den gruppen jeg ønsker å sette søkelys på, er de elevene som har såpass store hjelpebehov at de aldri vil kunne følge vanlig skolegang og pensum. Dette er de eleven som heller må øve på helt dagligdagse ting som å kle på seg, lære å kommunisere ved hjelp av andre ting enn språk og som har mange helseutfordringer.
Det finnes allerede tilrettelagte tilbud for mange av disse, men ikke alle. Et fellesskap er like viktig i mindre grupper som i store. Det å kunne tilrettelegge hele dagen for en gruppe i stedet for enkeltelever vil kanskje være det beste for eleven. Da kan undervisningen tilpasses elevenes behov. Det kan bidra til at de opplever mestring og at de tilhører et felleskap. Det gjør de ikke hvis de må sitte alene på et grupperom fordi de forstyrrer eller påvirker undervisningsmiljøet for resten av klassen.
Alle passer ikke inn i et skolesystem
En god skolehverdag for alle er viktig, og undervisningen må legges opp etter elevenes behov. Ikke alle passer inn i et skolesystem, men heller et tilrettelagt dagtilbud hvor barnets mestring og behov hele tiden er det viktigste. Der kan man legge vekk matte og historie og heller jobbe med kommunikasjon og/eller adl-trening, trening for å mestre dagligdagse ferdigheter som for eksempel av- og påkledning, matlaging og personlig hygiene.
Samarbeid mellom skole og kommunenes helsetjenester er viktig og helt nødvendig for å gi disse barna et best mulig tilbud og en best mulig hverdag, tenker jeg.
Tverrfaglig fellesskap
Det er også viktig å tenke på fagmiljøet rundt disse barna. En lærer og fagarbeider er kanskje ikke nok for å ivareta behovene deres. Kanskje det trengs en vernepleier, sykepleier, hjelpepleier eller andre yrkesgrupper Da vil man også kunne bygge et stort tverrfaglig fellesskap fordi mange av barna har like utfordringer, behov og ønsker.
Den gruppen jeg ønsker å sette søkelys på, er de elevene som har såpass store hjelpebehov at de aldri vil kunne følge vanlig skolegang og pensum.
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com