OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Oslo kommune kjøper inn varer og tjenester for 26 milliarder kroner hvert eneste år. Det gjør hovedstaden attraktiv for arbeidslivskriminelle.

A-krimsentrene, som koordinerer innsats mellom Skatteetaten, Politi, Kemneren, Arbeidstilsynet, Nav og Toll, ser en ny trend der useriøse og kriminelle aktører i byggebransjen finner seg nye markeder. Granskerne har konkrete eksempler på at aktørene går over til barnevern og ungdomsarbeid, der kontrollen antas svakere og mengden offentlige penger er stor.

Fagbladet konfronterer Thorkildsen med a-krimsentrenes funn, mens hun deltar på presentasjon av den nye Oslo-modellen mot arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen. Hun er allerede godt kjent med funnene.

• Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme aktørene opp i barnevern og ungdomsarbeid

Ikke overrasket

– Vi er informert om det, og Oslo kommune har selv avslørt useriøse aktører på vei inn i helsesektoren, opplyser Inga Marte Thorkildsen.

Som byråd for eldre, helse og sosial tjenester i Oslo, er Thorkildsen øverste politisk ansvarlig for etatene som kjøper inn omsorgstjenester. Hun er ikke overrasket, men bekymret over utviklingen.

– Vi holder spesielt øye med uønskede aktører som framstår som ideelle virksomheter, sier hun, og viser til Fyrlykta som et eksempel - en tvilsom aktør innen barnevern, som VG avslørte nylig.

Ifølge Thorkildsen så var Oslo kommune godt informert om denne aktøren før forholdene ble kjent i media.

– Vi må være klar over dette, at arbeidslivskriminaliteten beveger seg til nye markeder og at disse aktørene ser på helsesektoren. Det er ikke tid for å være naive nå, sier Thorkildsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OSLOMODELLEN: Her er Inga Marte Thorkildsen i samtale med byggmester Åsmund Østvold under lanseringen av Oslomodellen nylig.

Håvard Sæbø

• Raymond Johansen: – Oslo skal gå i bresjen for et seriøst og anstendig arbeidsliv

Må vurdere anbud

Nylig var Thorkildsen med på lanseringa av den såkalte Oslo-modellen for anskaffelse av varer og tjenester. Dette er en ny modell som skal begrense handlingsrommet til useriøse og kriminelle aktører.

– Selv om Oslo-modellen er spesielt tilrettelagt for byggebransjen, så får den effekt også i vår sektor, sier hun, men framholder at det også må tas et valg i forhold til anbud eller egenregi.

– Vi må stille oss spørsmålet; hvor mye ressurser vi skal bruke på kontroller, versus å utføre tjenestene selv? Med flere tjenester på anbud får vi mer byråkrati, mer tilsyn og kontroll, mer detaljstyring og mindre fleksibilitet, sier hun.

Interessante småkommuner

De store kommunene med årlige milliardinnkjøp, er som honningkrukker for alle typer aktører, men det betyr ikke at småkommuner er uinteressante.

Arve Varden er rådmann i Høyanger kommune, en kommune i Sogn og Fjordane med 4200 innbyggere.

– Vi får tilbud fra både store nasjonale og internasjonale selskaper på anbudsutlysninger. I tillegg blir vi nærmest bombardert med tilbud fra ulike typer vikarbyråer, forteller Varden, men understreker at han ikke har forutsetning for å mistenke noen tilbydere for å være useriøse.

– Det er gode innkjøpsprosesser også i de små kommunene, sier Varden.

• Avdekket grov arbeidskriminalitet

• 17 metoder de kriminelle bruker for å unngå skatt, utnytte arbeidere og snylte på velferdsordninger

Slik opererer arbeidslivskriminelle:

Kamuflerte ansettelser:

Hver arbeidstaker er sitt eget enkeltpersonforetak, ofte ved at arbeidstaker har signert papirer uten å kjenne innholdet. Arbeidsgiver kan omgå regler, allmenngjorte tariffer og lønnsnivå, feriepenger og forskuddstrekk.

Delvis hvitt:

Leverandører kombinerer reell virksomhet med fiktive kostnader og skjulte inntekter, der deler av inntekt fra oppdraget rapporteres normalt. Risikoen for å bli oppdaget reduseres, og bevissituasjonen blir vanskeligere.

Falske fradrag:

Fiktive fakturaer for å muliggjøre urettmessige fradrag for kostnader og inngående merverdiavgift.

Fiktive ansettelser:

Fiktive enkeltpersonforetak for å sikre seg selv og andre grunnlag for opphold i Norge, og fiktive ansettelsesforhold og bevisst forhøyede lønnsinnberetninger for å heve stønad på falsk grunnlag.

Pay-back:

Kamuflert sosial dumping med såkalte «pay-back»-kontrakter. Bedriften har arbeidskontrakter der den ansatte lønnes formelt etter tariff, men hvor deler av lønnen tilbakebetales i hjemlandet.

Konkursryttere:

Aktører som fortløpende oppretter enkeltpersonforetak eller foretak med delt ansvar når en virksomhet går konkurs. Risikoen for at private midler blir tatt er liten dersom de ikke eier noe i Norge. Virksomhetene eksisterer i kort tid, og gjør sanksjoner vanskelig.

Stråmenn som forsvinner:

Konkurskriminalitet, der stråmenn som tilsynelatende er ansvarlige for virksomheten, viser seg vanskelig å finne i nåtid. De framkommer verken i registrene eller på arbeidsplassene. Når det kommer krav fra myndighetene eller annen oppfølging fra etatene, begjæres virksomheten konkurs. Nytt selskap dukker opp med ny stråmann som formelt ansvarlig.

Nav-svindler:

Arbeidstakere registrert med dagpengeutbetaling hos Nav, arbeider svart. Kriminelle aktører bruker forskjellige arbeidsmarkedstiltak eller fiktive lønnsutbetalinger som gir et falskt stønadsnivå.

Utbetalingsselskaper:

Et selskap som er underentreprenør til annen hoved- eller underentreprenør, leier tilsynelatende inn arbeidskraft fra nok en underentreprenør som opptrer som et utbetalingsselskap. Falske fakturaer går mellom selskapene mens de ansatte betales kontant og svart.